Milliardlånet til Helseplattformen tynger Helse Midt-Norge

Stortinget vedtok i mai å be regjeringen sikre at kostnadene til Helseplattformen ikke går utover sykehusstrukturen og viktige lokalsjukehusfunksjoner i Helse Midt-Norge (Vedtak 801).

Helse Midt-Norge står i en krevende økonomisk situasjon. Regionen må spare opp mot én milliard kroner de neste to årene, i stor grad gjennom reduksjon i bemanning. Samtidig planlegges det omfattende omstillinger og strukturelle endringer – særlig i Helse Møre og Romsdal. Dette har også fått politisk oppmerksomhet, med helseministerens nylige besøk, hvor akuttsykehuset i Volda og DMS Kristiansund ble forsøkt fredet.

Omstilling og kutt skjer samtidig som regionen bærer på en helt spesiell økonomisk belastning: Et statlig lån på over 2 milliarder kroner knyttet til Helseplattformen – i tillegg til betydelige rentekostnader. Dette er et prosjekt gjennomført på oppdrag fra staten som del av visjonen «én innbygger – én journal». Ingen andre regionale helseforetak har på samme måte måttet lånefinansiere et nasjonalt IKT-oppdrag.

Fortsatt behov for forbedringer

Når Stortinget samtidig sier at kostnadene ikke skal gå utover pasienttilbud og sykehusstruktur, må konsekvensen være at denne belastningen fjernes. Hvis ikke, blir vedtaket vanskelig å ta på alvor.

Helseplattformen har hatt betydelige utfordringer, og kritikken har vært berettiget. Riksrevisjonen har pekt på alvorlige svakheter i styring og gjennomføring. Samtidig er situasjonen i dag mer nyansert: Aktiviteten i helseforetakene er høy, produktiviteten er økende og IKT-kostnadene i ferd med å stabilisere seg. Det betyr ikke at alt fungerer. Mange opplever fortsatt at det skjer på tross av, og ikke på grunn av systemet. Gevinstrealiseringen er langt unna mål, og det er fortsatt behov for betydelig forbedring i brukervennlighet og arbeidsflyt. Men det største hinderet er ikke lenger først og fremst systemet. Det er gjeldsbelastningen det medfører. Årlige renter og avdrag utgjør rundt 300 millioner kroner. Dette er midler som i praksis tas fra pasientbehandling, bemanning og utvikling av tjenestene.

Helseplattformen er ikke et lokalt initiativ alene. Den er gjennomført etter et nasjonalt oppdrag. Likevel er det Helse Midt-Norge som sitter igjen med lånet. Nå er ikke situasjonen her unik. Andre regioner har også store økonomiske utfordringer knyttet til bygg. I tillegg er ikke kostnads- og prisvekst fullt kompensert heller. Dette er i grunn en nasjonal utfordring – men Helse Midt-Norge bærer i tillegg en ekstra byrde med Helseplattformen. Når Stortinget ber om at kostnadene ikke skal gå utover sykehusene, er det vanskelig å se hvordan man kan nå dette uten å adressere nettopp denne skjevheten.

Slett lånet!

Samtidig utvikler prosjektet Helseplattformen seg i en retning som ytterligere svekker bærekraften, for bare rundt halvparten av kommunene bruker løsningen og det er en trend mot at flere velger alternative systemer. Dette skaper en uheldig dynamikk der færre deltakere gir høyere kostnadsbelastning på de som er igjen. For kommunene innebærer dette blant annet rentebelastning knyttet til utviklingslån. Når enkelte trekker seg ut, bør dette lånet etter all rimelighet omgjøres til tilskudd. Det samme prinsippet gjelder for fastlegeløsningen, hvor det påløper kostnader uten realistisk utsikt til bred innføring.

Det synes å være bred enighet om at Helseplattformen ikke bør skrotes nå. Stortinget har også sagt nettopp det gjennom sitt vedtak. Alternativet vil være svært kostbart og risikabelt. Men det betyr ikke at alt rundt prosjektet må videreføres som i dag.  Det som er viktig, er å gjøre om fastlegeløsningen (det er lite sannsynlig at denne tas omfattende i bruk) og kommunelån til tilskudd og slette det statlige lånet regionen har fått som følge av oppdraget HMN fikk «en innbygger-en journal».

Konsekvensene av å ikke gjøre det, er en betydelig svekkelse av det regionale handlingsrommet, med svekket pasienttilbud, ytterligere press på lokalsykehus og økt konfliktnivå rundt struktur. Det er nettopp dette Stortinget har sagt at man vil unngå.

Stortingsvedtak 801 er ikke bare en formulering. Det er et politisk løfte. Dersom det skal ha reelt innhold, må det følges opp med konkrete tiltak som faktisk reduserer belastningen på helsetjenesten i Midt-Norge. Å slette lånet til Helseplattformen er det mest treffsikre og rettferdige grepet.

Alt annet vil i praksis være å skyve regningen over på pasienter, ansatte og lokalsykehus.

Interessekonflikt: Lindy Jarosch-von Schweder er ansattvalgt styremedlem i HMN