Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde
ILLUSTRERTE TERNINGKAST MED BIOPSINÅL: Lysbildet til venstre viser en biopsi-nål i en svulst som bommer helt på området i svulsten som har PD-L1-ekspresjon, merket med mørkerøde prikker. I bildet til høyre har derimot nålen truffet målet. Illustrasjon hentet fra presentasjonen til Marius Lund-Iversen.

– Testingen er nærmest som å kaste terning

Patolog Marius Lund-Iversen påpeker at biomarkørtesten for PD-L1 slår tilfeldig ut, avhengig av hvor i svulsten biopsien tas.

Publisert: 2017-01-13 — 12.38

Patologen holdt et innlegg om utfordringer for patologi ved behandling av lungekreft, på DM Arena Lungekreft denne uken.

Han viste eksempler på hvor stor påvirkning området biopsien er tatt i, kan få for utfallet av patologitesten PD-L1, en test som brukes for å avgjøre hvilke pasienter som er aktuelle for immunterapi-behandling for lungekreft.

– Området en biopsi dekker, er kun en fraksjon av en svulst totale volum. Det er ofte bare noen områder på svulsten som er PD-L1-positiv. Dersom man har satt biopsinåla inn i et område av svulsten hvor det ikke er PD-L1-uttrykk, vil testen bli negativ, sa Marius Lund-Iversen, som er patolog ved Oslo universitetssykehus.

PROBLEM? – Området en biopsi dekker, er kun en fraksjon av en tumors totale volum. Det er ofte bare noen områder på svulsten som er PD-L1-positiv, påpekte patolog Marius Lund-Iversen. Foto: Vidar Sandnes


Sammenligner med terningkast
– Dette slår altså nærmest ut som et terningkast, sa han og viste frem slides av hvor tilfeldig det er at biopsinålen treffer et positivt, eller negativt område.

Lund-Iversen pekte på at en kan spørre seg om testingen slik sett er riktig, i og med at over en prosent påvist PD-L1-positivitet er en forutsetning for at pasienter kan få immunterapi for lungekreft i Norge.

Elin Richardsen, avtroppende leder for Norsk faggruppe for lungepatologi, påpekte nylig at PD-L1-testene er beheftet med usikkerhet. Og at de derfor kan føre til over- og underbehandling av lungekreftpasienter.


Peker på ulikhet
Leder for Norsk onkologisk forening, Stein Sundstrøm, mener Lund-Iversen illustrerer problemet med ulike tumorer godt.

– Foredraget viser problemet med at alle svulster er heterogene. Det vil si at de kan ha ulikt bilde morfologisk og ulik biologi innenfor samme svulst. Og dette illustreres også ved det samme fenomen, med at biologien kan være forskjellig fra modersvulst (primær) til metastasene (datter svulster), sier onkologen til Dagens Medisin.


– Subjektivt mål
Sundstrøm peker på at det kan være utfordringer knyttet til å gjennomføre flere undersøkelser – selv om biopsien får konsekvenser for behandling.

– Mange mener jo at man skal ta nye biopsier av alle pasienter i størst mulig grda, og ta nye biopsier av metastasene. Det er etisk og praktisk i liten grad mulig for de fleste pasienter. Så da må man basere sin behandling på den opprinnelige svulsten, som jo ikke nødvendigvis er riktig for den aktuelle situasjonen.

Sundstrøm utdyper at noen biopsier kan ligge vanskelig til, med tanke på risiko. I tillegg kan metastaser være vanskelig å nå, som gjør biopsi praktisk utfordrende.

– Når det gjelder PD-L1 og lungekreft, er jo dette avgjørende om en pasient skal få tilgang til immunterapi eller ikke, innenfor «lovens rammer». Marius (Lund-Iversen, journ. anm) filosoferte litt over det. PD-L1-testingen er basert på telling av positive celler i mikroskopet, som jo er et subjektivt mål.

UTFORDRINGER MED REBIOPSI: – Mange mener jo at man skal rebiopsere alle pasienter mest mulig, og ta nye biopsier av metastasene. Det er etisk og praktisk i liten grad mulig for de fleste pasienter, sier leder for Norsk onkologisk forening, Stein Sundstrøm. Her avbildet under gårsdagens debatt. Foto: Vidar Sandnes


Peker på utfordrende grenseland
For andrelinjebehandling av pasienter som har ikke-småcellet lungekreft med spredning, er grenseverdien at pasientene påvist minst en prosent PD-L1-ekspresjon for pembrolizumab (Keytruda), som foreløpig er den eneste PD-1 hemmeren som gis i det offentlige til lungekreftpasienter.

– For en svulst som er sterkt positiv (> 50 %) er nok testingen rimelig enkel, men de andre der det er «lov» (1-49 %) å gi immunterapi er utfordrende. Det er neppe stor forskjell på 0 prosent og 1 prosent. Ved lavt uttrykk, kan patologene påvirkes til å telle i favør av pasienten, slik at de kan få tilbud om immunterapi? Eller skal de være strikt? Kan en kliniker be om at patolog besvarer biopsien på en best mulig måte?, spør Sundstrøm.

– Dette viser dilemmaet med denne prediktive faktoren, og at det er satt som absolutt kriterium for å kunne gi. I motsetning til nivolumab (Opdivo) ved lungekreft som ikke har vist at PD–L1 er avgjørende for effekt, der også PD–L1 negative har effekt.

– Dette er vanskelig. Men det er jo også rett at samfunnet og det kliniske miljøet på et vis prøver å forbeholde denne behandlingen til de som presumptivt har størst mulighet for å få effekt, når medikamentet er så dyrt. PD-L1 negative pasienter som står på for å få immunterapi, må i tilfelle få behandling privat.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Finn Gaute Pedersen 19.01.2017 18.55.34

    Hei Marius Lund -Iversen Takk for en fin og sannferdig artikkel hvor du igjen tar opp urettferdigheten innenfor hvem som skal ha Immuneterrapi eller ei. Når skal myndigheten i Norge høre på dere og ikke bare snakke om hva som skal til for å spare penger.En lang rekke lungekreft pasienter er urettferdig behandlet og dør is disse dager uten at dette ser ut til å ha gjort inntrykk på våre politikere . Vi spør oss selv hva er det som skjer i Norge. Andre land klarer jo oppgaven.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!