Ikke raskere hjelp i psykisk helsevern

Nye tall fra Helsedirektoratet/Norsk pasientregister (NPR) viser at ventetiden i psykisk helsevern knapt er bedre fra 2015 til i fjor.

I 2015 ventet voksne i gjennomsnitt 52 dager på helsehjelp, og barn og unge ventet gjennomsnittlig 50 dager. Ventetiden for voksne var like lang i fjor som året før, mens ventetiden var én dag kortere for barn og unge.  

Median ventetid for voksne i fjor var 40 dager, en økning på én dag, mens den for barn og unge var 46 dager, samme som året før.

I hele spesialisthelsetjenesten hadde tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) størst nedgang i ventetid, med 11 dager færre enn de 55 i 2014. I somatikken ventet pasienter gjennomsnittlig 70 dager i fjor, som var fire dager kortere enn året før.

Flere mulige forklaringer
– Til tross for lovnader fra helsemyndighetene om høyere satsning på psykisk helsevern enn somatikk, har vi til gode å erfare det i praksis. I somatikken har det tidligere vært svært lang ventetid, så det går an å tenke seg at det har vært gjort en betydelig innsats der siste år, sier leder i Norsk psykiatrisk forening, Anne Kristine Bergem, til Dagens Medisin.

Hun mener det er flere mulige forklaringer på ulik reduksjon av ventetid i sektorene:

– Det er vanskelig å gi et kortfattet og velbegrunnet svar basert på disse tallene alene. Om endringene er signifikante i statistisk forstand er jo også et viktig spørsmål. Ventetid er en latent variabel for mange underliggende faktorer, og det vil være interessant å se om forskjellene er lokale, eller om den samme tendensen ses over hele landet.
Lengre behandlingsløp
Bergem  viser til forskjeller i somatikk og psykisk helsevern, hvor det i sistnevnte ofte er et lengre behandlingsløp.

– I langt større grad enn i somatikken, må innkallinger og igangsetting av behandling i psykisk helsevern koordineres opp mot behandlernes kapasitet over tid, fordi behandlingsforløpet ofte er lengre. Det kan være en medvirkende årsak til at det er vanskeligere å redusere ventetiden i psykisk helsevern, hvor behandlerne også har en rekke tilleggsoppgaver, som ikke gjenfinnes i samme grad i somatikken. Kravene til mer ambulant og oppsøkende arbeid samt tverrfaglig samarbeid og veiledning, gjør logistikken omkring behandling mer komplisert enn i somatikken, mener Bergen.

Rusbehandling
Hun synes det er vanskelig å gi et svar på hvorfor ventetiden er blitt redusert i TSB.

– Vi vet jo at det er en viss variasjon fra år til år i hvilke institusjoner som leverer tjenester til det offentlige, og at en stor del av TSB leveres av private aktører. Kanskje har prioriteringsveiledere og retningslinjer for behandling de senere årene hatt positiv innvirkning på ventetider, bemerker psykiaterlederen.

Dyr totalkostnad
Generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen, mener utviklingen går for sakte.

– Spesielt bekymringsfullt er det for barn og unge. Dette fordi 90 prosent er rettighetspasienter, og tilstanden er ofte slik at det påvirker oppveksten og læringsmulighetene enormt. Grunnlaget for etablering av nettverk og søvn påvirkes, og plagene forsterkes. Ser vi dette i sammenheng med økt bruk av beroligende medisiner og sovemedisiner, er konsekvensene store, både samfunnsmessig og for den enkelte og familien.  Den totale kostnaden er større enn å sikre tilbud med kortere ventetid, sier Gundersen til Dagens Medisin.
Får avslag
Hun mener for mange ikke får rett til hjelp:

– Altfor mange får avslag til utredning og behandling. Jeg mener spesialisthelsetjenesten gjør seg selv en bjørnetjeneste med avslagsprosenter på opptil 30 til 40 prosent enkelte steder. Tidlig hjelp gjør flere friske, og i stand til å mestre livene sine. Noen opplever at én time hos spesialist holder. Bedre kommunale tjenester vil redusere behovet for spesialisthjelp. Samtidig kan ikke alt forebygges – mennesker blir syke, sier Gundersen.

Færre fristbrudd
Antallet pasienter og antallet fristbrudd viser mer oppmuntrende tall:

Antallet som får hjelp øker i alle sektorer. Veksten er på 3,4 prosent, fra året før, i psykisk helsevern for voksne og på 1,6 prosent for barn. Antallet som fikk behandling i TSB økte med  4,5 prosent, ifølge Helsedirektoratet/NPR.

Andelen av fristbrudd er redusert i alle sektorer, med størst nedgang for somatikken, fra 5,5 prosent i 2014 til 3,9 prosent i fjor. Andelen fristbrudd i TSB falt fra 3,8 til 2,9 prosent, fra 2,8 til 2,5 prosent i psykisk helsevern for voksne og fra 2,7 til 2,2 prosent for barn.