MIKROBIOTA: Tarmbakterienes (mikrobiota) betydning for immunforsvaret er et av de områdene innen medisinen som det forskes mye på i dag. Illustrasjon: Thinkstock Foto:
Knytter mikrobiota til effekt av immunterapi
To nye studier gir holdepunkter for at ulik tarmbakterieflora kan bidra til å forklare hvorfor ikke alle kreftpasienter har like god effekt av immunterapi.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Vi vet at mikrobiota har betydning ved kreft, men problemet er at vi ikke har presis nok kunnskap til å styre dette. Marta Nyakas, overlege ved Utprøvingsenheten, OUS Radiumhospitalet
Kreftpasienter som hadde effekt av immunterapi, viste seg å ha en annen bakterieflora i tarmen (mikrobiota) enn dem som ikke hadde respons. Dette viser data fra avføringsprøver hos 43 pasienter med malignt melanom, hvorav 30 av dem responderte på PD-1-hemmere, de øvrige ikke.
Resultatene ble nylig lagt frem i Orlando på det første ASCO-SITC Clinical Immuno-Oncology Symposium.
Implikasjoner
Pasienter med effekt av PD-1-hemmere hadde også høyere konsentrasjon av immuncellene CD8+ T-celler i tumor mikromiljø enn ikke-respondere. Forskerne fant også en sammenheng mellom CD8+ T-celler, som angriper kreftceller, og høy forekomst av en spesiell type Ruminococcaceae-bakterie.
Leder av studien, Jennifer A. Wargo ved University of Texas MD Anderson Cancer Center i Houston, USA, påpeker i en pressemelding fra ASCO at dersom funnene kan bekreftes i større studier og ved flere krefttyper, kan det ha implikasjoner for kreftprognose og kreftbehandling.
Antibiotikabruk
En annen studie som også knytter effekt av immunterapi til mikrobiota, er en retrospektiv analyse av 80 nyrekreftpasienter, som inngikk i en prospektiv studie med behandling av PD-1- eller PD-L1-hemmere.
Hos de 16 av 80 som hadde fått bredspektret antibiotika i inntil én måned før immunterapi, var progresjonsfri overlevelse på 2,3 måneder, mot 8,1 måneder hos kreftsyke som ikke hadde fått antibiotika.
Forskjellen i tid til sykdomsforverring er korrigert for alder, kjønn, IMDC risikogruppe, tumorkarakteristikk og bruk av protonpumpe-hemmere. Resultatene ble nylig lagt frem på Genitourinary Cancers Symposium i Orland, USA.
Kompleks sammenheng
Ifølge pressemeldingen fra ASCO mener artikkelforfatterne at dette er den første studien på virkningen av antibiotikabehandling før immunterapi og som knytter mikrobiota til respons på de såkalte sjekkpunkthemmerne.
– Studien er interessant, men konklusjonen er ikke veldig overraskende. Det er jo godt kjent at antibiotika påvirker tarmbakteriefloraen, som igjen påvirker immunforsvaret. Sammenhengen mellom mikrobiota og immunsystemet er kompleks, og vi vet for lite i dag, kommenterer onkolog og overlege Marta Nyakas ved Utprøvingsenheten på OUS Radiumhospitalet.
Hun understreker at resultatene fra studien må verifiseres.
– Vi vet at mikrobiota har betydning ved kreft, men problemet er at vi ikke har presis nok kunnskap til å styre dette. Dette feltet er komplisert, sier Nyakas.
Et stykke unna
Nylig snakket den britiske professoren Julian Marchesi om mikrobiota i tarmen, inflammasjon og kreft på Cancer Crosslinks, arrangert av Oslo Cancer Clusters.
Marchesi viste blant annet til to studier publisert i 2015 i henholdsvis Nature Genetics og Science om mikrobiota og effekt på immunsystemet.
Nyakas var én av dem som hørte foredraget.
– Marchesi presenterte veldig spennende data, men var klar på at vi fortsatt er et stykke unna å vite hvordan vi skal utnytte og påvirke mikrobiota ved kreft og kreftbehandling, sier Nyakas.
Kilder:
Muntlig presentasjon 21. februar, ASCO-SITC Clinical Immuno-Oncology Symposium 2017,Lynn Mara Schuchter et al.
Journal of Clinical Oncology 35, 2017, suppl. 6S; abstrakt 462, Lisa Derosa et al, poster på Genitourinary Cancers Symposium
