VARSLER ØKT BEHOV: – Skal vi kunne gi et tilfredsstillende tilbud til akutt syke eldre, er det behov for økte sengeressurser, sier prosjektleder for Eldrehelseatlaset ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) Foto: Målfrid Bordvik

Forskere slår alarm: Behov for flere sykehussenger

De neste 20 årene dobles antall eldre, som gjør at behovet for akutte sengeplasser vil øke betraktelig.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Det kommer frem i rapporten «Eldrehelseatlas for Norge», som ble lagt frem torsdag. At økningen i antall eldre gir utfordringer for helsetjenesten er velkjent, men i denne rapporten har forskerne sett nærmere på hvilke deler av spesialisthelsetjenesten som rammes hardest.

Forskerne antar at belastningen blir særlig stor der eldre allerede bruker en stor del av totaltilbudet. Spesielt gjelder dette for akuttinnleggelser, ofte på grunn av hjertesvikt, lungebetennelse eller hoftebrudd.

– Når vi har undersøkt akuttinnleggelser av syke eldre finner vi liten variasjon mellom sykehusene. Dette sannsynliggjør at det er faglig enighet om at disse pasientene må inn i sykehuset. Våre analyser viser at dette er alvorlig syke pasienter med lang liggetid, som ofte blir reinnlagt og som har dårlig prognose, sier Lise Balteskard, prosjektleder for Eldrehelseatlaset ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE).

Les også: Store geografiske forskjeller i behandlingen av eldre

Mener KAD-senger ikke dekker behovet
Befolkningen som er 75 år og eldre forventes å dobles, fra 360.000 til 740.000, i årene frem mot 2040. En utfordring i fremtiden blir derfor å kunne stille opp med gode nok tjenester til de aller sykeste. Ved sykehusene pågår det en organisatorisk omlegging fra innleggelser til dagbehandling. Dette er mindre aktuelt for eldre med kompliserte sykdomsbilder og behov for tverrfaglig tilnærming, går det frem i rapporten.

VIL HA FLERE GERIATERE: Wenche Frogn Sellæg (79) var vært faglig redaktør for rapporten. Hun mener sykehusene må organisere annerledes, med blant annet flere geriatriske team, i fremtiden. Foto: Målfrid Bordvik

– Skal vi kunne gi et tilfredsstillende tilbud til akutt syke eldre, er det behov for økte sengeressurser. Sengeressurser betyr ikke bare en økning i antall senger, men også at det knyttes kompetanse til. Dette er multisyke pasienter, påpeker Balteskard.

Kommunale akuttsenger (KAD) vil bare i liten grad kunne brukes til disse pasientgruppene, ifølge forskerne.

– Når vi ser hvor syke disse pasientene er, er KAD-sengene neppe tilstrekkelig, sier Balteskard.

Les også: Forskere ser antydning til nedprioritering av eldre

– Må komme i gang med planleggingen
Den ventede økningen i antall eldre vil også føre til økt behov for prosedyrer som revaskularisering av blodkar til hjertet, innsetting av pacemaker og proteser i hofte- og kneledd samt kreftbehandling. Også injeksjonsbehandling i øyet, kirurgi for grå stær og høreapparat trekkes frem som områder hvor kapasiteten bør styrkes.

Forskerne har en klar melding til helsemyndighetene:

– Helseforetakene må komme i gang med den nødvendige planleggingen for å kunne møte eldrebølgen.

– Vi kan håpe at fremtidens eldre er friskere enn dagens eldre, eller at de blir sykere på et senere tidspunkt. Men at vi skal få en fremtidsbefolkning som er så mye friskere at dagens behov skal holde, er for optimistisk, sier Balteskard.

– Behov for geriatriske team
Wenche Frogn Sellæg har sittet i referansegruppen og vært faglig redaktør for rapporten. Sellæg er tidligere overlege i geriatri og sosialminister for Høyre. Hun er glad for at behovet for sengeplasser belyses, men påpeker samtidig en svakhet ved rapporten.

– Den typiske geriatriske pasienten kommer ikke frem i rapporten fordi man bare ser på enkeltdiagnoser. I realiteten har mange av de eldre flere sykdommer som må tas hånd om, samt funksjonssvikt og kanskje sosiale vansker i hjemmet. Når vi ser fremover må vi ikke bare bygge ut indremedisinske senger, men vi må ha tverrfaglige geriatriske tilbud. Det betyr at sykehusene må organiseres litt annerledes enn de gjør i dag, sier Sellæg.

– Forskning viser at det går bedre med akutt syke når de får en bred geriatrisk tilnærming fra starten av, påpeker geriateren, som nå er pensjonist.

Hun mener flere bør gjøre som Diakonhjemmet og St. Olavs Hospital, som har bygd ut sine geriatriske enheter.

Powered by Labrador CMS