Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FORSKNINGSTEAM: LIS-lege Puneet Kaur (f.v.), seksjonsoverlege Nina Gulbrandsen, overlege Fredrik Schjesvold og studiesykepleierne Ulla Madsen, Larisa Myrseth og Marrydith Tran.

FORSKNINGSTEAM: LIS-lege Puneet Kaur (f.v.), seksjonsoverlege Nina Gulbrandsen, overlege Fredrik Schjesvold og studiesykepleierne Ulla Madsen, Larisa Myrseth og Marrydith Tran. Foto: Lene Sørøy Neverdal

Har inkludert 100 pasienter i studier

På kort tid er Oslo myelomatosesenter blitt Nordens største forskningssenter på benmargskreft.

Annons:

– Målet er å tilby nesten alle pasientene med denne sykdommen i Helse Sør-Øst å delta i en studie. Det gjør at pasientene tidligere får tilgang til nye legemidler, mens vi hever kompetansen vår på sykdommen og behandling, sier Fredrik Schjesvold, forsker og leder av Oslo myelomatosesenter ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Han har ledet forskningsarbeidet ved senteret siden oppstarten i 2015. Målet har vært at Norge skal være mer delaktig og lenger fremme innen de nyeste behandlingene av benmargskreft. På halvannet år har legene inkludert 100 benmargskreftpasienter i ni studier som tester ut ulike legemiddelkombinasjoner. Pasientene kommer fra ulike sykehus i Helse Sør-Øst.

– På kort tid har vi vokst fra nesten ingenting til å bli det største senteret i Norden, og blant de største i Europa i alle studier vi deltar i. Tidligere var vi lillebror til Danmark og Sverige, og det var vanskelig å få studier til Norge. Nå har vi opparbeidet oss et renomé og merker at industrien kommer til oss, noe som kommer pasientene til gode, sier Schjesvold.

På nivå med brystkreft
Ifølge Schjesvold er det bare brystkreftmiljøet ved OUS som inkluderer like mange pasienter i kliniske studier. Forskjellen er at det er 2500 nye brystkreftpasienter årlig på landsbasis, mot bare 400 med benmargskreft. 

Benmargskreft er en sjelden, men alvorlig kreftform som det ikke er mulig å bli frisk av. Benmargskreft behandles i dag på flere ulike måter, både med tabletter, tradisjonell cellegift og stamcellebehandling. De aller fleste av pasientene får gjentatte tilbakefall.

– For ti år siden levde de fleste tre til fem år etter at diagnosen var stilt, men de siste årene er det gjort betydelig fremskritt som gjør at kanskje flertallet av pasientene nå kan leve i over ti år. Men dette gjelder ikke for norske pasienter hvis vi ikke er med i studier. Da får ikke pasientene tilgang til medikamentene før Beslutningsforum har behandlet saken, som kan ta lang tid, sier Schjesvold.

I mange år var det få legemiddelnyheter for benmargskreft, men i fjor «eksploderte» det da fem nye medikamenter ble godkjent.

Fire nye studier
Schjesvold og kollegene har nylig avsluttet fem studier, mens fire pågår. Den største av dem innbefatter foreløpig 32 norske unge pasienter som alle har fått tilbakefall av sykdommen. Studiedeltakerne får kombinasjonsbehandling med virkestoffene carfilzomib og deksametason, en behandling som i dag utredes av Statens legemiddelverk før Beslutningsforum skal avgjøre om den kan tas i bruk. Det betyr at pasientene ikke ville hatt tilgang til denne medisinen om de ikke deltok i studien, hvor legemiddelselskapet betaler for behandlingen.

Som de eneste i Norden får også norske pasienter delta i KEYNOTE185-studien, hvor immunterapien pembrolizumab testes ut på pasienter som akkurat har fått diagnosen. Dette blir den første studien som kan si noe om hvilken effekt immunterapi har på denne pasientgruppen, noe det knyttes stor spenning til.

– Så langt vet man at enkelte pasienter kan ha formidabelt gode responser, men hvor stort andel dette utgjør er for tidlig å si, sier Schjesvold.

Kontor i gangen
Om kort tid starter ytterligere fire studier opp. Én av dem tester ut immunterapien nivolumab, mens en annen gruppe pasienter skal bruke isatuximab.

– CD38-antistoffer, som isatuximab er, er kanskje de mest lovende preparatene for denne sykdommen, utfra resultater som ble fremvist på internasjonale kongresser i vår, sier Schjesvold.

Håpet er å finne en behandling som kan holde sykdommen i sjakk, unngå tilbakefall og sikre god livskvalitet.

På Oslo myelomatosesenter har staben vokst fra én til fem ansatte studiesykepleiere på halvannet år, uten at kontorplassen har gjort det samme. En av sykepleierne har hatt kontor i gangen, ifølge Schjesvold, som berømmer studiesykepleierne som har stått på.

– Sykepleierinnsatsen har vært langt utenfor normal arbeidsmengde, sier han.

Kreftforskeren ønsker enda flere benmargskreftpasienter inn i kliniske studier, og oppfordrer alle sykehusene i Helse Sør-Øst om å informere sine pasienter. I dag er det Bærum og Ringerike sykehus som rekrutterer flest studiepasienter i forhold til sin populasjon, mens andre sykehus i nærheten har et mye større potensiale, ifølge Schjesvold.

Ringvirkninger
– Norske pasienter er generelt veldig positive til å være med på studier. Når sykehus inkluderer få pasienter skyldes det antageligvis at pasientene ikke har fått høre om studien fra sin behandler, noe som er synd, sier Schjesvold, som forteller at en del av studiepasientene har tatt kontakt på eget initiativ. 

Han mener det er flere fordeler, også for legene og sykehusene, å inkludere pasienter.

– For legen blir arbeidsmengden litt større i to-tre dager når informasjon skal sendes over til oss, men deretter tar vi over pasienten, som jo er arbeidsbesparende. For OUS er det økonomisk gunstig fordi legemiddelselskapet betaler for legemidlene, påpeker forskeren.

Alle pasientene i studiene donerer i tillegg blod og benmarg til basalforskning ved OUS.

– Vi kjenner ikke årsaken til myelomatose, og det er i basalforskningen at de ordentlige gjennombruddene kan komme. Nå blir det økt fokus på denne sykdommen, sier forskeren.

Interessekonflikter: Fredrik Schjesvold har mottatt forelesningshonorar fra BMS og forelesningsstøtte fra Amgen.

Relaterte saker
Benmargskreft: – Redusert risiko for progresjon med daratumumab
Kombinasjonsbehandling bremset benmargskreft

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

FELLES VÅRKURS FOR OVERLEGENE OG YNGRE LEGER

– Et signal om at vi står sterkt samlet1

Innførte digital kurve i 2015

Får ikke ut antibiotikadata1

INNFØRER NY BEHANDLING FOR HJERNESLAG

– Jeg synes dette har gått skandaløst langsomt

NY BEHANDLING AV HJERNESLAG

– Overordnet styring er viktig1

Spesialisthelsetjeneste

Må sende vevsprøver i taxi2

SENDER HENVISNINGER I POSTEN

Ledelsen i Helse Sør-Øst: – Flaut6

SLV-JA TIL IMMUNTERAPI SOM FØRSTELINJEBEHANLDING

– Budsjettkonsekvenser på flere 100 millioner kroner1

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!