eHELSE-BIVIRKNINGER: – Alle nye eHelse-tiltak vil ha «bivirkninger», mener fastlege Kjartan Olafsson. Foto: Marius Simensen Foto:

– Vi kan ikke lenger tenke høyt om alvorlige diagnoser i journaldokumenter

– Vi må akseptere å bruke mer tid på å rette notater og forklare det vi har skrevet. Men vi vinner en aktiv og myndiggjort pasient som bedre kan delta i sitt eget pasientforløp, og som kan være med å kvalitetssikre opplysningene, sier fastlege Kjartan Olafsson.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Undersøkelsen bekrefter at grunnfjellet vi må bygge fremtidens eHelse på er informasjonssikkerhet. Kjartan Olafsson, fastlege ved Legegruppa SMS i Florø

Torsdag legges resultatene av norsk e-helsebarometer frem på DIPS-forum i Svolvær. Undersøkelsen viser blant annet at seks av ti i befolkningene og blant helsepersonell er bekymret for at digital pasientjournal som er tilgjengelig også for pasienter vil føre til av informasjon i journalen kommer på avveie eller misbrukes.

Les saken: Frykter pasientjournal-info havner på avveier

E-helsebarometer avdekket også at i underkant av hver tredje følte seg mer involvert i behandlingsopplegget ved å benytte seg av innsynsmuligheten, mens det for over seks av ti ikke hadde noen betydning.

Fagterminologi i journal
Helsepersonell er mer bekymret for om pasientene vil forstå fagterminologien i journalene enn folk flest er. Mens to av tre helsepersonell frykter at fagterminologien ikke vil være mulig for pasienter å forstå, er det bare en tredel av «pasientene» som mener det samme.

– Som leger må vi nok tenke oss mer om med hensyn til formuleringer og fremmedord. Vi kan ikke lenger tenke høyt om alvorlige diagnoser i journaldokumenter, hverken som «huskelapp» til oss selv eller i diskusjon med kolleger som deltar i utredningen, og vi må akseptere å bruke mer tid på å rette notater og forklare det vi har skrevet. Men vi vinner en aktiv og myndiggjort pasient som bedre kan delta i sitt eget pasientforløp, og som kan være med å kvalitetssikre opplysningene, sier fastlege Kjartan Olafsson til Dagens Medisin.

Han allmennmedisiner og fastlege ved Legegruppa SMS i Florø og tidligere leder av Legeforeningens IT-utvalg.

Olafsson tror pasientene må få større ansvar for å forvalte tilganger og en enkel mulighet for å følge med på hvem som har lest opplysningene deres.

– Da vil tryggheten øke. Nettstedet helsenorge.no kan være stedet hvor pasientene åpner og lukker tilganger – alt etter hvilken situasjon de er i – og hvor de kan se hvem som har vært inne i journalen.

Tilgjengelighet og integritet
Olafsson er klar på at konfidensialiteten må ivaretas for å kunne oppnå de store eHelse-nyvinningene som kan gjøre det lettere og bedre å være både pasient og helsepersonell.

– Undersøkelsen bekrefter at grunnfjellet vi må bygge fremtidens eHelse på er informasjonssikkerhet, og informasjonssikkerhet består ikke bare av konfidensialitet, men også tilgjengelighet og integritet.

Større eierskap
– Pasienten må være trygg på at informasjon ikke kommer på avveie, men også at nødvendig og korrekt informasjon er tilgjengelig når det trengs for å få god behandling. Pasientenes tilgang kan hjelpe oss med dette. Jeg er overbevist om at det alt i alt er en fordel at pasienter får større eierskap til sin egen helse og sine helseopplysninger. Da må de få tilgang til det som skrives om dem. Alle nye eHelse-tiltak, uansett hvor gode de er, vil ha «bivirkninger» og kunne endre roller som eksempelvis legerollen både på en ønsket og uønsket måte, sier Olafsson.

Han mener eHelse-utviklingen vil gi et bedre helsevesen, under visse forutsetninger.

– Dette forutsetter at befolkningens og helsepersonells bekymring for redusert konfidensialitet og andre «bivirkninger» tas på alvor gjennom dialog med brukerne og ved konstruksjon av sikre og enkle løsninger som det informeres godt om, sier Olafsson, som er styremedlem i Allmennlegeforeningen, sentralstyremedlem i Legeforeningen og visepresident i den europeiske allmennlegeforeningen, UEMO.

Powered by Labrador CMS