Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Streiken er over – hva nå?

Vi skal ha et arbeidsmiljø i sykehusene som er preget av åpenhet, kvalitet, trygghet og respekt. Det skal være en god meldekultur som bidrar til utvikling, læring og god pasientsikkerhet, og med stor takhøyde for engasjement, debatt og ytring.

Publisert: 2016-10-20 — 10.06

Innlegg: Bent Høie (H), helse- og omsorgsminister

MANGE AV sykehusene har nettopp vært gjennom en lang streik. En arbeidskonflikt og effekten av den kan ofte være vanskelig. Jeg ser at det er en krevende situasjon med sterke synspunkter og meninger, men på vegne av pasientene er jeg glad for at sykehusene er i full drift igjen. Nå er det viktig at alle ledere og ansatte i sykehusene bidrar til et godt og konstruktivt samarbeid.

Som helse- og omsorgsminister er jeg verken part i tariffavtalene eller i Rikslønnsnemndas behandling av tvisten.

UENIGHETEN. Selv om streiken er avsluttet, består fremdeles uenigheten mellom Spekter og Akademikerne.

Uenigheten gjelder hva som skal være innholdet i tariffavtalene som de er parter i. Denne uenigheten er det Rikslønnsnemnda som nå skal ta stilling til og treffe en kjennelse om. En kjennelse fra Rikslønnsnemnda har samme virkning som en tariffavtale.

Fordi konflikten ennå ikke er avsluttet, verken kan eller vil jeg uttale meg i noen retning som kan tolkes til å påvirke Rikslønnsnemndas avgjørelse.

ANSVARET. Både under arbeidskonflikten og i etterkant er det blitt hevdet at jeg og regjeringen har stilt krav til sykehusene som medfører at Spekter ikke kunne godta Akademikernes krav i tarifforhandlingene og meklingen. Alle krav jeg stiller til helsetjenesten gjennom lover, oppdragsdokument og andre styringsdokumenter, er satt for å skape pasientens helsetjeneste og god og effektiv drift i sykehusene.

Det er de regionale helseforetakenes ansvar å sørge for at sykehusene oppfyller disse kravene. I mine krav til de regionale helseforetakene har jeg ikke tatt stilling til forskjellige arbeidstidsplaner. Det er partenes ansvar å bli enige om ordninger som støtter disse målene og ivaretar både pasientenes og de ansattes behov. Jeg verken kan, eller ønsker, å ta stilling til partenes krav eller begrunnelser i den aktuelle konflikten.

TILLITEN. Jeg vil likevel fortsatt engasjere meg i arbeidsmiljø, åpenhet, tillit og pasientsikkerhet for å skape pasientens helsetjeneste. Jeg har det øverste ansvaret for spesialisthelsetjenesten, og dette er tema jeg tar på fullt alvor.

Jeg vil styrke tilliten mellom ledere og ansatte i sykehusene. Vi skal ha et arbeidsmiljø i sykehusene som er preget av åpenhet, kvalitet, trygghet og respekt. Det skal være en god meldekultur som bidrar til utvikling, læring og god pasientsikkerhet, og med stor takhøyde for engasjement, debatt og ytring.

ETTERSLEPET. I foretaksmøtet i januar ba jeg de regionale helseforetakene «om å videreføre arbeidet for å bedre pasientsikkerheten og se dette i sammenheng med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid». På styreseminar for de regionale helseforetakene i februar konkretiserte jeg dette ytterligere.

Ifølge oversikter som vi har mottatt fra Statens helsetilsyn, er det nesten 500 fristbrudd, flere enn 1400 utsatte operasjoner og over 10.000 utsatte polikliniske behandlinger som følge av streiken. Jeg er bekymret for dette etterslepet, og forutsetter at helseregionene og sykehusene gjør det de kan for å ta det igjen så raskt de klarer.

Det er de regionale helseforetakene som har ansvaret for å håndtere etterslepet. Jeg har bedt de regionale helseforetakene orientere meg om hvilke planer og tiltak de har for å ta igjen etterslepet, og vil følge opp dette tett.

OPPFØLGINGEN. I oppfølgingsmøte neste uke er lederopplæring og lederstøtte for å legge til rette for en åpen og god dialog i sykehusene, et viktig tema. Da skal det også orienteres om hvilke planer og tiltak de regionale helseforetakene har for å ta igjen etterslepet i pasientbehandling som streiken har medført. Jeg vil deretter ta stilling til om det er behov for ytterligere tiltak.

Uenigheten mellom partene som førte til høstens streik, er det opp til Rikslønnsnemnda å behandle.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Tore Olaussen 23.10.2016 11.27.55

    Heisann. Her overgår han seg selv nok en gang. Må vel nesten være verdensrekord i uforpliktende svada.

  • Ung lege 21.10.2016 19.41.10

    Høie er glad for at streiken er over. Jeg er fortvilet over at vi ikke har en reel streikerett, og at arbeidsgiver bevisst har fremprovosert lønnsnemd med å unnlate å søke dispensasjoner. Høie smører på med ord som tilitt og åpenhet uten å gjøre noe for, eller fortelle hvordan dette skal oppnås. Det lyder hult. Høies tafatte forsøk på ansvarsfraskrivelse er lett gjennomskuelig. Dersom han ikke tar sitt ansvar alvorlig, og disiplinerer Spekter, så kommer hans ettermæle til å bli meget stygt. Jeg forventer at legeforeningen fortsetter kampen, med alle lovlige midler, og er meget motivert for neste streik. Jeg er derimot ikke særlig motivert for å på jobb.

  • Lege 20.10.2016 14.51.59

    Innlegget er sannsynligvis skrevet av embetsverket, da det som vanlig er nokså ullent om sentrale punkter, som hvordan den tapte tilliten skal gjenvinnes. Et ord som brukes er respekt. Da kan jo Høie begynne med å respektere legenes fritid, og eksplisitt forby gratis overtidsarbeide. Videre kan han respektere både pasientenes og legenes helse, ved å oppfordre legene til ikke å gamble med dette ved å gå på jobb når de ikke er helt friske, slik de nå gjør for ikke å skape vanskeligheter for pasienter og kollegaer. Legene har som kjent et uforsvarlig lavt sykefravær. Han kan så instruere/oppfordre alle tillitsvalgte om å si fra når dette ikke følges, både til legeforeningen og direkte til ham.

  • Lege 2 20.10.2016 13.18.58

    Til Høie: Å avslutte ditt innlegg med "Uenigheten mellom partene som førte til høstens streik, er det opp til Rikslønnsnemnda å behandle." viser hvordan du som øverste politiske leder frasier deg ansvaret. Helseminister uten myndighet er annen varient. Hva er egentlig din politikk? Regjeringens politikk? Å velge den tause linje betyr i praksis å si ja til Helsedepartementets håndtering og tolkning av arbeidslivet i sykehusene i Norge. Ønsker ministeren virkelig en et slikt verdigrunnlag for sin håndtering av pasienter i Norge?

  • Lege 20.10.2016 13.01.07

    Punkt 1 - Forny verdigrunnlaget som styrer Helseforetaksmodellen hva gjelder hvordan en behandler mennesker i et norsk arbeidsliv. Og hvor går egentlig balansen mellom kvantitet og kvalitet? Og ikke minst hvordan behandles pasientene? Det er ikke god pasientbehandling å skrive ut tidlig for å tjene penger på å få dem innlagt 1-5 dager etter. Punkt 2 - Om ikke punkt 1 lar seg gjøre avvikle AML. Punkt 3 - Om ikke punkt 1 eller 2 er ønskelig fra Regjeringen og Helsedepartementet, så kan en forsøke å følge lovgivning som tilsier at en ikke kan ha avtaler utenfor tariffavtalen uten enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som er essensen i konflikten om foreslåtte planer utenfor AML.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!