GLADE: Stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H) (t.v) sier han har jobbet intenst med med dette, og nå ser det ut til at den ti år gamle saken går mot en løsning. Sammen med Morten Wold (FrP) gleder han seg over de de betegner som en svært god nyhet for norske barn, norsk forskning og industri. Foto: Anne Grete Storvik

Jubler for satsing på legemidler til barn

Det foreslås å innlemme forordningen om legemidler til barn i EØS-avtalen, noe som betyr at legemiddelindustrien kan få bedre vilkår når de skal forske på slike medisiner. 

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Med dette kan norsk legemiddelindustri som forsker på medisiner til barn, får forlenget patentbeskyttelse på seks måneder.

– Har jobbet intenst for dette
Det er innholdet i en ny proposisjon som fredag ble godkjent i Statsråd. Her foreslår Helse- og omsorgsdepartementet  endringer i legemiddelloven og patentloven.
Dette utgjør en del av en pediatri-pakke som skal sikre at legemidler til barn har bedre dokumentasjon for kvalitet, sikkerhet og effekt, og vil bidra til å øke tilgjengeligheten av legemidler spesielt beregnet på barn.

 Viktig for industrien
Den ekstra patentbeskyttelsen er viktig for legemiddelindustrien, blant annet fordi den utsetter tiden før et nytt legemiddel får konkurranse fra generiske legemidler, og prisreduksjonen som følger av denne konkurransen.

Kan koste 50 millioner kroner
Sveinung Stensland (H)  forteller at han jobbet intenst i flere år for å få gjennom denne regelen, som er en del av en pediatri-pakke.

– Jeg har kjempet for dette siden jeg kom på Stortinget i 2013, forteller Stensland.

Sammen med sin kollega i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Frp-politiker Morten Wold, kan han nå feire at planen innlemmes i EØS-avtalen.

 – Gulrot til industrien
– De som tar byrden med å forske på barnelegemidler får nå patentbeskyttelse i ytterligere seks måneder. Den ekstra beskyttelsen er gulroten for industrien, sier Wold.

Men den ekstra patentbeskyttelsen, som skal stimulere til utvikling og utprøving av medisiner til barn, koster penger.

Den økonomiske effekten er usikker, men Statens legemiddelverk anslår at dette vil koste mellom ti millioner og 50 millioner kroner, og dette vil variere fra år til år. Dette skal dekkes av helseforetakene og Blåreseptordningen.

– Patentene er grunnlaget for all forskning. Det at Norge ikke har hatt dette tidligere, har gjort at vi er blitt mindre interessante i denne sammenhengen, mener Stensland.

– Norge har vært et mindre attraktivt land å drive forskning i, og i sum gir dette dårligere tilgang til legemidler i det lange løp.

Ti år gammel sak
Saken har pågått i hele ti år. 
Den såkalte Pediatriforordningen ble vedtatt i EU i 2006. Den skal blant annet fremme utvikling og godkjenning av legemidler for barn. Politikere i Norge og EU har vært uenige om hvem som skal ha myndighet til å ilegge bøter.
Norge ønsket først at Statens legemiddelverk skulle ha denne myndigheten, mens EU har krevd at dette skulle ligge hos ESA;  det europeiske overvåkningsorganet. På nyåret la Europakommisjonen lagt fram et forslag man nå har kommet til enighet om.

Politiske uenigheter
Selv om det har vært politiske uenigheter om saken, er dette langt fra det eneste hinderet på veien: For først satte Island seg på bakbeina, og deretter Liechtenstein, av ulike årsaker. Men de vil nå følge Norge, og dermed er forordningen snart innlemmet i alle medlemsstatene.

 – Dette er selvsagt en god nyhet når det kommer til barn og legemidler, men det er ikke minst en god nyhet for norsk forskning og industri, sier Stensland.

Powered by Labrador CMS