Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

IKKE SAMSTEMTE: Anders Skuterud (t.v.) i Psykologforeningen mener et lavterskeltilbud for unge kan bidra til mindre antidepressivabruk. Petter Brelin i Norsk forening for allmennmedisin tror ikke det vil påvirke forskrivningen.

IKKE SAMSTEMTE: Anders Skuterud (t.v.) i Psykologforeningen mener et lavterskeltilbud for unge kan bidra til mindre antidepressivabruk. Petter Brelin i Norsk forening for allmennmedisin tror ikke det vil påvirke forskrivningen.

Psykologer og fastleger uenige om medisinering av unge

Anders Skuterud i Psykologforeningen (t.v.) beskylder fastlegene for å ty for lett til antidepressiva hos ungdom. – Helt feil, mener Petter Brelin i Norsk forening for allmennmedisin.

“Når det forskrives antidepressiva, opplever pasientene ofte god effekt av behandlingen. Dette er et tilbud man som regel gir til de som har gått til samtaleterapi i andrelinjetjenesten og som ikke har hatt tilstrekkelig effekt av slik terapi alene.”

- Petter Brelin, leder av Norsk forening for allmennmedisin

Nye tall fra Reseptregisteret for 2015 viser at bruken av antidepressiva hos ungdom fortsetter å øke. Fra 2014 til i fjor økte bruken, regnet per tusen innbyggere, med nær 6 prosent for jenter i alderen 15-19 år og med knappe 4 prosent for guttene.

I fjor var det over 4500 jenter og snaut 1900 gutter i denne aldersgruppen som hentet ut minst én resept på antidepressiva på apotek. Bruken har økt i flere år, og særlig de siste fem årene. Sammenlignet med for ti år siden, er det nesten 70 prosent flere tenåringsjenter i dag som får antidepressiva.

Seniorrådgiver Anders Skuterud i Psykologforeningen tror medisiner for lett blir førstevalget blant fastlegene – noe leder av Norsk forening for allmennmedisin er sterkt uenig i.

Les også: Ikke raskere hjelp i psykisk helsevern

Ønsker lavterskeltilbud
– I dag er først og fremst fastlegene tilbudet for de som sliter, og da blir det også mer medisinbruk – ikke bare av antidepressiva, men også for medisiner ved søvnproblemer. Psykologforeningen mener at det er uheldig at det så ofte blir medisiner som er førstevalget. Vi mener i likhet med regjeringen, at det er ønskelig med et lavterskeltilbud, hvor flere psykologer er tilgjengelige, ikke minst for disse jentene, sier Anders Skuterud til Dagens Medisin.

– Kan økt medisinbruk snarere kan tyde på at flere får god hjelp, og at medisiner bare er en del av behandlingen?

 – Det er betydelig usikkerhet om effekt og bivirkninger av disse medisinene til ungdom. Dagens forskning gir sterke holdepunkter for at psykologisk behandling bør være førstevalget. Mange av fastlegene har vært på kort kurs i kognitiv terapi, men få har gjennomført en utdanning som gir grunn til å tro at de behersker det. Og hvis de behersker, det vil det være begrensninger i forhold til tid. Jeg tror medikamenter for lett blir førstevalget, svarer Skuterud.

Høy terskel for medisinering
Leder av Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin, er langt fra enig med Skuterud.

– Analysen til Psykologforeningen er feil. Det er andrelinjetjenesten som tar initiativ til oppstart med antidepressiva i de aller fleste tilfellene. Fastlegen forskriver som regel etter anbefaling fra spesialisthelsetjenesten, sier Brelin.

Han understreker at det er høy terskel for forskrivning av antidepressiva til unge.

– Når det forskrives opplever pasientene ofte god effekt av behandlingen. Dette er et tilbud man som regel gir til de som har gått til samtaleterapi i andrelinjetjenesten og som ikke har hatt tilstrekkelig effekt av slik terapi alene. Det er ingen grunn til å tro at opprettelse av et "lavterskeltilbud" for unge vil ha effekt på forskrivningen av antidepressiva.

– Fastleger er opptatt av å hjelpe pasienter med psykiske problemer, kritikken av fastleger som interesserer seg for og utdanner seg i samtaleterapi er underlig. Utdanning i kognitiv terapi er en god utdanning som uomtvistelig har gitt mange pasienter god hjelp, sier Brelin.

I tråd med Ung-Data-funn
Anders Skuterud sier at økningen i bruk av antidepressiva er i overensstemmelse med det Ung-Data finner: en betydelig økning i depresjon hos unge jenter.

– Vi vet ikke årsaksforholdet sikkert, men det er rimelig å tenke både prestasjons, kropps- og vellykkethetspress. Det blir i meste laget for mange. Personlig tenker jeg at kanskje noen av disse jentene ikke har møtt så mye motgang tidlig i livet og er kan hende ikke er så godt forberedt på ungdomstidens store utfordringer. Og medisiner er ikke løsningen som hjelp til å mestre livet.

Bør ses nærmere på
Ketil Motzfeldt Klem, leder av Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening, sier at foreningen oppdaget denne økningen tidligere i år.

– Vi har sett på tallene fra alle landsdelene. Og det er mer eller mindre samme tendens. Vi vet ikke hva forklaringen er, og mener noen bør se nærmere på dette. Det er ikke lett å forstå hvorfor det er slik, sier Motzfeldt Klem til Dagens Medisin.

Kommentarer

  • Roseanna 21.04.2016 07.01.44

    Articles like these put the consumer in the driver seat-very imtanport.

  • lege 20.04.2016 22.12.45

    Nærmest uetisk å stappe både unge og gamle fulle av medisiner i stedet for å gi ikke- medikamentell behandling. Dette gjelder innenfor både somatikk og psykiatri. Akkurat det samme med fysioterapimangel: Stapper pasientene fulle med smertstillende- og ev. antidepressiva- i stedet for å gi dem fysioterapibehandling.

  • dag coucheron psykiater 26.04.2016 09.11.20

    Kollega Brelin mener at psykolog Skuteud ta feil. Han peker på at svært mange av de unge rapporter bedring etter bruk av antidepressiva. Ja, det er sikkert riktig. Kommer et ungt menneske inn til en vennlig lege som spør: "Nå, har medisinen hjulpet?", vil mange unge ikke skuffe legen, som er så snill. Dessuten tror han/hun ofte selv at vedkommende faktisk er blitt bedre, fordi alle antidepressiva sløver følelser. Tablettene sløver også de triste følelsene. Pluss alle de andre. Bivirkningene er altså svært store, i det mange ungdommer, og eldre også, klager over at de er blitt "kjemisk lobotomert". Kollega Brelin, ikke la deg forlede av en usikker ungdom som svarer på ett enkelt spørsmål. Les også kritiske kommentarer til bruken av antidepressiva. Mange av ungdommene opplever bl. a. tap av libido, mao impotens. Det er også vanskelig å snakke om. Likevel er vel også Brelin enig i at dette dreier seg om en FØLELSE som for mange mennesker, leger inkludert, oppleves som svært alvorlig.

  • Andreas Wahl Blomkvist 26.04.2016 09.11.23

    «Mange av fastlegene har vært på kort kurs i kognitiv terapi, men få har gjennomført en utdanning som gir grunn til å tro at de behersker det.» - Litt ironisk utsagn da det er nok av evidens som tyder på at den spesifikke metode som benyttes i psykoterapi står for under halvparten av effekten sammenlignet med «kjemien» mellom lege-pasient (se f.eks. Wormness B. Behandlings som virker. Cappelen Damm Akademisk. 2013) «Dagens forskning gir sterke holdepunkter for at psykologisk behandling bør være førstevalget.» Litt ironisk at den siste oversiktsstudien på dette (som ser på annengenerasjons antidepressiva) slettes ikke gir holdepunkt for dette. Se: Amick HR et al. Comparative benefits and harms of second generation antidepressants and cognitive behavioral therapies in initial treatment of major depressive disorder: systematic review and meta-analysis. BMJ. 2015 Dec 8;351:h6019

  • lege 26.04.2016 09.11.11

    Ja, depresjon og antidepressiva ser ut til å være den travle og lettvinte legens svar på diffusitas som de ikke tar seg tid til å utrede. Pasientene blir psykologisert, mister vesentlige somatiske utredninger og behandling og får bivirkninger av antidepressive. Ukultur.

  • Lege 26.04.2016 09.11.11

    En ungdom jeg kjenner fikk antidepressiva pga. diffuse plager med slapphet og vekttap. Heldigvis kom hun til en annen lege, som diagnostiserte cøliaki. Også eldre får antidepressiva uten dokumentert begrunnelse. Og blir stående på dette i kanskje årevis uten at det følges opp. Bruker man reseptblokka må det også stilles krav til oppfølging.

  • lege 15.04.2016 14.26.00

    Bra, Dag Coucheron, at du er en tydelig stemme i denne debatten hvor qick-fix metoder er mantraet. Alle pasienter som ønsker, burde få tilgang til behandlere som behersker flere psykoterapeutiske retninger- og ikke pakkeforløp hvor alle pasienter skal tilpasse seg byråkratisk styrt behandling.

  • dag coucheron 15.04.2016 13.57.26

    Allmennlegene har ansvaret for flesteparten av reseptene av de antidepressive medisinene. Kollega Brelin toer sine hender og stoler på "de andre". Men han har faktisk et ansvar for å tenke selv. Det er da vitterlig HAN eller HENNE som skrive ut medisinen. Og det kan da ikke ha gått Brelin og alle andre hus forbi at antidepressiva ofte sløver ned de unge pasientene som for det meste kommer med vanlige ungdomsproblemer. Fastlegene kjenner, eller burde kjenne, familiene bedre enn psykiaterne, som ofte nøyer seg med å konstatere at ungdommen er trist samt at han/hun har hørt at det skal være bra med en pille. Psykiaterne tar ofte feil, kjære Brelin. Antidepressiva sløver. De sløver følelser. DERFOR opplever mange en slags bedring fordi tablettene sløver også triste følelser. Så enkelt er det. Fastleger har også et selvstendig ansvar for behandlingen av sine pasienter. SNAKK med ungdommene, ikke bruk antidepressiva. Det er ofte FARLIG!

  • Espen Øwre 15.04.2016 11.40.19

    Kommentar 5: "Pasienter med psykiske lidelser blir ofte behandlet med kombinasjoner av legemidler som ikke har dokumentert effekt, i doser som ikke er anbefalt og på ikke-godkjent indikasjon. De behandles etter «behandlingspraksis» og «klinisk skjønn», og oppfølgingen av den medikamentelle behandlingen er mangelfull. Dette fører etter vår mening til at noen pasienter overbehandles og andre underbehandles, med påfølgende terapisvikt og bivirkninger." Dette kommer ikke fra meg, men er skrevet av Dag Kristen Solberg spesialist i psykiatri og i klinisk farmakologi og Helge Refsum spesialist i klinisk farmakologi, dr.med. og professor, og som også er avdelingsoverlege og leder for Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmet Sykehus. Som har skrevet «Ti bud for behandling med psykofarmaka.» Hadde legestanden forholdt seg til disse 10 bud, så tror jeg mye lidelser kunne ha blitt avverget og liv reddet. (http://tidsskriftet.no/article/3274444) Espen Øwre Styreformann SiljeBenedikteStiftelsen

  • Espen Øwre 15.04.2016 11.39.41

    Kommentar 4 fortsetter: 4) Komiteen viser til at pakningsvedlegget i dag er den eneste informasjonen om legemidler som pasienten er garantert å få. Komiteen mener pakningsvedleggene ofte er lite tilpasset brukerne og vanskelige å forstå. Det er behov for mer brukertilpasset pasientinformasjon om det aktuelle legemiddelet pasienten bruker. Videre er det behov for generell informasjon om hvordan pasienten kan mestre sykdommen som legemidlet brukes mot. 5) Helsedirektoratet vil vurdere behovet for et oppdatert kunnskapsgrunnlag for medikamentell behandling av depresjon, særlig hos unge. Folkehelseinstituttet vil ved hjelp av Reseptregisteret, eventuelt med kobling til andre datakilder, studere bruken av antidepressiva blant unge nærmere, blant annet for å få mer kunnskap om hva som kjennetegner brukere og forskrivere av disse legemidlene.

  • Espen Øwre 15.04.2016 11.39.17

    Kommentar 4: Selv har jeg jobbet hardt de siste 3 årene for å få til en endring i forbindelse med forskrivning av antidepressiva til barn og unge. Flere av de tiltakene jeg har jobbet med har nå også kommet med i innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen til legemiddelmeldingen Meld. St. 28 (2014–2015). Disse er: 1) Komiteen ser med bekymring på den økende bruken av psykofarmaka blant barn og unge, og ber om at dette gis ekstra oppmerksomhet. Det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om legemiddelbruk hos barn og unge. 2) Komiteen ber regjeringen vurdere retningslinjene for bruk av antidepressiva, smertestillende og vanedannende legemidler blant unge, og vurdere tiltak for å begrense forskrivningen av disse. Komiteen stiller seg bak en økt satsing på medikamentfri behandling av psykiske lidelser. 3) Komiteen ber regjeringen sikre et oppdatert kunnskapsgrunnlag for medikamentell behandling av depresjon, særlig hos unge. 4) Legemidler er et av flere behandlingstilbud ved depresjon og bør alltid brukes i kombinasjon med andre tiltak som samtaleterapi, psykososial intervensjon mv. Pasienter som skal starte behandling med antidepressiva bør få både muntlig og forståelig skriftlig informasjon. Pasienten skal også tilbys tett oppfølging av effekt og bivirkning. Bruken av vanedannende legemidler er mye hyppigere blant brukere av antidepressiva enn i befolkningen generelt. Det er behov for mer forskning der man blant annet kobler bruken av disse legemidlene til diagnoser.

  • Espen Øwre 15.04.2016 11.38.00

    Kommentar 3: En analyse av 70 studier av de vanligste antidepressiva - som involverer mer enn 18.000 mennesker - fant analysen/studien ut at risikoen for selvmord og aggressiv atferd fordoblet seg for de under 18 år. Studien er den største i sitt slag på effekten av noen legemidler noensinne. Studien ble utført av Nordisk Cochrane Centre og analysert ved University College London (UCL). Studien viser også at mer enn halvparten av selvmordsforsøk og selvmordstanker hadde blitt feil registrert og endret til blant annet «emosjonell ustabilitet» eller «forverring av depresjonen». Oppsummerte prøverapporter fra legemiddel giganten Eli Lilly, ble selvmordsforsøk endret i 90 prosent av tilfellene.( http://www.telegraph.co.uk/science/2016/03/14/antidepressants-can-raise-the-risk-of-suicide-biggest-ever-revie/).

  • Espen Øwre 15.04.2016 11.37.28

    Kommentar 2: I denne reportasjen kommer det frem det er ca. 6400 unge mellom 15 og 19 år som for forskrevet antidepressiva. Selv mener at det er viktig å poengtere at man også burde fokusere på forskrivning av antidepressiva for unge mennesker helt opp til 25 år, da unge mennesker er fortsatt i utvikling til de er 25 år. Statistikken fra reseptregisteret viser følgende tall over forskrivning av antidepressiva i Norge i 2015: 0 – 4 år: under 5 personer, 5 år til 9 år: 56 personer, 10 år – 14 år: 599 personer, 15 år – 19 år: 6459 personer, 20 år – 24 år: 13 503 personer. Dette gir oss totalt 20 625 personer under 25 år som får forskrevet antidepressiva i Norge. Så til den egentlige kjernen for min kommentar, og den retter jeg mot Petter Brelin, leder av Norsk forening for allmennmedisin som da skriver i denne reportasjen:» 1) «Det er andrelinjetjenesten som tar initiativ til oppstart med antidepressiva i de aller fleste tilfellene. Fastlegen forskriver som regel etter anbefaling fra spesialisthelsetjenesten, sier Brelin.» 2) «Han understreker at det er høy terskel for forskrivning av antidepressiva til unge.» 3) «Når det forskrives opplever pasientene ofte god effekt av behandlingen. Dette er et tilbud man som regel gir til de som har gått til samtaleterapi i andrelinjetjenesten og som ikke har hatt tilstrekkelig effekt av slik terapi alene.» Mitt spørsmål til Brelin vil jo da naturlig være: «Hvor har du dette fra? Kan du henvise til forskning, studier eller undersøkelser som viser ovenfor nevnte påstander?»

  • Espen Øwre 15.04.2016 11.36.50

    Kommentar 1: Ser at reportasjen setter fokus på bruk av antidepressiva blant unge i aldergruppen 15 – 19 år, og det er fint at dette igjen kommer på dagsorden. Selv skrev jeg om denne skremmende utviklingen allerede i september i fjor, Dagens medisin publisert: 2015-09-18 (http://www.dagensmedisin.no/artikler/2015/09/18/pillepsykiatrien-en-dodelig-behandling-som-ma-stoppe/) og i Aftenposten den 10 september 2015 under overskriften: «Forskrivning av antidepressive til jenter i alderen 15-19 år har økt mer enn 50 prosent de siste ni årene» (http://www.aftenposten.no/meninger/Forskrivning-av-antidepressiver-til-jenter-i-alderen-15-19-ar-har-okt-mer-enn-50-prosent-de-siste-ni-arene-8158610.html) Litt skremmende er det jo da at leder av Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening, Ketil Motzfeldt Klem, sier at foreningen oppdaget denne økningen tidligere i år. Dette er jo for øvrig ikke noe nytt, sist gang dette var oppe i media, i 2013 var reaksjonene som følger: «De siste sju årene har bruk av antidepressiva hos unge jenter mellom 15 og 19 år økt med 53 prosent. – Alarmtall som bør påkalle forskning, mener professor i sosialmedisin, Per Fugelli, og får støtte av allmennlege Jørgen Skavlan.» (http://www.nrk.no/dokumentar/flere-unge-jenter-pa-antidepressiva-1.11330141)

  • lege 14.04.2016 17.38.10

    Velferdssamfunnets credo; behov for stadig flere psykologer, psykiatere og konsulenter.....

  • Doc 14.04.2016 14.18.40

    flere psykologer og psykiatere med driftstilskudd er viktig, tenker jeg. Det må være lett for pasientene å få timer. Er praksisen full- så er praksisen full. Mer og bedre kvalitet over ressursene.

  • Lege 14.04.2016 09.00.29

    Kanskje det hadde hjulpet om psykologer og psykiatere med offentlig tilskudd også fikk samme plikt som fastlegene har, nemlig å ta i mot de pasientene som trenger hjelp. De kunne f.eks få et "fastspesialistansvar" for en definert gruppe pasienter, slik som fastlegene har, med plikt til å yte både øyeblikkelig hjelp, være tilgjengelig over telefon og sette opp time innen rimelig tid. Underlig at spesilister med offentlig tilskudd kan si nei til å ta imot pasienter med henvisning.

  • Distriktslegen 14.04.2016 08.36.37

    Kapasiteten i fastlegeordningen må økes - legene trenger bedre tid til pasientene?

  • Lege 13.04.2016 20.46.20

    Godt å se at studenter står opp for litt god gammel dags kunnskapsbasert medisin. Det er så lett som det formuleres at klinisk praksis at man har bias for å overvurdere verdien av egne erfaringer... Veien for å oppnå en bedre tilnærming til et sammensatt problemstilling som depressive episoder og depressiv lidelse , er å ha god harde fakta på bordet, og ikke for mye synsing og følelser.... Om samfunnet er mer på nett med evidens i hånd kan en også få til en mer konstruktiv debatt og strategier for å møte problemene..

  • Kollega 13.04.2016 20.41.58

    Bra, studenter! Dette gir håp for fremtidige pasienter! Vennlig hilsen kollega.

  • Student 13.04.2016 20.00.43

    Anbefaler dette foredraget fra norsk Psykiater om antidepressive tabletter. Tvilsom effekt og større ulemper enn vi har trodd... http://www.relis.no/multimedia/157/Antidepressive-medikamenter---fungerer-de---Trond-Velken.pdf

  • Stud med 13.04.2016 18.54.00

    Jeg tror svært mange medisinstudenter har tatt inn over seg at effekten av SSRI er svært liten, kortvarig og potensielt farlig. Den dagen praktiserende leger (og andre) slutter å bruke egne erfaringer for å rettferdiggjøre bruken av SSRI har vi kommet et godt stykke på vei. Verdien av egne erfaringer er som alle burde vite svært begrenset, det er derfor vi har RCTer (med alle sine begrensninger selvfølgelig) og meta-analyser. At jeg kjenner mange som har blitt bedre av sin allergi etter homeopatbesøk er like verdiløst som bevis - post hoc ergo procter hoc. Selv meta-analyser av industrifinaniserte studier viser at den påståtte økte effekten av SSRI kontra placebo er for liten til ha betydning. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25979317 Så hvorfor i all verden skal vi bruke SSRI? At vi ikke kan tilby noe annet er et dårlig svar.

  • Doc 13.04.2016 18.12.38

    Jeg støtter Dag Coucheron og " Lege". Fastleger som ikke kjenner pasientene, møter på legevakt - med spørmsmål til pasientene- " Er du ikke bare litt deprimert?", f.eks. ved akutte ryggtilstander ... Pasientene er nedfor fordi de ikke får hjelp av somatisk karakter. Pasientene benekter at de er deprimerte, ingen tester tas- men likevel skal legen pushe antidepressiva på pasienten. Pasienten nekter - og bli oppfattet som vanskelig. Det er den samme gamle visa.. leger med overtro på seg selv og ditto misbruk av sin posisjon.

  • Feil 13.04.2016 17.15.02

    Når det er betydelig usikkerhet om effekt og bivirkninger av disse medisinene til ungdom. Bl.a. i forhold til økt selvmordsfare. Og kompetansen blant fastlegene i kognitiv terapi er tydeligvis mildt sagt mangelfull. Da er det jo merkelig at fastlegene fortsatt overhodet får lov å skrive ut disse anti psykotika medikamentene... http://www.nrk.no/norge/sandra-_25_-fikk-antidepressiva-i-stedet-for-psykolog_-_-medisinen-gjorde-meg-sykere-1.12894824... Men er årsaken til denne godkjente pille selv trillingen at lavterskel behandlingstilbudet i psykiatrien for disse pasientene er tilsvarende mangelfull? - "Altfor mange får avslag til utredning og behandling. Tidlig hjelp gjør flere friske, og i stand til å mestre livene sine. Noen opplever at én time hos spesialist holder." http://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/04/04/ikke-raskere-hjelp-i-psykisk-helsevern/ Sen hjelp betyr tilsvarende mer akutt hjelp og mer langvarig og kompliserte opphold i psykiatriens "tredje linje tjeneste. Det koster samfunnet tilsvarende mye mer. Men i dag er det dessverre mer faglig prestisje å arbeide med avanserte diagnoser og tilsvarende ditto behandlingstilbud. Som ikke akkurat gjør pasientene friskere når de skjønner at de er blitt feilaktig pilleavhengig fra førstelinjetjenesten slik at de blir tilsvarende journal volum dom stigmatisert i tredjelinje tjenesten. Derfor må antall pasienter pr behandler i førstelinjetjenesten økes kraftig. Og skal man få til det må man slutte med å være journal skrivende byråkrat ved å forenkle dette byråkratiet og i stedet bruke mer tid på pasientene. For det er jo det man så gjerne vil. Bruke mye mer tid på pasientene. Selv om det ikke alltid er så faglig utfordrende… http://hannekristinrohde.no/ukas-ledertips-jeg-vil-utfordre-deg-pa-noe/

  • Målfrid J. Frahm Jensen 13.04.2016 17.05.25

    Det er vel en grunn for at dette står i Felleskatalogen: "Forsiktighetsregler: Bruk hos barn og ungdom <18 år: Bør ikke brukes". Raske løsninger på reseptblokken er ikke alltid en beste løsningen enten det gjelder det ene eller det andre. Tid, tillit og trygghet er kanskje vel så bra!

  • dag coucheron 13.04.2016 16.37.05

    1. Diagnosen depresjon stilles for lettvint, både av fatleger flest, av såkalte spesialister i psykiatri og folk flest. 2. Antidepressivas fremste effekt er en generell svekkelse av følelser. Pasientene føler mindre, noe som bevirker at både de og legene, samt mange psykologer oppfatter sløvheten som bedring. 3. Antidepressiva øker faren for utagering, særlig alvorlig er økningen av suicid. 4. Hverken fastlegen eller spesialisten gir ungdommer den nødvendige tiden det tar å bygge tillit. 5. Ingen, eller nesten ingen i begge profesjoner har nødvendig utdannelse i psykodynamisk psykoterapi. 6. Kvikk fix er tidens melodi. 7. Legemddelindustrien er primært opptatt av å tjene penger, virker det som. Det finnes sikkert flere momenter og motiver, men at det skrives ut alt for meget av antidepressiva, at det overdiagnostiseres og at både leger og psykologer bruker uforsvarlig liten tid på hver pasient, unge som eldre, virker rimelig sikkert.

  • Lege 13.04.2016 16.04.14

    Jeg er lege og mener at psykologene har rett, her - også mht. kompetansen til fastleger som går kurs i kognitiv tilnærming. Jeg har selv hørt disse innøvde setningene - som - "hva tenker du da?"- og så stopper det der. De har ikke nødvendig dybdekunnskap til å hjelpe pasienter slik psykologene har mulighet til. Det samme problemet ser jeg blant fysioterapeuter som har kurs i mestring og kognitiv tilnærming: Det gjør av og til mer skade enn gavn fordi helsepersonell ofte ser ut til å få en overtro på egen kompetanse etter kurs, ikke behersker tilnærmingen som blir mer preget av at de forteller pasientene hva de tror, at de tenker... i henhold til en studie, f.eks. at "alle er redde for smerte" osv. Og så sitter pasientene der- med ansvaret for å bevise at de ikke tenker som de blir fortalt at de gjør.... En del kursbevis er mer som en "license til kill"- enn mye annet. Pasienter kan til og med oppleve det traumatisk og krenkende fordi helsepersonell uten nødvendig dybdekunnskap skal leke psykolog - og kanskje tråkker ut i gamle traumer.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!