Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

eHELSE-BIVIRKNINGER: – Alle nye eHelse-tiltak vil ha «bivirkninger», mener
fastlege Kjartan Olafsson.  Foto: Marius Simensen

eHELSE-BIVIRKNINGER: – Alle nye eHelse-tiltak vil ha «bivirkninger», mener fastlege Kjartan Olafsson. Foto: Marius Simensen

– Vi kan ikke lenger tenke høyt om alvorlige diagnoser i journaldokumenter

– Vi må akseptere å bruke mer tid på å rette notater og forklare det vi har skrevet. Men vi vinner en aktiv og myndiggjort pasient som bedre kan delta i sitt eget pasientforløp, og som kan være med å kvalitetssikre opplysningene, sier fastlege Kjartan Olafsson.

Annons:
“Undersøkelsen bekrefter at grunnfjellet vi må bygge fremtidens eHelse på er informasjonssikkerhet.”

- Kjartan Olafsson, fastlege ved Legegruppa SMS i Florø

Torsdag legges resultatene av norsk e-helsebarometer frem på DIPS-forum i Svolvær. Undersøkelsen viser blant annet at seks av ti i befolkningene og blant helsepersonell er bekymret for at digital pasientjournal som er tilgjengelig også for pasienter vil føre til av informasjon i journalen kommer på avveie eller misbrukes.

Les saken: Frykter pasientjournal-info havner på avveier

E-helsebarometer avdekket også at i underkant av hver tredje følte seg mer involvert i behandlingsopplegget ved å benytte seg av innsynsmuligheten, mens det for over seks av ti ikke hadde noen betydning.

Fagterminologi i journal
Helsepersonell er mer bekymret for om pasientene vil forstå fagterminologien i journalene enn folk flest er. Mens to av tre helsepersonell frykter at fagterminologien ikke vil være mulig for pasienter å forstå, er det bare en tredel av «pasientene» som mener det samme.

– Som leger må vi nok tenke oss mer om med hensyn til formuleringer og fremmedord. Vi kan ikke lenger tenke høyt om alvorlige diagnoser i journaldokumenter, hverken som «huskelapp» til oss selv eller i diskusjon med kolleger som deltar i utredningen, og vi må akseptere å bruke mer tid på å rette notater og forklare det vi har skrevet. Men vi vinner en aktiv og myndiggjort pasient som bedre kan delta i sitt eget pasientforløp, og som kan være med å kvalitetssikre opplysningene, sier fastlege Kjartan Olafsson til Dagens Medisin.

Han allmennmedisiner og fastlege ved Legegruppa SMS i Florø og tidligere leder av Legeforeningens IT-utvalg.

Olafsson tror pasientene må få større ansvar for å forvalte tilganger og en enkel mulighet for å følge med på hvem som har lest opplysningene deres.

– Da vil tryggheten øke. Nettstedet helsenorge.no kan være stedet hvor pasientene åpner og lukker tilganger – alt etter hvilken situasjon de er i – og hvor de kan se hvem som har vært inne i journalen.

Tilgjengelighet og integritet
Olafsson er klar på at konfidensialiteten må ivaretas for å kunne oppnå de store eHelse-nyvinningene som kan gjøre det lettere og bedre å være både pasient og helsepersonell.

– Undersøkelsen bekrefter at grunnfjellet vi må bygge fremtidens eHelse på er informasjonssikkerhet, og informasjonssikkerhet består ikke bare av konfidensialitet, men også tilgjengelighet og integritet.

Større eierskap
– Pasienten må være trygg på at informasjon ikke kommer på avveie, men også at nødvendig og korrekt informasjon er tilgjengelig når det trengs for å få god behandling. Pasientenes tilgang kan hjelpe oss med dette. Jeg er overbevist om at det alt i alt er en fordel at pasienter får større eierskap til sin egen helse og sine helseopplysninger. Da må de få tilgang til det som skrives om dem. Alle nye eHelse-tiltak, uansett hvor gode de er, vil ha «bivirkninger» og kunne endre roller som eksempelvis legerollen både på en ønsket og uønsket måte, sier Olafsson.

Han mener eHelse-utviklingen vil gi et bedre helsevesen, under visse forutsetninger.

– Dette forutsetter at befolkningens og helsepersonells bekymring for redusert konfidensialitet og andre «bivirkninger» tas på alvor gjennom dialog med brukerne og ved konstruksjon av sikre og enkle løsninger som det informeres godt om, sier Olafsson, som er styremedlem i Allmennlegeforeningen, sentralstyremedlem i Legeforeningen og visepresident i den europeiske allmennlegeforeningen, UEMO.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Vi har problemer med kommentarfeltet vårt. Opplever du at kommentaren din har forsvunnet, er det ikke fordi vi har slettet den, men en feil med indeksen på nettsiden. Vi jobber med å reparere løsningen så fort som mulig. OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Lege i Nord-Norge 08.06.2017 08.19.24

    Legenes arbeidsnotater er nå fritt tilgjengelig for pasientene de behandler. Og nå kommer anbefalingen at de formaliseres slik at de kan presenteres for pasientene på en god måte. Hvor er nå plassen for de reelle arbeidsnotatene? På håndskrevne ark på kontorpulten?

  • Anders Halling 09.06.2017 15.37.58

    Selvfølgelig forventer jeg som pasient å vite hva du har vurdert og utelukket som usannsynlig samt hvilke rutinemessige ting du har gjort. "Er vanlige rutiner/best practice fulgt" er en selvsagt kvalitetskontroll jeg som pasient ønsker å kunne verifisere. På en 20-minutters konsultasjon er det heller ikke rom for å nevne spesielt mye om hva man selv tror eller frykter, det er tegn/symptomer og hovedbekymring som gjelder også må jeg stole på at du fanger opp evt. bifunn eller uvanlige tilstander. I dag må jeg stole blindt på deg, jeg ønsker å kunne verifisere. Jeg har enorm tillitt til helsevesenet OG to nære familiemedlemmer som har lidd vesentlig helsetap fordi deres uvanlige tilstander ikke ble fanget opp fordi rutiner ikke ble fulgt. Trust but verify.

  • Doktern 12.06.2017 22.49.39

    Jeg tror du har misforstått hva tillit betyr Anders Halling. Eller er det newspeak du skriver?

  • Barney Brent 08.06.2017 09.58.06

    Hvorfor frykter du å dele dine tanker (arbeidsnotater) om den det gjelder med den det gjelder? Hvordan skal jeg som pasient kunne stole på din bedømmelse om du ikke er åpen og redelig med dine tanker om meg?

  • Barney Brent 10.06.2017 13.38.22

    @Lege i Nord-Norge At et arbeidsdokument ikke er presist er vel neppe noe hinder for presis kommunikasjon. Du nevner faren for misforståelser mellom pasient og lege, jeg tror ikke jeg tar munnen for full når jeg påstår at faren for misforståelser og feilvurderinger er som størst der kommunikasjonen er som snevrest. Eksempelet ditt er ikke særlig holdbart argument for holde pasienten utenfor helsepersonellets arbeidstanker, man skal være forsiktig med å fordumme/ynkeliggjøre befolkningen ved å forutsette at de ikke takler å snakke om mulige alvorlige tilstander. Når det gjelder eksempler så finnes det dessverre også en god del hvor helsepersonells skjulte arbeidstanker og manglende kommunikasjonsevne har ført svært så galt av sted, men å kaste eksempler etter hverandre er nok ikke det riktige i en diskusjon om pasientinvolvering. Man må søke å spikke det ned til hva som er riktige prinsipper og holdninger i forholdet mellom helsepersonell og pasient/bruker.

  • Lege i sør 08.06.2017 15.57.55

    @lege i nord. Godt formulert!

  • Lege i Nord 08.06.2017 10.38.58

    Barney Bent: Presis kommunikasjon er svært viktig mellom pasient og lege. Arbeidsdokument er ikke presist og formålet er å notere selv eller informere kollegaer om pasientarbeidet som pågår. Faren for misforståelse mellom pasient og lege er stor, og dette kan medføre betydelig skade for pasienten mtp. økte bekymringer og feilinformasjon. Som eksempel kan jeg nevne et legenotat hvor man skriver at man gjøre noen spesifikke undersøkelser for å utelukke kreft. Helsepersonell kan da ut fra sin erfaring se at dette er rutineundersøkelser og at kreft er usannsynlig. F.eks. kan dette være en undersøkelse for å fange opp 1 av 100 personer som med den tilstanden får kreft. En pasient har ikke grunnlaget for å forstå dette og man kan ikke forvente at basiskunnskap skrives i arbeidsdokumenter. Jeg er ikke redd for at pasienter får kopi av arbeidsnotater forutsatt de får anledning til å få veiledning samtidig. Å lese notatene uten å forstå konteksten er jeg redd kan ha betydelig skadepotensiale.

  • lege 2 08.06.2017 02.04.22

    Det er et kjempefremskritt at pasientene skal ha tilgang via nett. Det skulle bare mangle at leger ikke kan kikkes i kortene. Det er dessverre fortsatt et problem med dårlig kommunikasjon, ovenfra og ned holdninger blant helsepersonell som skal kommunisere bak ryggen på pasienten, journalføre synsing på bakgrunn av forutinntatthet og fordommer som resulterer i at helsepersonell utelater viktige opplysninger fra pasientene, bagatelliserer og psykologiserer uberettiget osv. Det er et stort problem med feil og mangler i journalene- men tilgang til journalen er ikke nok for at pasientene skal få bidra til retting og sletting: Det kreves holdningsendringer (og personlighetsendring...) hos leger vedr. at deres vurderinger og antakelser om pasienter ikke nødvendigvis er riktige, at de ikke kommuniserer så godt som de tror (studie), at deres stress gjør pasienten engstelig - som legen tolker som at pasienten er engstelig av seg - mens legen egentlig fremstår stresset og autoritær - osv.

  • Lege 08.06.2017 01.02.32

    Pasienten med innsyn i egen journal. Til hvilken nytte? Dette er i stor grad fullstendig ufaglærte som kun av nysgjerrighet ønsker innsyn i hva som skrives om dem. I artikler om ehelse har jeg fortsatt til gode å se et eksempel på hvordan dette skal kunne omgjøres til nytteverdi - diagnostisk og behandlingsmessig. Det vil komme forespørsler fra pasienter om å ordlegge seg på mer forståelig vis for dem - en fullstendig unyttig forespørsel som kun vil legge beslag på legenes allerede knappe tid. Det snakkes om "tilgang til journal" og hvordan denne er pasientens eiendom. For et kaos det vil bli om de kan styre hvilke leger som kan se hva. Jeg krever fullt innsyn som et vilkår for å bedrive forsvarlig behandling. For ikke å snakke om hvor eksponert og sårbar sensitiv informasjon vil være! Nei takk til et unødvendig og lite gjennomtenkt ehelse-system!

  • Monica 08.06.2017 03.36.22

    Pasienter har allerede innsynsrett i egen sak, det er bare mer tungvindt å be om journalkopi. Alle legekontor forstår heller ikke at pasienten har rett til kopi i tillegg til innsyn. Utdanningsnivået i befolkninga har økt eksplosivt de siste årene. Ingen problem å forstå medisinske fagtermer eller å skaffe innsikt i disse for de fleste. Og pasienten har per i dag allerede rett til å se, få paoirkopi/digitalr bilder OG få journalen forklart av en lege.

  • Vakthavende 08.06.2017 02.18.46

    Mange pasienter ber om innsyn fordi de opplever at kommunikasjonen har vært dårlig, med bl.a. autoritære, ovenfra og ned holdninger, forutinntatthet og fordomsfullhet bagatellisering og psykologisering, avfeing når de forsøker å si noe osv. -og av redsel for at legen har gitt blaffen i hva de har sagt, eller at fordommene som de opplevde lå tykt i luften, skal være journalført - og bli videreført og bli lagt til grunn for videre vurderinger osv. Helsepersonells fordommer og skråsikkerhet tar livet av mennesker hver dag, viderføring av feil som også kan være stigmatiserende, gjør at pasienter ikke våger å søke helsehjelp, når det er prekært osv. Enig med kollega, lege 2, i at innsyn, sletting, retting - og "sperring" er et fremskritt - som vil kunne bidra til skjerping fra helsepersonells side mht. å tenke seg om - hvorvidt deres vurderinger baserer seg på fordommer eller om de har møtt pasientene med god kommunikasjon. Nekter du å behandle pasienter som har sperret- en sentral rett?

  • Doktern 12.06.2017 22.53.30

    Jeg ville aldri skrevet en resept til en pasient som ikke ville la meg se hvilke resepter som var tilgjengelig i reseptformidleren. Jeg kan ikke vite at behandlingen er forsvarlig. Pasienten får ta seg 6 år på skolebenken og risikere sin egen autorisasjon. Med det sagt: jeg gidder ikke engang spørre om lov til å se i reseptformidleren: for meg er det et implisitt samtykke når pasienten ønsker en resept fra meg.

  • Lege 08.06.2017 15.53.08

    @Vakthavende. Jeg ser ditt synspunkt. Mener likevel fortsatt at journalen i all hovedsak er et kommunikasjonsmiddel mellom behandlere. Pasienter bør tilbys mulighet til å redigere deres oppfatning av essensiell info i andre systemer, feks kjernejournal. Når det kommer til ditt spørsmål om hvorvidt man skal nekte å behandle de som evt har sperret ens tilgang til journal- og reseptoversikt, så vil jeg si at det medisinsk er fullstendig uansvarlig å behandle uten disse opplysningene. Da tenker jeg særlig på viktigheten av tidligere sykdommer, tidligere behandling, pågående medikamentell behandling og annet - alle disse opplysningene bør (om tidligere journalført) og må foreligge før man kan ta en beslutning vedrørende diagnostikk og behandling i en aktuell sak. Noe annet vil være potensielt livsfarlig.

Nyheter fra startsiden

HELSEKLAGE STREVER FORTSATT MED LANG SAKSBEHANDLINGSTID

Klagesaker må vente i opptil 2,5 år på behandling

HALVPARTEN AV LIS-LEGENE VED OUS RISIKERER Å STÅ UTEN JOBB

Høie om LIS-krisen: – OUS har ansvaret6

RIKSREVISJONENS KONTROLL MED STATLIGE SELSKAPER

– For dårlig samhandling bidrar til unødige reinnleggelser8

RIKSREVISJONENS KONTROLL MED STATLIGE SELSKAPER

Bare 1 av 6 helsepersonell oppgir bierverv2

HALVPARTEN AV LIS-LEGENE VED OUS RISIKERER Å STÅ UTEN JOBB

Ap-politiker: – Bent Høie må på banen8

550 LIS-LEGER VED OUS KAN STÅ UTEN JOBB

– OUS må selv rydde opp3

LEGER I SPESIALISERING VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS:

– Halvparten av LIS-legene risikerer å miste jobben8

550 LIS-LEGER KAN STÅ UTEN JOBB

OUS: – Vi skviser ikke ut leger1

SYKEHUSPARTNER SKJULTE 333 MILLIONER

Har fortsatt tillit til Sykehuspartners direktør13

3200 kvinnelige leger og medisinstudenter bak opprop

Slår alarm om seksuell trakassering i norsk helsevesen8

IKT-SKANDALEN I HELSE SØR-ØST

Sykehuspartner skjulte 333 millioner3

SYKEHUSPARTNER SKJULTE 333 MILL.

– Helt utilgivelig9

Klar for finalen i sangkonkurransen

Medisinstudent kan vinne The Voice

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!