SSRI kan ha effekt

Innlegg: Ulrik Fredrik Malt, MD; Ph.D. (dr.med.), professor emeritus ved UiO og leder av Norsk psykiatrisk forening (NMF)

EN DANSK ANALYSE har sammenfattet den antidepressive effekten av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) ved å summere opp funn fra alle kontrollerte studier de har funnet. Det konkluderes med at SSRI kan ha («might have») en liten effekt (1). Mediene har gjengitt konklusjonen uten å lese artikkelen.

Dataene i artikkelen viser imidlertid at sjansen for at SSRI ikke har effekt på depresjoner, er mindre enn 1/1 million. Når forfatterne likevel skriver «kan», er det fordi de mener at når legemiddelfirmaer har finansiert det meste av forskningen, betyr det at vi ikke kan stole på resultatene.

TIL Å STOLE PÅ. Ingen myndigheter vil bruke skattepengene våre til legemiddelstudier. Dette har ført til at nesten alle behandlingsstudier av sykdommer, det være seg infeksjoner, hjerte- og karsykdommer, kreftbehandling eller psykiske lidelser, er finansiert av legemiddelprodusenter. Skal man følge forfatternes logikk, betyr dette at ingen behandlinger i medisinen bygger på funn man kan stole på. Det stemmer dårlig med hva leger og pasienter opplever.

Påstanden om manglende effekt av SSRI blir også rimelig underlig, tatt i betraktning av at den samlede effekten av psykoterapi og SSRI ved depresjoner på gruppebasis er ganske lik (2). Forfatternes tolkning av SSRI-data skulle derfor tilsi at heller ikke psykoterapi har effekt ved depresjoner, noe som ikke passer med klinisk erfaring eller kontrollerte behandlingsstudier.

LIVSKVALITET. Forfatterne mener også at hyppigheten av alvorlige hendelser, noe uklart definert, ved SSRI-behandling i forhold til placebo, tilsier at SSRIs effekt ikke er klinisk meningsfull og derfor ikke skal brukes. Men dataene deres viser at av 1000 SSRI-behandlende pasienter forekommer det ingen alvorlige hendelser hos 969 pasienter. For placebo er tallene 978, det vil si en forskjell på ni pasienter hvis man behandler 1000 pasienter.

Det er faktisk mye mindre forskjell i forekomst av alvorlige hendelser enn hva vi ser i kontrollerte behandlingsstudier med legemidler for «legemlige» sykdommer. Men en forskjell på ni per 1000 pasienter må vurderes opp mot det faktum at flere får betydelig bedring med SSRI enn med placebo – med de positive følgene dette har for pasientene, som reduksjon i subjektiv lidelse, bedre funksjonsnivå og livskvalitet.

KOMBINASJON. Når mediene nå viser til BMC-artikkelen og skriver at «det er vist at SSRI ikke har effekt ved depresjoner», er det altså ikke korrekt. BMJs «Best clinical practice», som er industriuavhengig, anbefaler derfor fortsatt at SSRI kan brukes ved behandling av depresjoner.

Forskrivingen skal følgelig skje på grunnlag av en faglig forsvarlig vurdering, og pasientene må følges opp både med tanke på effekt og eventuelle uheldige bivirkninger.

Dessuten kan nyere data kan tyde på at en kombinasjon av psykoterapi og SSRI – på gruppenivå – kanskje gir det beste resultatet (3).

Oppgitte interessekonflikter: Ulrik Fredrik Malt har mottatt honorar for å forelese om psykofarmaka av Norsk Psykiatrisk Forening, METIS-kursene i Sverige (ikke-kommersiell utdannelse av kandidater i psykiatri) og Berlin-kurset i konsultasjon-liaisonpsykiatri (tyske psykiatere). Han har også mottatt honorar for å forelese om ulike psykiatriske emner av Lundbeck Norge (ikke om deres psykofarmaka). Malt har også gjennomført en av de største effektstudiene av SSRI i allmennpraksis (som viste at SSRI hadde klinisk signifikant effekt). Han har også vært leder av Scandinavian College of Psychopharmacology og vært vise-leder av Verdens Psykiaterforenings utvalg for farmakoterapi.

Referanser:
1) Jakobsen JC, Katakam KK, Schou A, Hellmuth SG, Stallknecht SE, Leth-Møller K, et al. BMC Psychiatry. 2017;17:58. doi: 10.1186/s12888-016-1173-2.
2) Vittengl JR, Jarrett RB, Weitz E, Hollon SD, Twisk J, Cristea I, et al. Divergent Outcomes in Cognitive-Behavioral Therapy and Pharmacotherapy for Adult Depression. Am J Psychiatry. 2016; 173: 481-90.
3) Karyotaki E, Smit Y, Holdt Henningsen K, Huibers MJ, Robays J, et al. Combining pharmacotherapy and psychotherapy or monotherapy for major depression? A meta-analysis on the long-term effects. J Affect Disord 2016; 194:144-52.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 08/2017
Sist oppdatert: 2017-04-25 16:05