Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

STUDIE PÅ NYREKREFT: Også ti norske pasienter har vært med i studien som overlege og urolog Christian Beisland har vært hovedutprøver på.

STUDIE PÅ NYREKREFT: Også ti norske pasienter har vært med i studien som overlege og urolog Christian Beisland har vært hovedutprøver på. Foto: Anne Grete Storvik

Forsker om nyrekreftstudie: – Vil bli massivt diskutert

Norsk hovedutprøver, Christian Beisland, mener studien på pasienter med avansert nyrekreft vil bli gjenstand for mye diskusjon.

Annons:

En randomisert fase 3-studie konkluderer med at mange pasienter med avansert nyrekreft ikke trenger å få fjernet nyren. Overlevelsen blir ikke dårligere. 

Norske pasienter med i studien
Studien, kalt CARMENA; er løftet som en av fire studier som blir gitt stor oppmerksomhet på årets kongress.

Søndag kveld amerikansk tid ble den også publisert i New England journal of Medicine.

Median overlevelse for den gruppen av pasienter i studien som fikk kun sunitinib, som er en målrettet terapi, var på 18,4 måneder, sammenlignet med 13,9 hos dem som først fikk kirurgi etterfulgt av behandling med sunitinib.

Sistnevnte behandling er den som er standard i dag.

Onkologene Arne S. Berg (t.v) og Torgrim Tandstad følger fremleggelsen av studien i Chicago søndag kveld.
Foto: Anne Grete Storvik

– Denne forskjellen i median overlevelse er ikke statistisk sikker, sier urolog og avdelingssjef ved Haukeland universitetssjukehus, Christian Beisland.

Ti norske pasienter har vært med i studien, som hovedsakelig er fransk, og i Norge er det Beisland som har vært norsk hovedutprøver.

– Vanskelig å gjennomføre
Sammen med de øvrige studieforfatterne skal han legge frem studien i hovedsesjonen søndag ettermiddag, amerikansk tid.

– Vi startet studien i 2010, og inkluderte den første pasienten i Norge i 2011. Det har vært en vanskelig og tung studie å gjennomføre, sier han.

– Det å randomisere til kirurgi eller ikke, er alltid vanskelig: Både fordi noen pasienter ønsker å unngå kirurgi og noen vil alltid ønske det. Studien er dessuten planlagt i en annen tid,  vi har fått nye medikamenter og studien må derfor tolkes deretter.

– Det som er sikkert, er at studien vil bli massivt diskutert, sier Beisland til Dagens Medisin da vi møter ham søndag formiddag.

– Resultatet med at det ikke er noen forskjell på de to gruppene, må tolkes med forsiktighet. Det som imidlertid er sikkert, er at rollen til det multidisiplinære teamet, nå blir enda viktigere.

Må vurdere kirurgi nøye
Selv om studien ifølge Beisland ikke endrer behandlingspraksis, vil den endre hvordan man må tenke rundt behandlingen av disse pasientene:

– Dette vil gjelde de 150-200 nye nyrekreftpasientene som diagnostiseres med metastaserende nyrekreft hvert år, hvor man bør være mer forsiktig med å «rushe» inn i kirurgi.

–  Man behøver ikke å begynne med kirurgi før man har fått tenkt seg om, sier Beisland.

– Svarer på viktig problemstilling 

Onkologene Arne S. Berg og Torgrim Tandstad, som har vært spente på resultatet av denne studien, peker på at det i mange år har hersket usikkerhet rundt studiens tema, og at den representerer en avklaring.

– Studien svarer på et veldig viktig klinisk problemstilling som vi har lurt på i mange år, sier de to, som peker på at mange av pasientene i studien er blant de dårligste pasientene.

– Blant den gruppen, med alvorlig syke nyrekreftpasienter som har kort forventet levetid, så er det da klart at det å fjerne nyren før man startet systemisk behandling ikke har noe for seg, og i verste fall kan forverre prognosen, sier Berg.

– Dette fordi man enten utsetter oppstart med systemisk behandling - eller at de blir for dårlige i de ukene som går etter at nyren er fjernet slik at medikamentell behandling ikke blir startet, sier han.

– Problemet med studien er at den ikke inkluderer pasienter med bedre prognose. Disse er de pasientene som idag oftest opereres før de starter systemisk behandling. Så det er problematisk om studien feiltolkes dithen at man ikke skal operere noen. Det er en stor gruppe pasienter som ikke er med - de med lite metastatisk volum - som sannsynligvis vil ha nytte av kirurgi. Men det vet vi ikke, for vi har ikke data på denne gruppen i dag,  sier Torgrim Tandstad. 

Han sier han har hatt stor tro på kirurgi:

– Jeg har alltid anbefalt det dersom det ikke har ført til utsettelse av systemisk behandling. Men nå er det avklart at denne gruppen pasienter som vi har lurt på, skal få medisinsk behandling.

  • Hovedstudien  er finansiert av French Governmental Grants for Clinical research. I Norge er studien støtte av Norsk institutt for urologi.

 

Christian Beisland opplyser at han tidligere har mottatt honorar for å holde foredrag for Pfizer.
Arne Berg og Torgrim Tandstad oppgir å ikke ha noen interessekonflikt knyttet til denne saken.

 

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

SAMHANDLING MELLOM FASTLEGER OG SYKEHUS

– Vi trenger et «utskrivingspoliti»3

Pasientforening saksøker staten

Derfor stoppet de ny Spinraza-vurdering3

Nye retningslinjer for svangerskapsomsorg

Gravide skal få komme raskere til første time2