MST er utviklet til bruk i sykehus

Det er godt kjent at underernæring er underdiagnostisert og underbehandlet og at dette truer pasientsikkerheten. Målet med Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring er nettopp som Saltøe skriver, at underernærte pasienter og pasienter i risiko identifiseres, kartlegges og får en målrettet ernæringsbehandling og -oppfølging, slik at underernæring eller konsekvenser av dette kan forebygges. Ingen skal måtte lide av ubehandlet underernæring. Retningslinjen omfatter ikke anbefalinger knyttet til risiko for feilernæring, slik som ensidig kosthold.

Tidligere ble det anbefalt flere validerte verktøy. Ulike verktøy var en barriere for risikovurdering, og bidro til at informasjon kunne glippe i overføring mellom tjenestenivå. Behov for standardisering var derfor sentralt i revisjonen i 2022. En litteraturgjennomgang viste at MST fanger opp risiko i like stor grad som de tidligere anbefalte verktøyene MUST, MNA og NRS 2002. MST ble opprinnelig utviklet for å vurdere risiko for underernæring i sykehus. MST er i tillegg validert til bruk for voksne og eldre uavhengig av diagnose og helsetjenestenivå. Basert på litteraturgjennomgang og standard prosess for retningslinjearbeid, besluttet arbeidsgruppen – som inkluderte personer fra både sykehus, kommuner og organisasjoner – å anbefale MST for alle voksne.

Ingen gullstandard-verktøy

Det finnes ingen gullstandard-verktøy for vurdering av risiko for underernæring, og ingen av de vanligst brukte verktøyene fanger opp alle pasienter som er i risiko. Derfor beskriver retningslinjen i hvilke tilfeller individuell vurdering skal gjennomføres, noe som oftest innebærer at pasienten må kartlegges nærmere. Kartleggingen omfatter de forholdene Saltøe etterlyser, som høyde og vekt, kroppsmasseindeks (KMI), matinntak og andre faktorer. Slik individuell vurdering gjelder for eksempel personer med væskeansamlinger (ascites) eller kritisk syke. Dette vil også gjelde pasienter der det foreligger etablert underernæring eller i situasjoner hvor det forventes (uønsket) vekttap.

Gode lokale rutiner for å fange opp tilfellene som krever individuell vurdering er derfor viktig. Rutiner for måling av vekt ved innkomst og registrering av vekthistorikk anbefales og bør inngå i slike.

Helsedirektoratet har jevnlig dialog med kompetanse- og fagmiljøer om erfaringer med MST og ernæringsarbeid i helsetjenesten. Sammen med Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring arbeider vi med å tydeliggjøre retningslinjen på temaer vi ser at kan bidra til usikkerhet. Vi tar med oss tilbakemeldingen fra Saltøe i vårt videre arbeid med dette.

Ingen oppgitte interessekonflikter