Det er ikke stor diskrepans

Vi finner ikke grunnlag for å si at man trenger å kutte ut kjøtt – eller bearbeidet kjøtt. Bare spis mindre av det, og så magert som mulig!

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet
I DAGENS MEDISIN (1/2016) ber Tanja Kalchenko meg om å forklare hvorfor det er så stor diskrepans mellom Helsedirektoratets kostråd og kostrådene til verdens største kreftforskningspaneler. Hun ber meg også om å forsvare hvorfor vi anbefaler å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt, mens WHO anbefaler å unngå (avoid) bearbeidet kjøtt. Til det første vil jeg si: Det er ikke stor diskrepans. Til det andre vil jeg si at det ikke stemmer.
Denne debatten har pågått siden IARC i fjor høst plasserte bearbeidet kjøtt i kategori 1 over årsakssammenhenger – dokumentert sammenheng mellom eksponering og risiko for kreft. Vi er godt kjent med kunnskapsgrunnlaget i arbeidene til IARC, Verdens stiftelse for kreftforskning (WCRF), Det amerikanske instituttet for kreftforskning (AICR) og Harvard School of Public Health. Dette er mye av den samme dokumentasjon som rådet for ernæring benyttet i 2011, da kostrådet om kjøtt (1) ble lansert sammen med de andre kostrådene våre.
SAMMENHENG. Hvis Kalchenko leser rådet, ser hun at sammenhengen mellom kreftrisiko og høyt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt er én av årsakene til at vi anbefaler å velge hvitt kjøtt, rent kjøtt og magre kjøttprodukter med lite salt, og begrense mengden av bearbeidede kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt, som bacon eller spekepølse.
En begrensning anbefales fordi det er klar sammenheng mellom inntak av bearbeidet kjøtt og visse kreftformer, men liten risiko. Det er annerledes enn med røyking, der vi også ser en klar sammenheng, men en stor risiko. Det er ikke slik at man får kreft av å spise en pølse. Men det er mange gode grunner til ikke å spise for mye pølse, og økt risiko for kreft er en av dem. WCRF har også noen kloke betraktninger tilknyttet størrelsesforholdene (2).
WHO ANBEFALER. IARC, WCRF, AICR og flere er rådgivningsmiljøer til Verdens helseorganisasjon (WHO). De er ikke WHO, slik mange kanskje tror, og gir følgelig heller ikke offisielle anbefalinger.
WHO gir anbefalinger, i likhet med oss og helsemyndighetene i mange land. I WHOs retningslinjer (3) finnes det lite om kjøtt. De fokuserer på mengden frukt og grønnsaker, salt, sukker og type fett. Bearbeidet kjøtt kommer frem under salt, og under mettet fett, og på ingen av disse stedene nevnes «avoid», men heller «limit». Det eneste retningslinjen aktivt anbefaler å unngå, er transfett.
MER ENN RISIKO. Mat er helse, mat er kultur, mat er glede. Mat er så uendelig mye mer enn kreftrisiko. Ære være Kalchenko for å fremme de matvarene vi også er opptatt av at folk skal spise mer av; grønnsaker, bønner, linser, frukt, korn og andre nydelige, næringsrike varer i planteriket.
Vi benytter gjerne anledningen til å si at godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig, og kan ha positive helseeffekter med tanke på å forebygge og behandle flere sykdommer. Men av både ernæringsmessige og kulturelle årsaker finner vi ikke grunnlag for å si at man trenger å kutte ut kjøtt; heller ikke den bearbeidede sorten. Bare spis mindre av det, og så magert som mulig! Slik WHO anbefaler.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Referanse:
1) Kostrådet om kjøtt: https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/velg-magert-kjott
2) WCRF om rødt kjøtt: http://wcrf.org/int/blog/articles/2015/10/red-meat-and-bowel-cancer-risk-how-strong-evidence
3) WHOs retningslinjer: http://www.who.int/nutrition/publications/nutrientrequirements/healthydiet_factsheet394.pdf?ua=1

Powered by Labrador CMS