Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Helse Sør-Øst strever med pakkeforløpstiden

I Helse Vest er det 13 prosentpoeng høyere andel kreftpasienter i alle pakkeforløpene som ble behandlet innen den standardiserte forløpstiden enn i Helse Sør-Øst – som var alene om ikke å nå målet.

Publisert: 2016-04-14 — 05.00
Denne artikkelen er over seks år gammel.

På regionsnivå var det – for alle de 28 pakkeforløpene under ett – bare Helse Sør-Øst som ikke nådde målet om gjennomgått pakkeforløp til normert tid for 70 prosent av pasientene. Høyest lå Helse Vest med 77 prosent, mot Helse Sør-Øst med 64 prosent.

Dette viser tall Dagens Medisin har fått utlevert fra Norsk pasientregister (NPR). Tallene gjelder alle pakkeforløpene samlet og er hentet ut for perioden januar 2015 til og med februar i år.

På helseforetaksnivå varierer andelen som ble behandlet, innen standardisert forløpstid fra 58 prosent ved Ahus og 59 prosent ved Oslo universitetssykehus (OUS), til 80 prosent i Helse Fonna, 82 prosent ved Diakonhjemmet i Oslo og 90 prosent ved Privat Vest HF, ifølge NPR-tallene.

For andelen av nydiagnostiserte kreftpasienter som er i pakkeforløp, er det bare Helse Midt-Norge som ikke nådde målet på 70 prosent. Høyest lå Helse Nord med 77 prosent, lavest Helse Midt-Norge med 60 prosent.

 

GRAFENE: Tallene omfatter alle pakkeforløp fra 1. januar 2015 til og med februar 2016. Kilde: Norsk pasientregister (NPR). Tallene må tolkes med forsiktighet, ifølge NPR, som ikke er ansvarlig for tolkning, analyser og presentasjon av utleverte data. Tekniske problemer førte til mangelfull rapportering fra enkelte helseforetak i Helse Vest i februar, som påvirker i negativ retning.

OBS. Det er rettet i tabellen 15. april. I opprinnelig versjon hadde dessverre overskriftene "Andel med avkreftet diagnose" og "Andel nydiagnostiserte"  byttet plass.

Ikke fornøyd
Helse Sør-Øst er langt fra tilfreds med bunnplasseringen.

– Vi er ikke fornøyd med det samlede resultatet for gjennomført pakkeforløp i regionen. Vi har hatt gode resultater på andelen kreftpasienter inn i forløpene, men noen av våre sykehus har utfordringer med å klare å holde de normerte forløpstidene. Helseforetakene har gjennom å følge det enkelte forløp mulighet til å identifisere hvor det er behov for å gjøre endringer og forbedringer for at pasientene skal slippe unødvendig venting, sier Alice Beathe Andersgaard, direktør for medisin- og helsefag i Helse Sør-Øst.

Hun påpeker at det er stor vilje til å nå målene.

FØLGER OPP: – Vi vil følge innsatsen tett videre, sierAlice Beathe Andersgaard, direktør medisin- og helsefag, Helse Sør-Øst.

– Selv om implementeringen av pakkeforløpene i sykehusene har vært krevende, er det stor entusiasme på helseforetaks- og sykehusnivå for å lykkes med dette. Fra vår side kommer vi til å følge innsatsen tett videre og ha spesiell oppmerksomhet i oppfølgingsmøtene med de helseforetakene som sliter med måloppnåelse på pakkeforløpene.

OUS jobber med forbedring 
Terje Rootwelt, viseadministrerende direktør, medisin helsefag og utvikling ved OUS er heller ikke fornøyd.

– I noen pakkeforløp er målsettingen nådd, som lungekreft og tarmkreft, mens den ikke er nådd for blant andre prostatakreft, brystkreft og gynekologisk kreft. Tallene har bedret seg de siste måneder i fjor og de første i år, men vi er ikke fornøyd, sier Rootwelt og legger til at OUS inkluderte 78 prosent av diagnostiserte kreftpasienter i pakkeforløp over hele perioden.

Han sier sykehuset nå legger stor innsats i å nå målet, gjennom bedre logistikk og koordinering, økt operasjonskapasitet og økt kapasitet innen bildediagnostikk.

– Vi følger våre resultater ukentlig, fastslår Rootwelt.

Ulike utfordringer ved Ahus
Fagdirektør Pål Wiik ved Ahus, viser i likhet med Rootwelt til at sykehuset er blant de flinkeste til å inkludere pasienter i pakkeforløpene, med en andel på 80 prosent.

 – Ulik andel pasienter som inkluderes i forløpene gir ulike utfordringer, og gjør at det kan være vanskelig å sammenligne resultatene foretakene imellom, sier Wiik.

Han forteller at for pasienter som får hele behandlingsbehovet dekket ved Ahus, er utviklingen i forløpstid veldig god.

– For denne pasientgruppen har Ahus hittil i år nådd målsetningen om mer enn 70 prosent innen standard forløpstid. Utviklingen kommer etter at det er iverksatt tiltak for å styrke kapasiteten for utredning og diagnostikk. Det er i tillegg utviklet et tett samarbeid mellom de involverte avdelingene for å sikre raskere utredning og oppstart av behandling.   

Han vedgår at det er utfordrende for pasienter som skifter mellom sykehusene.

– Dette kan forlenge forløpet. Det samarbeides nå godt foretakene imellom for å møte denne utfordringen.

Ifølge Wiik velger for eksempel prostatapasienter som ønsker robotkirurgi, stort sett å vente på å få dette tilbudet ved Oslo universitetssykehus, i stedet for behandlingen Ahus kan tilby. Det jobbes for tiden med å tilby robotkirurgi også ved Ahus.

Har ikke kreft

Pakkeforløpstallene fra NPR viser også at det er noe variasjon i andelen pasienter med mistanke om kreft som er i pakkeforløp, og som viser seg ikke å ha kreft.

På regionsnivå varierer andelen med avkreftet diagnose fra 41 prosent i Helse Midt til 54 prosent i Helse Nord.

På sykehusnivå viser NPR-tallene at Helgelandssykehuset har hele 82 prosent andel pasienter som viste seg ikke å ha kreft. Helse Nord-Trøndelag ligger lavest, med 30 prosent, og ved OUS er andelen på 36 prosent.

Ulike pasientgrupper kan muligens forklare noen av forskjellene. Helsedirektoratet understreker at blant annet ulik bruk av avtalespesialister påvirker tallene, som derfor må tolkes med varsomhet. Avtalespesialistene inngår ikke i pakkeforløpene, men utgjør en «filterfunksjon» før pakkeforløpet formelt starter.

Konstituert kommunikasjonssjef Merethe Myrvang ved Helgelandssykehuset HF viser til at det ikke finnes avtalespesialister i deres nærområde som kan utgjøre en slik «filterfunksjonen».

– Så langt har vi lojalt mottatt henvisninger fra fastlegene og håndtert søknader til pakkeforløp på bestilling fra fastlegene. Vi har i liten eller ingen grad omgjort slike henvisninger selv om de ikke helt åpenbart faller inn under henvisningskriteriene for pakkeforløp, uttaler Myrvang.

Pakkeforløpene

- Det er i alt 28 ulike pakkeforløp

- Fire pakkeforløp ble implementert 1. januar i fjor (tarmkreft, brystkreft, lungekreft og prostatakreft)

- Ytterligere 10 pakkeforløp var i gang 1. mai

- Siste runde med 14 pakkeforløp ble innført 1. september.

 

Avtalespesialister
Foreløpig er avtalespesialistene unntatt fra bestemmelsen om rettighetsvurdering og har ingen myndighet til å tildele pasienter rett til helsehjelp. Det arbeides for tiden med et pilotprosjekt knyttet til nettopp dette.

– Det ville ha vært en fordel om avtalespesialistene kunne ha vært mer inne i pakkeforløpene og rapportere til NPR slik sykehusene gjør – noe som ikke er tilfelle i dag. Det jobbes med endringer for å få dette til, uttaler Helsedirektoratets strategidirektør for kreftområdet, Kjell Magne Tveit til Dagens Medisin.

Vil foreta endringer
Nå er Helsedirektoratet i gang med flere endringer i pakkeforløpene.

– I dialog med fagmiljøene holder vi på med å revidere pakkeforløpene, og vi regner med å være ferdig i løpet av sommeren. Det vil ikke skje store endringer i forløpstidene, men vi vet at kodepraksisen varierer. Det har med ulik forståelse å gjøre, så vi vil tydeliggjøre det som i dag kan vurderes ulikt, forteller Tveit.

Den ene vesentlige tydeliggjøringen gjelder inngangen til pakkeforløp; hvilke pasienter som skal inngå i pakkeforløpene og når pakkeforløpet starter.

– Vi ser at det er forskjeller mellom sykehusene ved inngang til noen pakkeforløp og i andelen av nydiagnostiserte kreftpasienter som har inngått i et pakkeforløp. På landsbasis gjelder dette 70 prosent. Dette var egentlig målet for det første året, men vi ser at det er variasjoner mellom både regionene og sykehusene.

Den andre viktige endringen gjelder presisering av definisjonen på «klinisk beslutning»: – Når det er påvist kreft og besluttet en behandling – det er en klinisk beslutning, fastslår Tveit, som legger til:

– I noen tilfeller, for eksempel ved blærekreft, kan det være litt uklart hva som er kirurgisk behandling og hva som er biopsi. Vi må få en enhetlig praksis på dette.

Representative
Ifølge Tveit var det forskjeller i måloppnåelse i de ulike perioden av fjoråret.

– Tallene for tredje tertial er mer representative enn de første tallene som kom. I andre tertial er måloppnåelsen dårligere enn i første tertial fordi første tertial ikke hadde fått med seg pakkeforløpene med lengst forløpstid. Fra 1. september var alle pakkeforløpene med. I siste tertial er tallene bedre, og denne perioden gir trolig et bedre inntrykk av hvordan situasjonen er i dag enn tallene for første halvår, påpeker Tveit.

I mai blir tallene for siste tertial i fjor publisert, og i august publiseres data for første tertial i år for hvert av de 28 pakkeforløpene.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!