– Trenger hjelp fra klinikere og forskere med gode hypoteser om hva som er virkemåten

Forrige uke ble resultatene fra EMPA-REG OUTCOME-studien presentert under diabeteskongressen EASD 2015. Studien har omfattet rundt 7000 pasienter med type 2-diabetes, og viser blant annet at pasientene som fikk legemiddelet empagliflozin (Jardiance) i tillegg til standard behandling hadde signifikant lavere risiko for dødsfall – både generelt og av hjerte- og karrelaterte årsaker spesifikt – enn pasientene som fikk placebo på toppen av standardbehandlingen.

Dermed er dette den første av de såkalte kardiovaskulære endepunktstudiene som har vist at et blodsukkerdempende legemiddel faktisk kan redusere risikoen for alvorlige hjerte- og karhendelser.

Globalt ansvarlig
Norske Odd Erik Johansen, medisinsk direktør i Boehringer Ingelheim Norge, har vært globalt medisinsk ansvarlig for EMPA-REG OUTCOME-studien. Det betyr at han har hatt en sentral rolle i å designe studien, i tillegg til det overordnede ansvaret for å koordinere utprøvingen som har funnet sted ved 590 studiesteder i 42 land.

– En av de største utfordringene med kardiovaskulære studier er dialogen med utprøverne, og å sørge for at de har forståelse for viktigheten av at pasientene følges opp. Det mest fundamentale for å gjøre en vellykket studie, er å ha god oppfølging og kunne redegjøre for alle pasientene. Derfor måtte vi velge studiesteder med erfaring, som forstår hva det innebærer å gjøre en endepunktstudie, sier han.

Fare for slitasje
Rekrutteringen av pasienter begynte i 2010, og observasjonen har pågått frem til i år. Ved studiens avslutning hadde mer enn 97 prosent av pasientene fullført for primærendepunktet, mens det for mer enn 99 prosent var kjent hvorvidt de var levende eller døde.

– Med et så langt tidsspenn, er det en fare for at både utprøvere og pasienter går lei av å delta, men i denne studien hadde vi en høy oppfølgingsprosent, sier Johansen.

– Har det vært spesielt viktig i denne studien å sikre at ingen kan arrestere dere for svakheter?

– Ja. I tillegg til å tilgjengeliggjøre resultater som kunne komme klinikerne til gode, ønsket vi med denne studien å tilfredsstille formkravene til forskjellige legemiddelmyndigheter – de amerikanske, de europeiske, de japanske og så videre. Størsteparten av disse kravene er overlappende, men alle land har hver sin lille tvist, og alt må være oppfylt. Da kan vi gå tilbake til legemiddelmyndighetene når studien er fullført, og si at her er resultatene; nå kan vi kanskje diskutere nye indikasjoner.

– Er du selv overrasket over resultatene?

– Fra vi startet, hadde vi troen på at medikamentet kunne ha en effekt. Vi visste at det hadde virkning for flere faktorer – blant annet blodsukker, blodtrykk og vekt – som kunne redusere risikoen for kardiovaskulære hendelser. Men vi må vel si at vi ble positivt overrasket over omfanget av risikoreduksjonen, at effekten var så markant og at den inntraff så tidlig.

Vil finne faktor X
Den amerikanske legemiddelmyndigheten FDA har stilt krav om at de kardiovaskulære endepunktstudiene må undersøke hjerte- og karrelaterte dødsfall, ikke-dødelig hjerteinfarkt og ikke-dødelig slag som ett kombinert utfall.

I en kommentar til EMPA-REG OUTCOME-resultatene under EASD 2015, argumenterte den kanadiske professoren Hertzel Gerstein for at disse utfallene bør studeres separat. Han viste til at empagliflozin ikke har noen signifikant effekt på infarkt og slag isolert sett, og at lignende studier for andre legemidler har vist at effekten på de forskjellige hjerte- og karhendelsene går i ulik retning.

– Jeg tror han har mye rett i det. Grunnen til at man studerer disse utfallene under ett, er at man tror de henger sammen, men det er ikke nødvendigvis tilfellet. I studien vår var hele effekten drevet av kardiovaskulære dødsfall, sier Johansen.

– Hva er neste skritt for forskningen nå?

– Vi er også avhengige av hjelp fra klinikere og forskere, som kanskje har gode ideer og hypoteser om hva som er virkemåten. Vi har et nett av faktorer som kan forklare effekten, men kjenner trolig ikke faktor X som faktisk forklarer den. Får vi for eksempel mer kunnskap om et nytt target, kan vi studere hvordan vi påvirker denne mekanismen enda mer målrettet, noe som kan resultere i nye medikamenter.