Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Helsedirektoratet anser det som problematisk å utsette en beslutning om nasjonal innføring av screening, og har bestemt å innføre dette fra 2019.

Helsedirektoratet anser det som problematisk å utsette en beslutning om nasjonal innføring av screening, og har bestemt å innføre dette fra 2019.

Innfører HPV-testing av alle kvinner mellom 34 og 69 år

Helsemyndighetene innfører nasjonal screening med HPV-test før planen.

Annons:

Fra 2019 innføres det nasjonal screening med HPV-test for alle kvinner mellom 34 og 69 år.

Det forteller Helsedirektoratets Trude Andreassen, som leder styringsgruppen for Livmorhalsprogrammet, til Dagens Medisin.

Testingen skal implementeres gradvis frem til år 2022.

– Den lange implementeringsperioden har vi for å sikre at metoden innføres trygt og kontrollert, sier Andreassen.

Et pilotprosjekt med bruk av HPV-test i primærscreening for kvinner i alderen 34-69 år startet i 2015.

– Problematisk å utsette
Piloten er evaluert av Kreftregisteret på gitte kortids-endepunkter og viser det man håpet, ifølge Andreassen.

Helsedirektoratet anser det nå som problematisk å utsette en beslutning om nasjonal innføring av screening til planlagt tid, som var i 2019. Da skulle prosjektet egentlig evalueres.

– Det som er gjort til nå har avdekket at HPV-test i primærscreening har fått resultatene vi forventet og vi har nå besluttet nasjonal utrulling. Det er ikke riktig å utsette denne beslutningen når vi vet at den nye metoden er bedre enn den gamle og tilbudet ikke gis alle, sier Andreassen til Dagens Medisin.

14 millioner i året
I pilotprosjektet, som gikk i fire fylker, ble det tatt HPV-test hos halvparten av kvinnene og celleprøver hos den andre halvparten .

– Piloten har vist at denne randomiseringen har vært nyttig for å opprettholde den gode kvaliteten i laboratoriene, hos prøvetakende leger og i Kreftregisteret.

– Hva vil dette koste?

– For det første vil dette gi store besparelser, noe som hovedsakelig skyldes at screeningintervallet økes fra tre til fem år. De årlige statlige besparelsene er beregnet til14 millioner kroner, sier Andreassen.

Innføringen av prosjektet har vært omstridt i fagmiljøet, og ble blant annet tatt opp i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse og omsorgstjenesten i 2013.

Mens Helsedirektoratet mente at prosjektet skulle defineres som kvalitetssikring, var flere uenig og sa at implementeringen skulle vært definert som forskning, fordi de opplevde at hovedmålet med prosjektet var å innhente ny kunnskap.

REK-vurdert
Andreassen viser til at REK (regional etisk komité) har vurdert dette i en såkalt fremleggingsvurdering, og det ble besluttet at dette var for kvalitetssikring å regne, ikke forskning.

– Så dette ble avklart før prosjektet ble innført i fylkene, sier hun.

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlegeoppgjøret

– Useriøst av Høie

Brudd i forhandlingene om normaltariffen

KS oppfordrer kommunene til dialog med fastlegene2

Seksuelle minoriteter

WHO friskmelder fetisjister

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!