Hva er seksuell trakassering?

JOBB-KOMMENTAREN: Frode Solberg, sjefadvokat i Legeforeningen

#MEETO-KAMPANJEN har bidratt til at seksuell trakassering har blitt tatt mer på alvor enn tidligere. Det er avdekket at seksuell trakassering er et problem i nær sagt alle bransjer, også i helsesektoren. Seksuell trakassering, slik det beskrives i mediene, inneholder sakstyper som spenner fra uønsket oppmerksomhet til alvorlige straffbare handlinger.

Alle arbeidstakere har krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det følger av arbeidsmiljøloven § 4–1. Her oppstilles det også krav om psykisk helse skal ivaretas. Det betyr at selv verbale utsagn – for eksempel av seksuell karakter – kan være i strid med lovens krav. Det er utvilsomt at seksuell trakassering er forbudt.

VID DEFINISJON. Dette følger også av likestillings- og diskrimineringsloven § 13 tredje ledd: «Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom». Loven har altså en ganske vid definisjon på hva som kan være seksuell trakassering.

Det fremgår også at det kan være tilstrekkelig at en handling har en krenkende virkning. Det følger av forarbeidene til bestemmelsen at det i avgjørelsen av om noe er seksuell trakassering «… skal legges betydelig vekt på den subjektive opplevelsen til den som utsettes for ytringen eller handlingen». Hvordan den krenkede opplever det, er altså relevant i seg selv.

GJENTATTE HANDLINGER. På den annen side er det ikke alene avgjørende hvordan handlingen oppfattes av den krenkede. Det er altså ikke en ren subjektiv vurdering. En målestokk kan være hva en vanlig person vil oppleve som krenkende, og her er det også verdt å merke seg at det er relevant å ta i betraktning kjønnsforskjeller. Jeg vil anta at menn ofte vil ha en høyere terskel for å oppleve en handling som trakasserende enn kvinner.

Les også: Maktmisbruk og #metoo

Når det gjelder den nærmere vurderingen av hva som skal til for å falle inn under den juridiske definisjonen, fremgår det av forarbeidene: «Atferd som er plagsom og irriterende, men som ikke er av en viss alvorlighetsgrad, vil ikke anses som trakassering. Det er ofte tale om gjentatte eller vedvarende handlinger mv. som virker krenkende mv. Det er imidlertid ikke et krav om at den trakasserende atferden er gjentatt. Også enkeltstående ytringer eller ett enkelt tilfelle av uønsket atferd vil kunne rammes. I enkelttilfeller vil det imidlertid stilles krav om en mer kvalifisert alvorlighetsgrad».

ASYMMETRISKE MAKTFORHOLD. Når det gjelder enkelttilfeller som rammes av loven, kan det tenkes tilfeller med asymmetriske maktforhold, slik som at en leder eller veileder handler på en måte som virker krenkende.

Det skal foretas en helhetsvurdering av om det foreligger brudd på loven, hvor en rekke forhold av ulik karakter kan inngå. Det kan være seksuelt ladede blikk, seksuelt eksplisitte spørsmål, tilsendte bilder av seksuell karakter, berøring, kommentarer, ryktespredning om en persons seksuelle aktiviteter til alvorlige straffbare handlinger.

NÅR – OG HVOR? Tid og sted for handlingen kan også være relevant. Det kan tenkes at samme handling – i hvert fall hvis det dreier seg om handlinger som kan sies å være på den nedre del av skalaen av grovhet – vurderes strengere dersom den finner sted på kontoret i stedet for i baren.

Det er ikke et krav at den som utøver handlingen, har som mål å ha seksuelt samkvem med den krenkede.

Som utgangspunkt må den som utøver handlingen, gjøres klar over at den er uønsket, men i alvorlige saker kan ett tilfelle være nok.

HØY TERSKEL FOR Å VARSLE? Det vil ofte være vanskelig bevismessig å konstatere at det foreligger seksuell trakassering. Selv når det foreligger gode bevis, vegrer nok mange seg for å stå frem. Frykten for ubehageligheter i form av ulike former for gjengjeldelse er nok en av årsakene. Særlig i sykehusene hvor svært mange er midlertidige ansatte, er det ikke vanskelig å tenke seg at terskelen blir høy.

Det finnes få dommer som gjelder seksuell trakassering i arbeidsforhold. Mitt inntrykk er at enten ønsker den krenkede ingen oppmerksomhet rundt saken eller så forsøker partene å ordne opp i de klanderverdige forholdene internt. Noen er så alvorlige at de blir politianmeldt og eventuelt ender opp som straffesaker. Sivile saker er det således ikke mange av.

RETTSPRAKSIS. Et søk på Rettsdata gir kun ett treff på saker i Høyesterett (2002). I denne dommen var det tale om en professor som over en lengre periode – med ulike mellomrom over flere år – hadde fått anklager rettet mot seg om uønskede seksuelle tilnærmelser av ulik karakter. Blant annet dreide det seg om seksuell omgang på tjenestereise.

Universitetet fikk medhold i Høyesterett. Det ble vektlagt at han hadde fått advarsler.

Dommen er relativt gammel, og det er vel grunn til å tro at en arbeidsgiver som reagerer raskere etter de første varslene, også kan nå frem i domstolene. Tidene har endret seg.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 03/2018