Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Uetterrettelig om medikamentfri behandling

At en professor med undervisningsansvar for psykiatri ved Universitetet i Oslo siterer sjuskete fra forskningslitteraturen, svekker ytterligere påstandene om at dagens omfattende medikalisering er evidensbasert.

Annons:

Einar Plyhn, leder for Stiftelsen Humania og etterlatt ved selvmord

PROFESSOR Jan Ivar Røssberg har i flere sammenhenger prøvd å skyte ned de medisinfrie behandlingstilbudene som er under etablering, som udokumenterte og uforsvarlige sjansespill – til tross for at disse forsøkene bare er bittesmå dråper i et hav av medikalisert behandling.

KUNNSKAP. Så langt har Røssberg stort sett bare fremsatt påstander. Under tittelen «Medisinfrie tiltak - ideologi eller vitenskap?» på nett i Dagens Medisin 10. juli bruker han én av få oppgitte kilder til å avvise kritikken av medisinering med antipsykotika – ved å hevde at Sohler et al. (2016) konkluderer med at «vi ikke har gode og mange nok studier til å kunne si at antipsykotika påvirker forløpet negativt».

Her underslår han at forfatterne faktisk konkluderer med at det trenges ytterligere data «to establish a sufficient evidence base to understand its benefit/risk balance for patients with schizophrenia»(min utheving), som er noe helt annet enn det Røssberg skriver.

SVAKHETER. Siktemålet med Sohler m.fl. sin gjennomgang av forskningslitteratur var å teste hypotesen som Robert Whitaker fremsatte i boka «Anatomy of an Epidemic» om at «people with schizophrenia who are exposed to long-term treatment with antipsychotic medications have worse outcomes than people with schizophrenia who are not exposed to these medications».

Whitaker har, etter at artikkelen ble publisert, nøye gransket alle undersøkelsene som Sohler m.fl. bygget sin analyse på (totalt 18 studier publisert i 2013), og han dokumenterer en rekke svakheter ved analysen. Whitaker publiserte denne dokumentasjonen i artikkelen «The Case Against Antipsychotics. A Review of Their Long-term Effects» på sin blogg 25. juli (madinamerica.com).

UPÅLITELIG. Svært mye av psykiatriens forskning på medisinering er upålitelig på grunn av dokumenterte svakheter med forskningsdesign, metoder og mål av effekt, i tillegg til omfattende publiseringsbias.

At en professor med undervisningsansvar for psykiatri på Universitetet i Oslo i tillegg siterer sjuskete fra forskningslitteraturen, svekker ytterligere påstandene om at dagens omfattende medikalisering er evidensbasert.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kommentarer

  • Walter Keim 08.04.2017 13.12.22

    Neuroleptics are highly toxic drugs that cause a variety of physical harms, many of them permanent. These iatrogenic effects contribute significantly to the decreased life expectancy of people with mental illness. Long-term use of neuroleptics is associated with grey and white matter shrinkage over time that is dose related and associated with a worsening of negative symptoms, functioning and cognitive abilities. With such a terrible safety record, neuroleptics would have to establish that the benefits of taking it, particularly long-term, far outweigh the risks. http://tidsskriftet.no/comment-view/11126

  • Walter Keim 08.04.2017 13.10.19

    Report A/HRC/22/53 of the Special Rapporteur on torture and other cruel, inhuman or degrading treatment of 1. February 2013, Section 32: "For example, the mandate has held that the discriminatory character of forced psychiatric interventions, when committed against persons with psychosocial disabilities, satisfies both intent and purpose required under the article 1 of the Convention against Torture, notwithstanding claims of “good intentions” by medical professionals (ibid., paras. 47, 48)". Section 82.: "The prohibition of torture is one of the few absolute and non-derogable human rights, a matter of jus cogens, a peremptory norm of customary international law." http://tidsskriftet.no/comment-view/11126

  • dag coucheron 07.04.2017 18.01.17

    Kjemoterapi i den formen vi kjenner til i dag ble alment tatt i bruk i psykiatrien omkring 1970. I dag har vi noen få senger på noen psykiatriske sykehus der man prøver ut et (tilnærmet) medikamentfritt behandlingstilbud. Røssberg og andre mener at dette er uetisk og medisinsk uhederlig. Betyr dette, Røssberg, at all behandling FØR ca. 1970 var enten uetisk, virkningsløs eller uhederlig? Ingen oppgitte interessekonflikter

  • Walter Keim 02.08.2016 08.43.06

    Fint at Plyhn her fører diskusjonen inn i et etterrettelig spor med å komme inn på relevante spørsmål og svar.

  • Trond Velken 01.08.2016 19.36.12

    Plyhn påpeker at Røssberg unnlot å ta med sentrale funn i Sohler sin oppsummering av langtidsstudier. Beklageligvis gjenga Røssberg heller ikke meningsinnholdet korrekt i den andre av de to studiene han viste til i sitt innlegg; en artikkel signert Alvarez-Jimenez, der Wunderink var en av medforfattere. Røssberg skriver i sitt innlegg: "Ikke på noe sted argumenterer de for medisinfrie alternativer". Men det er jo ikke riktig. Tvert imot argumenterer man i artikkelen for at flere bør få prøve ut en nedtrapping og evt seponering av medisiner tidligere enn nåværende retningslinjer tilsier. Og de skriver videre helt eksplisitt at pasienter som avslutter medikamentbehandling, må få tilgang til dokumentert virksom annen behandling som samtalebehandling og familieterapi. Røssberg har argumentert for at vi "ikke vet noen ting" om virkning av slik behandling uten samtidig medikamentbruk, men da er det jo greit å vite at de fagpersonene han selv refererer til, anbefaler behandlingen.

Nyheter fra startsiden

ÅRSRAPPORT FOR KVALITETSREGISTERET

– Mindre overbehandling av prostatakreft

John-Aren Røttingen i Forskningsrådet

NY SENTERORDNING FRA FORSKNINGSRÅDET

Norges første kliniske forskningssenter til Bergen2

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!