Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde
PEKER PÅ OPPFINNSOMHET: – Mange av juristene i departementet som får i oppdrag å holde prisene hemmelig, sitter og finner på grunner for hemmelighold, sier Mads Andenæs, jusprofessor ved Universitetet i Oslo. Foto: Per Corneliussen

Mener statsråden og statsansatte er under lobbypress for hemmelighold

Jusprofessor Mads Andenæs mener jurister i forvaltningen får i oppdrag å finne opp årsaker til å hemmeligholde anbudspriser.

Publisert: 2017-06-21 — 08.54
Denne artikkelen er over fire år gammel.

Nylig skrev Dagens Medisin om at anbudsprisene for innkjøpte kirurgitjenester ved Helse Sør-Øst (HSØ) er hemmeligholdt, både for offentligheten og avdelingsleder Ketil Eriksen ved Øyeavdelingen ved Oslo universitetssykehus (OUS). Eriksen uttalte at han sliter med å argumentere for å utvide det offentlige behandlingstilbudet dersom han ikke kan dokumentere at det offentlige sitter med den «desidert billigste løsningen».

Mads Andenæs, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO), stiller seg svært kritisk til at det ikke gis innsyn til en avdelingsleder ved ett av Norges største helseforetak. Han peker på at presset fra det private er stort mot ansatte i det offentlige.

– Når det var snakk om hemmelighold av prisene på legemidler, sa myndighetene at alle legene skulle få innsyn. Her får ikke engang overlegen, som er avdelingsleder, innsyn. Dette bryter mot prinsippet om at alle som skulle treffe beslutninger, skulle få innsyn, tordner Andenæs, som er professor ved Institutt for privatrett og har undervisningsansvaret ved UiO i blant annet selskapsrett, finansmarkedsrett og sammenlignende privatrett.


Hemmelighetsavtaler
Det hører med til historien at avdelingsleder Eriksen ved OUS kunne ha fått innsyn i prisene ved neste anbudsrunde, gjennom å delta i forarbeidsgruppen for neste anbud. Da måtte han imidlertid signere en inhabilitetserklæring. Eriksen ville ikke signere en slik erklæring – i frykt for at det kunne bli vanskelig ikke å fortelle om prisene i etterkant dersom de var urimelig høye. Det forstår Andenæs godt.

– Da hadde han satt seg ut av beslutningsprosessen. Alle som får innsyn etter en slik praksis, er i prinsippet ute av prosessen, hevder Andenæs.

Andenæs er ikke kjent med at det er vanlig å signere inhabilitetserklæringer ved andre bedrifter hvor det gjøres anbud. – Mitt inntrykk er at det finnes opp mye på dette området for å innføre helt nye nivåer av hemmelighold. Det er åpenbart at en slik avtale er for å beskytte private interesser, og å unndra offentlighet og kritikk.

FOR HEMMELIGHOLD: – LMI tok til orde for at enhetsprisene på legemidler skal være konfidensielle, for at legemiddelområdet skal harmoniseres med alle andre offentlige innkjøp til helsetjenesten, sier Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien. Foto: Per Corneliussen

– Mange av juristene i departementet som får i oppdrag å holde prisene hemmelig, sitter og finner på grunner for hemmelighold. Det fører til sub-optimale løsninger og tilrettelegger for misbruk av forskjellig slag.

Andenæs påpeker at manglende offentlighet åpner for usunne forhold, dårlig forvaltning av felleskapets interesser – og i verste fall korrupsjon.

– Har gått alt for lett
Rettsprofessoren mener at de som sitter i forvaltningen, påvirkes av sterke private aktører og konsulenter som ønsker økt hemmelighold.

– Ingen med ansvar i forvaltningen skal la seg overtale av kreftene som argumenterer for hemmelighold. Dette har sentrale beslutningstakere gjort, og det har gått alt for lett. Men det må ikke glemmes at det er sterk motstand blant klinikere, administratorer, og de fleste juristene som arbeider med dette i forvaltningen.

Andenæs opplever at hemmelighold av kirurgiprisene er sammenlignbart med det en har sett med legemiddelprisene. Han mener helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) har blitt drevet til beslutningen om å akseptere hemmelige priser og la Beslutningsforum bestemme om legemiddelpriser skal være offentlig.

– Her er det ikke slik at statsråden gjør det som helseforvaltningen eller dem som arbeider i sykehusene, har bedt om. Statsråden har gitt etter for lobbypress. Vi så dette med legemiddelprisene. Det var ikke støtte fra direktoratet, men det var enkelte stemmer i forvaltningen som ga etter for deler av den farmasøytiske industrien som ville ha hemmelighold. Da er det statsrådens oppgave å stå imot presset fra den farmasøytiske industrien.

Mener avtaler tolkes i etterkant
Dagens Medisin fikk avslått innsyn i prisene i kirurgianbudet av Helse Sør-Øst, som anser prisene som forretningshemmeligheter og at innsyn i totalpriser kan gi enhetspriser. Enhetspriser er ofte hemmeligholdt i offentliggjøring av anbudsresultater av konkurransehensyn. 

Dagens Medisin klaget saken til siste instans, som er Helse- og omsorgsdepartementet. HOD delte Helse Sør-Østs vurdering om at prisene må hemmeligholdes og oppfatter at prisene er taushetsbelagt – og enhetspriser.

Avdelingsleder Eriksen ved OUS har påpekt overfor Dagens Medisin at prisene inneholder medikamenter, lokalleie, lønnskostnader, materiell og så videre. Han har omtalt argumentasjonen om at dette er enhetspriser, som «spill med ord».

– Dette er et eksempel på at avtaler konstrueres og tolkes i ettertid. Jeg forstår overlegen godt. Dette er ikke en enhet, det er en konstruksjon for å oppnå et resultat, kommenterer rettsprofessor Andenæs.

Slik svarer departementet
Dagens Medisin har kontaktet Helse- og omsorgsdepartementet for å få svar på påstandene til Andenæs.

– Helse- og omsorgsdepartementet er klageinstans for avgjørelser fra de regionale helseforetakene om innsyn etter offentleglova. Vi vurderer hver enkelt klagesak konkret. I denne saken var det en klage fra Dagens Medisin som var gjenstand for vår vurdering. Vår avgjørelse går ikke inn på spørsmålet om leger generelt skal ha tilgang på prisene i den aktuelle avtalen. De momenter som talte for og imot at prisene var underlagt taushetsplikt, ble vurdert konkret og på bakgrunn av den rettspraksisen som er etablert, svarer departementsråd Bjørn-Inge Larsen.

– Ett av flere momenter var at det på avgjørelsestidspunktet var sannsynlig at en ny anbudskonkurranse tilknyttet fagområdet som avtalen gjaldt, ville bli lyst ut i løpet av 2017. Dagens Medisin har mulighet til å prøve departementets avgjørelse for domstolen eller klage den inn til Sivilombudsmannen, påpeker Larsen.

LMI viser til juss
– I februar bestemte RHF-direktørene at anbudspriser på legemidler ikke skal offentliggjøres. De bestemte dette på bakgrunn av en juridisk vurdering som sa at enhetspriser er forretningshemmeligheter. Eksperter i konkurranserett og offentlige anskaffelser har dermed trukket en annen konklusjon enn Andenæs. Konfidensialitet ved både offentlige og private innkjøp er vanlig praksis i Norge, og gjelder for eksempel når myndighetene inngår avtaler om kjøp av flyrutetjenester til offentlige ansatte eller når sykehus kjøper en røntgenmaskin, sier administrerende direktør Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien (LMI).

Hun viser også til Bent Høies tidligere uttalelse til Dagens Medisin: «Slik det er nå, vil ulempene knyttet til et særnorsk krav for åpenhet om priser på legemidler være vesentlig større enn fordelene».

– LMI tok til orde for at enhetsprisene på legemidler skal være konfidensielle, for at legemiddelområdet skal harmoniseres med alle andre offentlige innkjøp til helsetjenesten. På legemiddelområdet har Norge hatt en praksis som ikke har vært i henhold til gjeldende regelverk, sier Bekkemellem.

 

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!