HENGER IGJEN: – Det kan stilles spørsmål om prioriteringen av yngre fremdeles henger noe igjen, særlig i enkelte opptaksområder, sier seniorforsker Olav Helge Førde ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE). Foto: Målfrid Bordvik Foto:

Har undersøkt om eldre nedprioriteres i helsevesenet

Forskere ser antydning til at eldre nedprioriteres for visse behandlingsformer.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Alder som eget kriterium har ikke vært brukt som grunnlag for prioritering i den norske helsetjenesten. Men i 2014 foreslo Prioriteringsutvalget, ledet av professor Ole Frithjof Norheim, at alder – målt i «helsetap gjennom livsløpet» skulle brukes som kriterium.

Dette utløste en heftig debatt siden mange dette var aldersdiskriminering -  og en ny arbeidsgruppe ble nedsatt. Stortinget sluttet seg senere til at alder ikke skal være et prioriteringskriterium i seg selv.

Dette var bakgrunnen for at forskere ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) ønsket å sammenligne helsetilbudet til yngre og eldre og se på hvordan dette forholdet varierer mellom helseforetakene.

Det kan stilles spørsmål om prioriteringen av yngre fremdeles henger noe igjen Olav Helge Førde, forsker

Les også: Fant store geografiske forskjeller i behandlingen av eldre

Eldre får mindre biologiske legemidler
Forskerne har sammenlignet behandlingsrater for aldersgruppen 75 år og eldre med tilsvarende behandlingsrater i aldersgruppen 50-74 år for fire ulike tjenester: revaskularisering, medikamentell behandling, strålebehandling og behandling med biologiske legemidler.

Analysene viser ikke en direkte nedprioritering av eldre, men forskerne fant likevel sammenhenger som de mener bør undersøkes nærmere.   

– Den mest påfallende sammenligningen av behandlingsrater for yngre og eldre pasienter fant vi for behandling med biologiske legemidler. Disse er svært dyre og strengt regulert innenfor separate budsjetter. Samtlige behandlingsområder behandler de eldste vesentlig mindre enn de yngre med disse legemidlene, sier Olav Helge Førde, seniorforsker ved SKDE.

Færre eldre får revaskularisering
De eldre mottar bare en tredjedel av disse medikamentene, sammenlignet med de yngre. Dette er behandling som kan gi betydelig bedring i pasientenes livskvalitet. Samtidig kan midlene ha alvorlige bivirkninger, særlig hos eldre, og dette kan forklare noe av forskjellen i behandlingsomfanget, ifølge forskerne.

– Men det kan heller ikke utelukkes at for disse kostbare og strengt regulerte legemidlene blir yngre pasienter prioritert, sier Førde.  

Også for inngrepet revaskularisering av blodkar til hjertet, oppdaget forskerne forskjeller mellom aldersgruppene.

– For revaskularisering i aldersgruppen 50-74 år finner vi en forbilledlig samvariasjon for hyppighet av hjerteinfarkt og hyppighet av revaskularisering, mens denne sammenhengen er helt borte for de over 75 år. Det er merkelig at Sørlandet ligger nederst på hyppighet av hjerteinfarkt, men på topp for revaskularisering, mens det er omvendt for Møre og Romsdal, sier Førde.

– Rart
Da revaskularisering med «bypass» ble introdusert i Norge på slutten av 1970-tallet var det en lav øvre aldergrense for slike operasjoner, men senere er det dokumentert at også de eldre har stor nytte av revaskularisering. Førde undrer seg over om det fortsatt opereres med en «aldersgrense» noen steder.

– Det kan stilles spørsmål om prioriteringen av yngre fremdeles henger noe igjen, særlig i enkelte opptaksområder. Det er rart når like mange i aldersgruppen over 75 år får hjerteinfarkt som i aldersgruppen 50-74 år, og tre ganger flere i den yngste gruppen får revaskularisering, sier han.  

Powered by Labrador CMS