Derfor stoler vi ikke på helsemyndighetene

Hvordan kan Helsedirektoratet få drive på med sin skammelige behandling av norske utenlandsstudenter? Det er en skandale at politikere ikke griper inn og stopper direktoratets maktmisbruk.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Tor-Arne M. Å. Haugland, uteksaminert fra ELTE-universitetet i 2017

HØSTEN 2016 FIKK samtlige uteksaminerte studenter fra ELTE-universitetet i Budapest avslag på søknad om lisens og autorisasjon som psykolog. Utdanningen ble over natten vurdert som ikke jevngod, og Helsedirektoratet har siden da vært urokkelig i sin sak. Dette til tross for at direktoratet i flere år har vurdert utdanningen ved ELTE som jevngod med norsk profesjonsutdanning.

Les også: Sterke profesjonsinteresser – og ingen motmakt

HÅNDTERINGEN. Nærmere to år senere er det fremdeles ingen løsning i sikte.

Jeg ble selv uteksaminert fra ELTE sommeren 2017, og 24. juli sendte jeg inn en håpefull søknad om lisens. Helsedirektoratet opplyste om en saksbehandlingstid på inntil fire måneder for utdanninger fra EU/EØS. Seks måneder og to skriftlige varsler om forlenget saksbehandling senere venter jeg fortsatt på svar. Henvendelser via epost blir stående ubesvart og vi møtes med stengte telefonlinjer og uprofesjonelle saksbehandlere.

I mai 2017 ble flere vitner til at Helsedirektoratet offentlig – via sin Facebook-side – antydet at direktoratet kom til å gi nye avslag til ELTE-psykologene. Skandalen ble ikke mindre alvorlig da ELTE-kritiske kommentarer fikk «likes» fra privatprofilene til saksbehandlere som er direkte involvert i ELTE-saken. Med over 600 ansatte og 1,5 millioner skattepenger brukt på PR-byrå bør Helsedirektoratet være godt rustet til å opptre profesjonelt og holde sine søkere oppdatert. Det er tross alt snart to år siden direktoratet endret praksis.

PARALLELLENE. Dessverre er ikke historien om ELTE-psykologene unik. I 2014 ble flere norske studenter med sykepleierutdanning fra Australia nektet godkjenning av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (tidligere SAK, nå Helsedirektoratet). På lik linje med ELTE-psykologene ble sykepleierne bedt om å ta hele utdanningen om igjen i Norge, og eventuelt søke fritak for fag.

Parallellene til min egen historie er nesten komiske, og jeg stiller meg undrende til hvordan Helsedirektoratet kan få drive på med sin skammelige behandling av norske utenlandsstudenter. Det er en skandale at politikerne ikke griper inn og setter en stopper for maktmisbruket som direktoratet praktiserer.

Les også: Et toårig maktovergrep fra norsk helsebyråkrati

KONKLUSJONENE. I likhet med sykepleierne er en rekke andre godkjenningsmuligheter åpne flere steder i Europa. For eksempel godkjenner danske myndigheter psykologutdanningen fra Ungarn, og har i flere vedtak vurdert den som jevngod med den danske kandidatutdanningen. Styrelsen for Forskning og Uddannelse skriver i et vedtak: «Studienævnet vurderer din utenlandske uddannelse som ækvivalent til en dansk cand.psych. uddanelse», og «Vi anerkender dine erhvervsmæssige kvalifikationer som psykolog».

I Norge kom Helsedirektoratet til en litt annen konklusjon i 2016: «Etter Helsedirektoratets vurdering foreligger det vesentlige avvik i din utdanning sammenlignet med tilsvarende norsk utdanning». Samtidig deler Helsedirektoratet ut psykologlisenser til studenter med dansk utdanning, men ikke ELTE-utdannede, til tross for at Danmark har anerkjent utdanningene som jevngode.

Les også: Er jeg psykolog, eller ikke?

FORKLARINGSPROBLEMET. En annen saksbehandlings-parallell til samme sak er Helsedirektoratets manglende evne til å begrunne påståtte konkrete mangler ved utdanningene. Når man ber om å få opplyst spesifikke detaljer i faglige vurderinger, nektes man innsyn.

Direktoratet har gjentatte ganger påstått at alle søknader får individuell vurdering. Dette er feil. Direktoratet har kun vurdert en håndfull studenters utdanning og baserer dermed sine såkalt «individuelle» vurderinger på et fåtall tilfeldige studenter. Flere av ELTE-psykologene har ulike bachelorgrader fra ulike land, ulike fagkombinasjoner og ulikt omfang av praksis. Mange studenter som ble uteksaminert i 2017, har også ekstra tilleggsfag, opprettet i kjølvannet av praksisendringen til Helsedirektoratet, i et desperat forsøk på å møte påståtte mangler i utdanningen. Etter snart to år med tåkeprat, er det nærliggende å anta at dette er oppspinn fra direktoratets side.

PARADOKSET. Saksbehandlingen som Helsedirektoratet til nå har brukt to år på å begrunne, har danske myndigheter klart på fire måneder. Danmark gir alle søkere en grundig og individuell vurdering. I vedtakene konkretiseres det tydelig hvordan kompenserende tiltak eventuelt gjennomføres, mens begrunnelsene fra Norge fremstår som hemmelige og diffuse.

I teorien kan jeg derfor flytte til Danmark, få jobb som psykolog, jobbe der i to år under veiledning (dansk krav for autorisasjon), og få dansk autorisasjon. Dette gir meg automatisk rettigheter til norsk autorisasjon som psykolog. Det virker fullstendig ulogisk for meg at jeg skal flytte til Danmark, bli kjent med det danske helsesystemet, for så å gå inn i det norske helsesystemet? Da er plutselig utdanningen min, som ikke var vurdert jevngod av Helsedirektoratet, jevngod likevel.

TILLITEN. På Dagsnytt 18 torsdag den 18. januar glimret helseministeren med sitt fravær og sendte statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) for å tale sin sak. Under debatten stilte Erlandsen seg svært undrende til ELTE-psykologenes manglende tillit til norske helsemyndigheter og de såkalte grundige faglige vurderingene som er gjort.

Grunnen er at Helsedirektoratet gjentatte ganger har endret spillereglene: Helseministeren lar saken bli liggende på bordet, og begrunnelsen for avslag har endret seg flere ganger, tilsynelatende etter hvor vinden blåser.

LIKEGYLDIGHETEN. Helseministeren og politikerne har sviktet fatalt i å finne løsningen for et økende antall ELTE-psykologer, og de virker fullstendig uinteressert i å løfte en eneste finger for en rettferdig saksbehandling for utenlandsstudentene.

Les også: – Du er ansvarlig og må ta grep nå, Bent Høie!

Etter sykepleiersaken i 2014 påsto Erlandsen at regjeringen skulle rydde opp i autorisasjonsprosedyrene, og gjøre systemet mer forutsigbart og bedre for fremtidige søkere. Forutsigbarheten forblir imidlertid fullstendig fraværende, og min tillit til Helsedirektoratet og norske myndigheter er ikke-eksisterende.

Jeg venter fortsatt på svar på min søknad om lisens som psykolog. Om vurderingen blir foretatt på et individuelt grunnlag, er usikkert. Det som heldigvis er sikkert, er at det er deilig å være norsk i Danmark.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS