Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde
VIL HA FOLKEHELSE-LØFT: Anne Lise Ryel i Kreftforeningen, Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet, Mari Larsen i LHL og Lisbeth Rugtvedt i Nasjonalforeningen for folkehelse. Foto: Vidar Sandnes

Krever økt satsing på forebygging

Pasientorganisasjoner mener regjeringen har gjort for lite på folkehelse, og etterlyser innsats mot sosiale helseforskjeller.

Publisert: 2017-09-27 — 14.00
Denne artikkelen er over tre år gammel.

– Folkehelse har ikke vært tilstrekkelig prioritert av regjeringen, fastslår Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.

Hun får støtte av generalsekretær Bjørn Allgot i Diabetesforbundet.

– Vi har hatt fire år med at «folk har ansvar for seg selv» og lite systemtiltak. Vi trenger et helt annet trøkk fremover, sier Allgot.

Langt unna 2017-målene
Pasientorganisasjonene har, på oppdrag fra Dagens Medisin, vurdert hvor langt myndighetene har kommet i å nå målene i NCD-strategien. Dette er en plan for forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av de fire ikke-smittsomme folkesykdommene; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft.

Gjennomgangen viser at myndighetene er langt unna å målene for 2017. Ifølge pasientorganisasjonene kan bare 21 av 69 tiltak betraktes som oppnådd, mens 23 tiltak ikke er oppnådd. Resten får status som «delvis oppnådd», og flere av tiltakene er vanskelig å måle.

Les også: Under halvparten av sykdomstiltakene er gjennomført

Ser økende helseforskjeller
Lisbeth Rugtvedt, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelse, er bekymret for at manglende satsing på forebygging fører til økte sosiale forskjeller.  

– Mye av forebyggingsdebatten og spørsmål om livsstil er på et veldig individrettet spor, der fokuset er at den enkelte må skjerpe seg. En sikker konsekvens av dette er økende sosiale helseforskjeller, sier hun.

– På det overordnete plan går det bra blant annet fordi færre røyker, samtidig er det en utfordring at flere nå lever med sykdom, og bekymrer oss for de som faller utenfor, sier Rugtvedt.

Også Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) mener bekjempelse av sosial ulikhet må skje gjennom strukturelle samfunnsendringer.

– Forekomst og tidlig død som følge av hjerte- og karsykdom og i særlig grad kols er nært forbundet med sosial ulikhet. Det forebyggende helsearbeidet må i langt større grad dreies mot universelle tiltak på samfunnets fellesarenaer slik som barnehage, skole og arbeidsliv, sier Mari Larsen, assisterende generalsekretær i LHL.

Reagerer på kutt i skolen
Pasientlederne nevner flere eksempler hvor de mener regjeringen har sviktet i folkehelse-satsingen:

– Regjeringen er mot gratis skolemat og har tatt gratis frukt fra elevene. De sier det er foreldrenes ansvar å sende med frukt, som er et uttrykk for individ-tekningen. Vi trenger et bredere perspektiv på hva som fremmer folks helse, og at dette er noe man må gjøre sammen. Her må helseministeren lede an, sier Rugtvedt i Nasjonalforeningen for folkehelse.

Bent Høie får skryt fra Anne Lise Ryel for å ha innført standardiserte røykpakker. Likevel mener hun at han må gjøre mer i kampen mot tobakk.

– Regjeringen har hatt fokus på at barn og ungdom ikke skal begynne å røyke, men mindre på de som røyker. De har blant annet kuttet Røyketelefonen, sier Ryel.

Hun er også kritisk til at den blåblå-regjeringen fjernet betjeningskravet på norske solarium, som skulle håndheve 18-årsgrensen.

Les også: Bent Høie mener kritikken er urimelig

Vil ha upopulære tiltak
Bjørnar Allgot mener upopulære tiltak er nødvendig i kampen mot NCD-sykdommene, og mener blant annet dagligvarebransjen har for stort spillerom i dag. Han etterlyser også mer fysisk aktivitet i skolen.

– Flere personer har disse ikke-smittsomme sykdommene i dag enn for fire år siden. Politikerne må tørre å være en motkultur, uten å være et moralpoliti. Når markedskreftene får bestemme, øker de sosiale forskjellene, sier han.

Ingen av pasientorganisasjonene tror at en egen «folkehelseminister» er løsningen, men har følgende oppfordring til helsemyndighetene:

– Nå har vi en «pause» før eldrebølgen tar oss. Da trenger vi en massiv innsats for å holde folk friske så lenge som mulig. Det må satses tyngre og mer systematisk, sier Rugtvedt.

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • tk 29.09.2017 17.16.01

    Det er jo ikke lett å få folk til å endre sine vaner. Innføring av frukt og grønt på skolen er selvsagt en god ting. Utfordringen er jo at norske helseråd ikke er så bra da vi har altfor høyt inntak av karbohydrater, med vår brød i matpakke kultur. Om man innfører "skolemåltid" så lenge dette ikke består av salater, så vinner man lite på folkehelsen. problemstillingen er at folk flest spiser for lite grønt og for mye annet. I sykehjemssektoren hvor man satser på Storkjøkken, så leveres det IKKE friske grønnsaker, men kun kokte. det serveres lite frukt. Så hvorfor tror man at "storkjøkken" som skal levere til skoler vil bli sunnere? Ferdigmat er et av problemet. Folks bevissthet om riktig kost er jo også mangelfull blant helsepersonell (de lærer lite om det).

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!