Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Snus kan føre til alvorlig fosterskade

80 prosent av legene som deltok i en spørreundersøkelse fra Helsedirektoratet, ønsker å få mer informasjon om snus og helseskader.

Annons:

Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet

GRAVIDE BØR FÅ informasjon om at snusing i svangerskapet gir risiko for mange av de samme komplikasjonene for fosteret som røyking i svangerskapet. Snusing under graviditeten gir økt risiko for lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og dødfødsel. Dette er ny kunnskap for mange. I en spørreundersøkelse fra Helsedirektoratet svarte 80 prosent av legene som deltok, at de ønsker å få mer informasjon om snus og helseskader.

Det er sterke holdepunkter for at snusing i svangerskapet gir økt risiko for lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og dødfødsel. Det er også indikasjoner på at snusing kan øke risiko for svangerskapsforgiftning, leppe- og ganemisdannelser samt neonatal apne (pustestopp).

RISIKOEN. Kunnskapsgrunnlaget om helserisiko ved snusbruk i svangerskapet er oppsummert i FHI-rapporten «Helserisiko ved bruk av snus» (1). Et viktig bidrag er studier basert på tall fra det svenske fødselsregisteret, som har registrert snusbruk hos gravide siden 1999. Svenske studier har funnet 40–60 prosent økt risiko for dødfødsel (3,4) og 30–40 prosent økt risiko for prematur fødsel (5, 6) hos dem som har brukt snus gjennom svangerskapet, sammenlignet med ikke-tobakksbrukere.

Mekanismene bak den økte risikoen for prematur fødsel og dødfødsel ved snusbruk, er ikke kjent. Tall fra det svenske fødselsregisteret viser også at gravide som brukte snus gjennom svangerskapet, hadde 30 prosent større sannsynlighet enn ikke-tobakksbrukere for å få et barn med lav fødselsvekt – small for gestational age (SGA). Studien viste også at gravide som sluttet å snuse før første svangerskapskontroll, ikke var utsatt for økt risiko for komplikasjoner.

KUNNSKAPSBEHOV. Helsedirektoratet har våren 2016 gjort en spørreundersøkelse blant leger i primærhelsetjenesten og jordmødre for å få innsikt i deres eksisterende kunnskap og rutiner, samt kartlegge behov for ytterlige kompetanse om snus og helseskader under graviditeten. I alt 568 har svart på den nettbaserte undersøkelsen, blant dem 333 leger. Svarene gir bare en indikasjon ettersom utvalget ikke nødvendigvis er representativt blant leger i primærhelsetjenesten, og selvseleksjon kan gi skjevheter i svarene.

80 prosent av legene som har svart, ønsker å få mer informasjon om snus og helseskader. Fire av fem har tro på at det å ta opp temaet i konsultasjonene, vil bidra til at flere slutter med snus. Under to prosent av legene tror en samtale om snus og helseskader vil føre til at de får en dårligere relasjon til den gravide.

BEKYMRINGSFULLT. Det har vært en sterk økning i snusbruk blant unge kvinner de siste ti årene. 2015-tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 13 prosent av kvinnene i alderen 16–24 år bruker snus daglig (38.000 kvinner). I tillegg bruker fem prosent av kvinnene i denne aldersgruppen snus av og til – 15.000 kvinner (2).

Det er bekymringsfullt at så mange unge jenter snuser, fordi det kan føre til at flere gravide vil bruke snus i årene som kommer. For mange vil det være vanskelig å slutte med snus når man blir gravid, og snusbruk i svangerskapet kan gi alvorlige fosterskader. Det er anslått at cirka 20 prosent av kvinner som snuser, fortsetter under graviditeten (1).

KAMPANJE. Til nå har ikke snusbruk blitt systematisk kartlagt blant gravide i Norge. Gravide bør spørres om snus- og røykevaner av helsepersonell, og få informasjon og hjelp til å slutte.

Spørsmål om bruk av snus inngår på det nye helsekortet for gravide. Frem mot sommeren vil Helsedirektoratet rette oppmerksomheten mot bruk av snus i svangerskapet – både med en massemediekampanje og målrettet, oppdatert informasjon til helsepersonell. I forbindelse med kampanjen kommer en ny brosjyre om levevaner i svangerskapet som kan deles ut til gravide ved svangerskapskontrollene.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Referanser:
1) Folkehelseinstituttet, Helserisiko ved bruk av snus, Oslo, 2014. http://www.fhi.no/dokumenter/35f7c1d9e4.pdf.
2) Tall fra Statistisk sentralbyrå, 2016, ssb.no/royk
3) Wikström AK1, Cnattingius S, Stephansson O. Maternal use of Swedish snuff (snus) and risk of stillbirth. Epidemiology. 2010 Nov;21(6):772-8.
4) Baba S, Wikström AK, Stephansson O, Cnattingius S.Influence of snuff and smoking habits in early pregnancy on risks for stillbirth and early neonatal mortality. Nicotine Tob Res. 2014 Jan;16(1):78-83
5) Wikstrom, A. K., Cnattingius, S., Galanti, M., Kieler, H., & Stephansson, O. (2010 a). Effect of Swedish snuff (snus) on preterm birth. BJOG: An International Journal of Obstetrics and Gynaecology, 117(8), 1005-1010. doi: http://dx.doi.org/10.1111/j.1471-0528.2010.02575.x
6) Baba, S., Wikstrom, A. K., Stephansson, O., & Cnattingius, S. (2012). Influence of smoking and snuff cessation on risk of preterm birth. European Journal of Epidemiology, 27(4), 297-304. doi: http://dx.doi.org/10.1007/s10654-012-9676-8
7) Baba, A-K Wikström, O. Stephansson, S. Cnattingius. Changes in snuff and smoking habits in Swedish pregnant women and risk for small for gestational age births. BJOG. 2013 March; 120(4): 456–462

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!