BEKYMRET: Fylkesmann i Troms, Bård Magne Pedersen, sendte melding til Helse- og omsorgsdepartementet om sine bekymringer om meldekulturen ved UNN. Foto: Marius Fiskum

Derfor alarmerte Fylkesmannen departementsråden

Summen av en rekke ulike hendelser ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) fikk Fylkesmannen i Troms til å slå alarm direkte til departementsråden.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

– Universitetssykehuset har ikke kommet langt nok i å bedre meldekulturen, sier fylkeslege Svein Steinert.

– En rekke forhold
Som Dagens Medisin skrev fredag, har den mangeårige situasjonen ved UNN nå havnet på Helse- og omsorgsdepartementets toppledelses bord, etter at Fylkesmannen i Troms, Bård Magne Pedersen, rettet en bekymringsmelding om sykehuset.

Departementsråd Bjørn-Inge Larsen innkalte derfor i sommer til et møte der Helsetilsynet, Fylkesmannen og Helse-Nord var tilstede.
Tema for møtet var de langvarige problemene med konflikter, dårlige resultater på pasientsikkerhetsundersøkelser og dårlig meldekultur.
UNN-direktør Tor Ingerbigtsen er gjort kjent med uttalelsene i denne saken, og ønsker ikke å kommentere dem utover det han mandag uttaler til Dagens Medisin.

Fylkesmannen i Troms, opplyser til Dagens Medisin om at det er flere saker ved UNN som samlet sett gjør at de er bekymret for om befolkningen i Troms kan miste tilliten til universitetssykehuset:

ØNSKER FORBEDRING: – Vi ønsker at disse klagene skal bidra til å bedre sykehuset. Da må vi få til en bedre meldekultur og få større åpenhet i UNN for at sakene skal meldes inn, sier fylkeslege Svein Steinert ved Fylkesmannen i Troms. Foto: Marius Fiskum

– Bakgrunnen for bekymringsmeldingen er en rekke forskjellige forhold, som kan gå utover pasientbehandlingen og omdømmet til UNN. Som tilsynsmyndighet var det viktig for oss å rapportere inn det, sier Fylkesmann Bård Magne Pedersen.

Dette er Fylkesmannens bekymringer:
– Det har vært en mangeårig konflikt mellom sentrale leger på UNN. Konflikter som varer over år, vil kunne gå utover evne til å jobbe og tjenesten. Det har vært et økende konfliktnivå mellom legeforeningen og UNN, etter rapporten som helsetilsynet har levert, sier Pedersen.

– Vi har sett flere akutte uventede hendelser og svak læring av feil. Såkalte 3-3 a-meldinger i spesialisthelsetjenesteloven, som etter loven skal meldes, har ikke blitt meldt, sier han og viser til hendelsen i desember 2013.

UNN fikk som kjent nylig kraftig kritikk av Helsetilsynet for måten sykehuset håndterte situasjonen der en hardt skadet pasient døde etter kort tids behandling i akuttmottaket og på operasjonsstua på sykehuset i Tromsø, i 2013.

– Flere ganger omtales UNN sine tjenester negativt i pressen, det kan igjen skape usikkerhet i befolkningen. Dette kan igjen påvirke attraktiviteten til leger og andre dyktige medarbeidere til sykehuset.

Bryter fylkesmannens frister
Fylkesmannen viser også til at det har vært manglende oppfølging av pårørende og at Fylkesmannen har hatt problemer med å få svar fra sykehuset innen fastsatte frister.

– Vi har egentlig sett liten effekt av purringer, og oversendelse av saker til helsetilsynet. Det ser vi av departementets møtereferat, at enhver helseinstitusjon må forholde seg til, påpeker Pedersen.

Fylkeslege Svein Steinert, påpeker at problemene med å få informasjon ofte dreier seg om oppfølging av saker som angår akutte uventede hendelser, som i praksis ofte er dødsfall.

– Det er for mange tilfeller hvor de har vært nødt til å purre for å få svar. Dette forsinker behandlingstiden. Saksbehandlingen blir ikke bedre hvis UNN ikke gir informasjon til riktig tid.
– Det er viktig at vi får opplysninger så raskt som mulig. Alle involverte ønsker at dette skal behandles så raskt som mulig. Da kan også de som er påklaget legge saken bak seg, fremholder Steinert.

Omdømmeproblem
– Disse problemene samlet, og den gjentatte negative omtalen av UNN bekymrer oss. Vi ønsket at departementet skulle få førstehåndsinformasjon av hvordan vi ser på saken. Det er viktig at departementet sitter på korrekt informasjon, sier Pedersen.

Fylkesmannen viser til at de raskt fikk respons fra Helse- og omsorgsdepartementet da de tok kontakt.

Hva tror dere må til for at omdømmet skal bli bedre?

– For at UNN skal få et godt omdømme, så må man behandle all svikt med åpenhet. Når feil skjer, så tar man det innover seg og retter opp der hvor det er en svakhet i organisasjonen. Dette er eneste måte å bygge tillit på, sier Pedersen.

– Suksesshistoriene får ikke like stor overskrift i avisen som dårlige historier. Så omdømme bygges av det man leser og hører, sier Pedersen.

– Objektivt skårer UNN bra, i forhold til pasientbehandling. Dette drukner i den negative omtalen, legger fylkeslege Steinert til.

Departementsråd Bjørn-Inge Larsen påpeker i møtereferatet fra det omtalte møtet i sommer, at man med de kvalitetsindikatorer og målinger man bruker, ikke finner noen indikasjoner på at pasienter får dårlig behandling ved UNN.

Dersom UNN får mye dårlig omtale i pressen, så er det kanskje slik at det er et visst problem til stede?

– Det er det helt klart. Det er viktig at mediene belyser sakene. Vi ønsker at disse klagene skal bidra til å bedre sykehuset. Da må vi få til en bedre meldekultur og få større åpenhet i UNN for at sakene skal meldes inn. Arbeidet med å bedre meldekulturen har ikke kommet langt nok, selv om de har arbeidet med å forbedre det i løpet av det siste året, sier Steinert.

Onsdag denne uken skal Fylkesmannen møte kvalitetsutvalget ved UNN for å bedre meldekulturen og få til et bedre samarbeid. Steinert opplyser at de vurderer å begynne med regelmessige møter.

Powered by Labrador CMS