Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FERSK PÅ PIANO: Åtte uker med undervisning og egentrening på piano, hadde god effekt hos pasienter som slet med kognitive vansker to år etter hodeskade. Pasientene opplevde også mindre hodepine, mindre fatigue og bedre utholdenhet etter musikk-treningen. Illustrasjonsfoto: Thinkstock

FERSK PÅ PIANO: Åtte uker med undervisning og egentrening på piano, hadde god effekt hos pasienter som slet med kognitive vansker to år etter hodeskade. Pasientene opplevde også mindre hodepine, mindre fatigue og bedre utholdenhet etter musikk-treningen. Illustrasjonsfoto: Thinkstock

Så endringer i hjernen etter musikk-trening

Pasienter med kognitive vansker etter lett til moderat hodeskade viste bedring i kognitiv ytelse etter åtte uker med pianotrening – og synlige endringer i hjernen.

Annons:
GODT VERKTØY: – Musikk-trening burde være et godt verktøy i kognitiv rehabilitering, mener nevrolog Geir Olve Skeie, professor ved Griegakademiets senter for musikkterapiforsking og overlege ved Haukeland universitetssjukehus. Foto: Lisbeth Nilsen

Det fremgår av en norsk studie som har undersøkt effekten av å lære å spille piano for hodeskadepasienter med kognitive vansker, som problemer med oppmerksomhet og hukommelse.

På Nevrodagene tirsdag la nevrolog Geir Olve Skeie frem resultatene fra en studie han er medforfatter av. Førsteforfatter av studien er Berit Marie Dykesteen Vik.

Studien inkluderer åtte pasienter med lett til middels traumatisk hodeskade og som hadde kognitive vansker etter to år med stabil tilstand etter hodeskaden.

Kontrollgruppene bestod av en gruppe på 11 friske personer som fikk musikktrening og en gruppe på 12 friske som ikke fikk noen intervensjon.

Hjernens plastisitet
I pasientgruppen ble det sett treningsinduserte nevroplastiske endringer i orbitofrontal cortex, et område i hjernen som er involvert i eksekutive funksjoner (viktige for fungering i hverdagen), sosial kognisjon og emosjonell regulering.

Resultatene fra funksjonell MR stemte godt overens med nevropsykologiske tester, som viste klar bedring på nevropsykologisk test (CVLT) som måler verbal innlæring og hukommelse.

Den økte aktivitet i orbitofrontal cortex viste at pasientene kom opp på samme, normaliserte nivå som hos friske som ikke hadde trent på piano.

– At vi så endringer i aktiviteten i dette området av hjernen var veldig spennende, sa Geir Olve Skeie.

Vanskelig rehabilitering
Han påpekte at kognitiv rehabilitering i stabil fase er vanskelig, og at det er sett større effekt ved trening som krever sammensatte oppgaver som aktiviserer flere deler av hjernen. En slik trening kan være å spille et instrument selv – fremfor bare å lytte til musikk.

– Musikk-trening burde være et godt verktøy i kognitiv rehabilitering, mener Skeie, som er pianist, professor ved Griegakademiets senter for musikkterapiforsking og overlege ved Nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus.

På spørsmål fra Dagens Medisin om resultatene kan overføres til andre pasientgrupper, svarer Skeie:

– Det er mye som er likt.

Også nevrologene lurte på hvilken nytte slik trening kan ha for andre nevrologiske pasienter, som MS-pasienter.

– Jeg tror det kan ha en effekt, og det er gjort en del forskning på slagpasienter, sa Skeie.

MR før og etter
Pasientene og den ene kontrollgruppen fikk en halv time pianoundervisning to ganger i uken i åtte uker. Målet var å lære noter, spille med begge hender og lære seg 20 enkle stykker for nybegynnere. Egentreningen skulle utgjøre minst 15 minutter hver dag.

Det ble gjennomført ulike nevropsykologiske tester og tatt vanlig MR og funksjonell MR (fMRI) før pianotreningen og etterpå.

Det var bedring av kognitiv ytelse hos både pasienter og i kontrollgruppen som hadde spilt piano.

Pasientene ble testet relativt kort tid etter avsluttet piano-trening og deretter et halvt år senere.

– Effekten så ut til å holde seg ganske godt, fortalte Skeie.

Tilbake i jobb
Før intervensjonen var 2 av 7 pasienter delvis i jobb. Etter intervensjonen kunne 6 av 7 gå tilbake til jobb eller studier.

– Dette resultatet var vi veldig imponert over og viser at musikktrening kan ha en praktisk nytteverdi.

Alle pasientene rapporterte om subjektiv bedring, med mindre hodepine, mindre fatigue og bedre utholdenhet etter åtte uker med pianotrening. Seks av syv rapporterte om bedre kognitiv funksjon.

I abstraktet konkluderer artikkelforfatterne med at det trolig er en årsakssammenheng mellom musikk-trening og reorganisering av neurale nettverk som fremmer kognitive prestasjoner.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   3 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Vi har problemer med kommentarfeltet vårt. Opplever du at kommentaren din har forsvunnet, er det ikke fordi vi har slettet den, men en feil med indeksen på nettsiden. Vi jobber med å reparere løsningen så fort som mulig. OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

HELSEKLAGE STREVER FORTSATT MED LANG SAKSBEHANDLINGSTID

Klagesaker må vente i opptil 2,5 år på behandling

HALVPARTEN AV LIS-LEGENE VED OUS RISIKERER Å STÅ UTEN JOBB

Høie om LIS-krisen: – OUS har ansvaret7

RIKSREVISJONENS KONTROLL MED STATLIGE SELSKAPER

– For dårlig samhandling bidrar til unødige reinnleggelser10

RIKSREVISJONENS KONTROLL MED STATLIGE SELSKAPER

Bare 1 av 6 helsepersonell oppgir bierverv2

HALVPARTEN AV LIS-LEGENE VED OUS RISIKERER Å STÅ UTEN JOBB

Ap-politiker: – Bent Høie må på banen9

550 LIS-LEGER VED OUS KAN STÅ UTEN JOBB

– OUS må selv rydde opp3

LEGER I SPESIALISERING VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS:

– Halvparten av LIS-legene risikerer å miste jobben8

550 LIS-LEGER KAN STÅ UTEN JOBB

OUS: – Vi skviser ikke ut leger1

SYKEHUSPARTNER SKJULTE 333 MILLIONER

Har fortsatt tillit til Sykehuspartners direktør13

3200 kvinnelige leger og medisinstudenter bak opprop

Slår alarm om seksuell trakassering i norsk helsevesen8

IKT-SKANDALEN I HELSE SØR-ØST

Sykehuspartner skjulte 333 millioner3

SYKEHUSPARTNER SKJULTE 333 MILL.

– Helt utilgivelig9

Klar for finalen i sangkonkurransen

Medisinstudent kan vinne The Voice

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!