Bør SMILE-studien tillegges vekt?

Hvem skal ta ansvaret når barn og ungdom blir farlig feilbehandlet? Hvor er etikken i det å forske på og behandle syke barn med metoder der det er kjent at bivirkningene kan være svært skadelige?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Innlegg: Nina E. Steinkopf, ME-pasient

DAGENS MEDISIN HAR publisert tre artikler om SMILE-studien, den som skulle bekrefte at Lightning Process (LP), et mentalt treningsprogram, kunne kurere barn med ME. Les her, her og her.

LP er blant annet basert på nevrolingvistisk programmering, som av de fleste anses som pseudovitenskap. Studien er ledet av den omdiskuterte Esther Crawley, og det er blant annet satt spørsmålstegn ved etikken i å utsette barn for udokumenterte behandlingsmetoder med potensielt skadelige bivirkninger.

Lederen av Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME, Ingrid B. Helland, anser resultatene av studien som «veldig spennende», og det stilles spørsmål om metoden vil bli vurdert tatt inn som en del av behandlingen i det offentlige helsevesenet.

VITENSKAPELIG METODE. Spørsmålet bør heller være: Er dette en studie som det i det hele tatt bør tillegges vekt? Og hvilken pasientgruppe er det forsket på? Det er forsket på en liten gruppe pasienter som var mildt/moderat syke og de mye kritiserte NICE-retningslinjene er brukt som inklusjonskriterer.

NICE, som nå er under oppdatering, anbefaler utmattelse med tre måneders varighet før diagnosen kan settes, men utelukker ikke symptomer som angst eller depresjon. Studiedeltakerne er dermed ikke en heterogen gruppe, og det er usikkert om alle lider av ME. I Norge er det Canada-kriteriene som gjelder, og psykiske plager skal utelukkes før diagnosen kan stilles.

PREMISSENE. Videre bør det vurderes om det i det hele tatt kan forskes på LP. Det ligger i premissene for «prosessen»; deltakerne må på forhånd signere på at de ikke skal stille kritiske spørsmål ved metoden, de må fortelle seg selv og andre at de har blitt friske, selve teknikken går ut på «å slutte å gjøre sykdom», deltakerne lærer at de selv er ansvarlig for å ha ME, de velger selv å ha ME, men kan velge et liv uten ME hvis de vil. Etter endt kurs må deltakerne skrive under på en kontrakt på at de er friske.

Det er også kjent at de som ikke opplever bedring, blir beskyldt for å gjøre metoden feil eller å ikke være motivert nok.

Les også: Lightning Process mangler evidens

KONSEKVENSER OG ANSVAR. Helland anser det som «betryggende at bare én i LP-gruppen ble verre». Noen vil mene at dette alene er grunn nok til å stanse videre bruk av metoden på ME-pasienter. Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) rapporterer at metoden ikke er ufarlig, og det er kjent at en norsk 13-åring forsøkte å ta livet sitt etter LP-kurs.

Helland burde også sette spørsmålstegn ved at den fysiske funksjonen ble verre hos ni av de andre deltakerne. Hva slags behandling har de fått?

Mange barn og unge som har vært til ME-utredning ved Rikshospitalets barneavdeling, rapporterer at de har blitt sykere som en direkte konsekvens av oppholdet.

Hvem skal ta ansvaret når barn og ungdom blir farlig feilbehandlet? Hvor er etikken i det å forske på og behandle syke barn med metoder der det er kjent at bivirkningene kan være svært skadelige?

PRIMUS NON NOCERE. Ved å vurdere Lightning Process som behandling, reduseres ME-pasienters lidelser til et spørsmål om viljestyrke.

Forskning med psykosomatisk tilnærming har fått brorparten av forskningsmidlene, og behandling med kognitiv terapi og gradert trening har vært forsøkt de siste 30 år uten nevneverdige resultater.

Hvorfor stilles det ikke like strenge krav til vitenskapelig metode og evidens på forskning på ME-pasienter som for andre pasientgrupper? Hvis man skal finne kurativ behandling, må det nødvendigvis forskes på rett pasientgruppe med rette diagnosekriterier, og et minstekrav til forskningen må være at man har objektive og etterprøvbare utfall.

Les også: Hvordan kan vi bruke PACE-studien?

UAKSEPTABELT. Det er uakseptabelt at Kompetansetjenestens leder omfavner SMILE-studien og anser den som «veldig spennende». Det er på tide at Kompetansetjenesten, som skal formidle kunnskap om ME, også vier oppmerksomhet til den norske multisenter-, dobbeltblindede og placebokontrollerte fase 3-studien på Rituximab, og andre studier der biologiske funn er gjort på ME-pasienter, som for eksempel endret tarmflora og forstyrrelser i metabolismen.

Les også: Haukeland-studier

Det er på tide å lytte til ME-foreningen og dens 4000 medlemmer, og til dem som har gjennomført Lightning Process under press fra leger og Nav, og blitt sykere og beskyldt for å mangle motivasjon og innsatsvilje – for så å bli fratatt sine rettigheter og i verste fall bli overlatt til barnevernet.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS