– Kommunal betalingsplikt virker

Nye samhandlingstall viser at liggetiden på sykehus for utskrivningsklare pasienter har gått ned.

 – Dette viser at ordningen med kommunal betalingsplikt virker, mener helsedirektør Bjørn Guldvog.

Med Samhandlingsreformen kom den kommunale betalingsplikten som sier at kommunene må betale en «bot» for hvert døgn en ferdigbehandlet – utskrivningsklar – pasient blir værende på sykehuset.

I 2015 var beløpet kommune måtte ut med 4373 kroner per døgn.

Det er i rapporten Samhandlingsstatistikk 2014-2015 fra Helsedirektoratet at det blant annet kommer frem at liggetiden på sykehus etter at pasienten er meldt som utskrivningsklar, har gått ned fra 2011 til 2015.

– Sykehusene har gjort sin del av jobben og redusert liggetiden, dette kan ha ulike sider, men det var noe av hensikten med ordningen: At pasientene skal ligge på sykehuset så kort tid som mulig, og få god behandling lokalt, sier Guldvog.
Andelen reinnleggelser av utskrivningsklare pasienter økte fra 2011 til 2014 - og var stabil i 2015.

Som Riksrevisjonen, og også Forskningsrådet har påpekt, så har ikke kommunene vært raske nok til å bygge opp sine tilbud.

– Kanskje er det et spørsmål om innretningen av kapasitetsøkningen: Den er veldig liten blant befolkningen som er mellom 70 og 90 år, mens det er en viss økning blant de yngre mottakerne.

KAD brukes for lite
De kommunale akuttenhetene, såkalte KAD, brukes for lite – og ikke i tråd med det som var intensjonen, konkluderte Riksrevisjonen nylig.

Fra i år er det lovpålagt at kommunene skal ha kommunale akutte døgntilbud (KAD).

– Geriatriprofessor Torgeir Bruun Wyller sa nylig til Dagens Medisin at han mener få pasienter er egnet for KAD, og at det er laget for mange slike enheter i forhold til hvor mange som passer inn der?

– Hensikten med disse er at det skulle være bra for pasientene. Jeg er enig med Wyller i at hensynet til den enkelte pasient må være førende. Mange vil også tenke at det er bra å ha et lokalt tilbud, sier Guldvog.

KAD og legevakt-samarbeid
– Det vi ser er at kommunene i varierende grad har greid å koble KAD til andre deler av den kommunale helsetjenesten. I noen kommuner jobber legevakt og KAD bra sammen, mens det ikke fungerer i andre.

– Hvorfor er det slik?

– Min vurdering er at det er behov for en mer helhetlig styring av de kommunale ressursene i en del kommuner. De styrer over et stort og vanskelig felt, og det krever mye profesjonalitet og kompetanse. Jeg vil tro at de enkelte steder er tjent med å legge større vekt på en helhetlig styring av helsetjenestene i kommunene. 

 Kommuniserer elektronisk
– Positivt er det også at kommunikasjonen mellom kommunen og sykehusene nå stort sett skjer elektronisk. 99 prosent av instansene sender nå elektroniske meldinger, og kommunikasjonen flyter lettere enn før. Vi jobber nå med er kommunalt pasientregister som vil bidra til at man får vite mer om hvordan det går med pasienter som beveger seg mellom nivåene.

Statistikken viser også en økning i korttidsopphold, rundt ti prosent etter 2011.

 – Kommuner som bruker tilbudet har færre liggedager for utskrivningspasienter på sykehus, også dette var noe av hensikten, sier Guldvog.

Frisklivssentraler
– Det har også vært en økning av Frisklivssentraler. Selv om man kan spørre seg hvor kraftfullt dette er så er det en viktig del av ideologien å gi et tilbud til befolkningen før sykdom setter seg. Mer enn 240 kommuner har Frisklivssentraler.

Ifølge Guldvog vet man ikke hvem som bruker sentralene.

– De er innrettet litt ulikt etter prioriteringer som skjer i kommunene.