Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

AUTOMATISK UTBETALING: - Refusjonssystemet er basert på tillit, der utbetalinger skjer automatisk når kravene er sendt inn, sier direktør Tove Lund i Helfo kontroll. Det er Helfo som administrerer refusjonssystemet i Norge.

AUTOMATISK UTBETALING: - Refusjonssystemet er basert på tillit, der utbetalinger skjer automatisk når kravene er sendt inn, sier direktør Tove Lund i Helfo kontroll. Det er Helfo som administrerer refusjonssystemet i Norge. Foto: Helfo

Helfo: – Takstsystemet er basert på tillit

I løpet av de siste tre årene er Vestre Viken HF det eneste sykehuset i Norge som har blitt kontrollert av Helfo med tanke på patologitakster.

Annons:

Flere av styremedlemmene i Vestre Viken HF stilte spørsmål ved Helfos kontrollregimer, etter at en granskingsrapport fra PwC konkluderte med at det bevisst er brukt feil takster ved Avdeling for patologi ved sykehuset i Drammen.

Les mer: Tillitsvalgt om Vestre Viken-saken: Må ha systemperspektiv

 Rapporten, som ble lagt frem mandag denne uken på helseforetakets styremøte, anslår at det siden 2002 kan ha blitt utbetalt urettmessige refusjoner til sykehuset på nær 18 millioner kroner.

Helfo anmeldte i fjor Vestre Viken HF for grovt bedrageri. Politiet etterforsker fortsatt saken, men har henlagt saken mot avdelingslederen, som var siktet i samme sak. 

 –Tillitsbasert
Direktør for Helfo kontroll, Tove Lund, sier til Dagens Medisin at det i løpet av de siste tre årene, kun er Vestre Viken HF som har blitt kontrollert med tanke på patologitakster.

 Lund svarer videre følgende på spørsmål om hvilket kontrollregime Helfo har, og hvorfor de ikke oppdaget den uriktige takstbruken tidligere:

– Refusjonssystemet som Helfo administrerer, er et tillitsbasert system, der utbetalinger skjer automatisk når kravene er sendt inn. Systemet bygger på at Helfo har tillit til at helseaktørene følger regelverket og fremsetter korrekte krav, og oppsøker råd og veiledning dersom de er usikre.

 Hun viser videre til at helseaktørene som sender refusjonskrav til Helfo, selv har ansvar for at kravene som sendes er korrekte og fullstendige, og at de er forpliktet til å sette seg inn i gjeldende forskrifter og følge reglene.  

– Systemet avdekker ikke alle feil
– Når kravene behandles i Helfos oppgjørssystem, blir helseaktørs refusjonsrett kontrollert. Deretter kontrolleres samtlige regninger mot automatiske regler før utbetaling. Typiske kontroller er duplikatkontroller, takstkombinasjoner og foreldelse, sier hun.

– Oppgjørssystemet avdekker ikke alle feil, og Helfo gjennomfører derfor også etterkontroller av refusjonen vi har utbetalt.

Hun peker også på at Helsedirektoratet utarbeider faglige innspill på kontrollområdet som Helfo benytter i forbindelse med sin virksomhetsplanlegging hvert år.

– Her gir Helsedirektoratet overordnede strategiske føringer og beslutter overordnet prioritering, og gir mål om hvilke fagområder som er prioritert for målrettet virkemiddelbruk det aktuelle året.   

– Kontrollerer kun prioriterte områder
– Helfo foretar etterkontroller og analysetiltak på de prioriterte områdene. For refusjonsområder som ikke er prioriterte, planlegges det ikke for etterkontroller, men det gjøres en overordnet overvåking for å identifisere risikoområder. Det kan også bli aktuelt med etterkontroller på områder som ikke er prioriterte dersom Helfo i løpet av året skulle bli gjort oppmerksom på forhold som peker på feil i refusjonsutbetalinger.

– Vi gjennomfører analyser for å få oversikt over de ulike refusjonsområdene, og for å oppdage risiko.  Etterkontrollene gjøres der det er størst risiko for feil i kravene.  Når Helfo gjennomfører risikobaserte kontroller, kontrolleres helseaktørenes allerede innsendte krav. Vi publiserer egne analyse- og kontrollrapporter på nettsiden vår.

 

 

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 7 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Lege 01.03.2018 23.28.04

    Det noen burde se på er den totale mangel på satsning på patologitjenesten generelt. Premissleverandør for nesten alle kreftdiagnoser. Man sliter i dag med utdatert utstyr, for få patologer, for få bioingeniører SAMTIDIG som antall prøver og kravet til hva som må gjøres med den enkelte prøve øker og hvor tilgang til ulike kreftbehandlinger er tuftet på undersøkelser patologene må gjøre. Dagens takstsystem er helt utdatert og finansierer ikke det det koster å behandle og diagnostisere en prøve. Dette har vært flagget over år, men ingen tar tak i utfordringene med lange svartider som resultat- som går utover pasientene og helsevesenet med en merkostnad som nok overskrider det det vil koste å oppgradere patologiavdelingene (lengre liggetider, forsinket igangsettelse av behandling osv.). Når takket du din patolog sist for gode patologisvar som gjør at pasientene dine kan få riktig behandling? Når sloss du sist for patologene på sykehuset? De er gull verdt. Ta vare på dem.

  • Diagnostikk 02.03.2018 10.35.32

    Til Lege, det er mye riktig i det du skriver. Jeg jobber selv innenfor det parakliniske fagfeltet og kan et og annet om dette. De parakliniske fagene (pato, mikro, med.bio etc.) har alltid kommet i skyggen for de kliniske fagfeltene. Dette gjenspeiler seg både i rekrutering, lønnsutvikling og fagutviklingen. Det er nok lettere å øke lønnen til en kirurg enn en patolog med gebrokken norsk. Dette har også sammenheng med hva sykehusene ønsker å prioritere ved utvikling. Les bare hdir. sin nylig utgitte rapport om legespes. i spes.helsetj. Imidlertid mener jeg at man også har seg selv å takk. Bla. har fagutviklingen stått på stedet hvil i mange ti-år (dette gjelder ikke bare for patologi), det er nokså liten forskningsaktivitet i feltene (foruten noen univ. sykehus), og arbeidsoppgavene er statiske og meget prosedyre og rutinepreget. Men det må ikke være slik! Man kan si mye om takstsystemet, men det er viktig å merke seg at HELFO alene ikke dikterer tolkningen takseringen.

  • Tilitt 01.03.2018 16.18.48

    Tilit er bra men kontroll er best .

  • Ikke godt nok 01.03.2018 13.10.15

    Helfos egne kontrollsystemer hva gjelder dette er ikke gode nok. Det viser denne saken med all mulig tydelighet. Her må det endringer til. I tillegg må sentrale myndigheter (legeforening. patologforening, Helsedirektorat, Helfo etc) sette seg ned og røske opp i takstsystemet og sammen komme frem til hvordan dette skal tolkes og praktiseres likt på alle patologiavdelinger i hele Norge. Her trenges en god gammeldags oppvask.

  • patolog 01.03.2018 12.40.35

    Så egentlig er det godt mulig at også andre patologiavd bruker samme takst som i Drammen? Helfo har ingen tanker rundt forskjeller i kodepraksis etc? Patologiavdelingene selv har jo ikke oversikt/tilgang til informasjon om andre avdelingers kodepraksis (slik helfo har).

Nyheter fra startsiden

NORSK UNDERSØKELSE BLANT FORSKERE

Medisinere strengest på forskningsetikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!