Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

DIABETESPASIENT: Diabeteskostnadene i Norge var på nivå med andre skandinaviske land, ifølge studien. Utenfor Skandinavia brukes en annen metode for å regne indirekte kostnader, noe som gir høyere tall. Foto: Colourbox

DIABETESPASIENT: Diabeteskostnadene i Norge var på nivå med andre skandinaviske land, ifølge studien. Utenfor Skandinavia brukes en annen metode for å regne indirekte kostnader, noe som gir høyere tall. Foto: Colourbox

Diabetes koster over fire milliarder årlig

Forskere har regnet på de totale kostnadene som diabetes påfører samfunnet.

Annons:
FORSKER: Monica Sørensen i Helsedirektoratet. Foto: Privat

Studien, som nylig er publisert i Diabetes Research and Clinical Practic, viser merkostnadene som diabetes påførte samfunnet i 2011.

Den totale prislappen var på drøye 4,1 milliarder kroner. Herunder var de direkte merkostnadene 3,3 milliarder kroner, mens de indirekte merkostnadene utgjorde 864 millioner kroner.

– Vi fant at utgiftene med å behandle sykdommen og forebygge komplikasjoner er høyere enn det som brukes til å behandle senskader som følge av diabetessykdom, sier førsteforfatter Monica Sørensen, som er seniorrådgiver i primærhelsedivisjonen i Helsedirektoratet.

Nye dyre medisiner
Legemiddelutgifter (904 millioner kroner) og medisinsk utstyr (491 millioner kroner) kostet altså mer enn sykehusinnleggelser der diabetes var registrert som primær- eller sekundærdiagnose.

Ifølge forskeren utgjorde «blodsukkerstrimler», som brukes til å måle blodsukkeret, 90 prosent av de totale kostnadene for medisinsk forbruksmateriell.

Som et tiltak ble det fra 1. april 2013 krav om at antallet strimler skal stå på resepten, og dette har bremset kostnadsutviklingen.

– I den nylig publiserte nasjonale retningslinjen for diabetes er det gitt et større spillerom med tanke på bruken av glukosesenkende legemidler ved diabetes. Vi har sett en økning i kostnadene for medikamentell behandling av diabetes de siste årene, og denne vil trolig fortsette å stige da de nye legemidlene er dyrere enn de gamle,sier Sørensen.

 Les også: Nye retningslinjer for diabetes er klare

– Tankekors
I studien fant forskerne at andelen utgifter til diabetes ikke har steget på det totale helsebudsjettet i perioden fra 2005 til 2011. Dette til tross for at antall pasienter som bruker insulin eller glukosesenkende legemidler har økt med cirka 30.000 i samme periode.

– Når populasjonen samtidig har økt med nesten seks prosent, og nær én prosent er innvandrere, er det et tankekors at diabetesrelaterte kostnader ikke har økt tilsvarende, sier forskeren.

Hun vil ikke slå fast at myndighetene bruker verken for lite eller for mye penger på diabetesbehandling.

– Men vi bør være vare på hvor vi bruker pengene, og i større grad rette skytset mot primærforebygging, mener forskeren.

Studien er finansiert av Helsedirektoratet.

Relaterte saker

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

UNGE SOM ER UFRIVILLIG PÅ SYKEHJEM

LHL Hjerneslag ber politikerne rydde opp1

DOKTORGRADSKANDIDATER MEDISIN OG HELSEFAG

1 av 6 presset til å ta med forfattere på artikler

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!