Live Landmark og Lightning Process

Det sies og skrives en del om Lightning Process-kurs, som vi som har hatt positive erfaringer med kurset, ikke kjenner oss igjen i. Det er tid for å presentere noen fakta.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Live Landmark, mental trener og Lightning Process-instruktør
LIGHTNING PROCESS (LP) er et kurs med undervisning i enkel psykologi, basal stressfysiologi og opplæring i en metode for å lære å påvirke automatiserte og ubevisste tankemønstre og kroppslige symptomer. Grunntanken finner du igjen i kognitiv- og positiv psykologi, nevroimmunulogi, samt det viktige elementet nevroplastisitet. Automatiske tanker og ubevisste forventninger kan føre til fysiologiske reaksjoner og påvirke helse og livskvalitet. Fagfolk sammenligner kurset med metakognitiv terapi, adferdsterapi og mental trening.
Les også: Kan LP forsvares som ME-behandling?
I forkant av kurset er det viktig med god forventningsavklaring. LP går over tre dager og har en ramme på 12–15 timer. Denne tiden skal brukes til å tilegne seg kunnskap, sette den i system og få opplæring i metoden. Kursmaterialet har en opphavsrettsbeskyttelse, men kursinnholdet er publisert i bokform, og det er selvsagt lov å dele erfaringer underveis og i etterkant. Under kurset blir spørsmål besvart etter beste evne, men informasjon fra andre deltakere er naturlig nok taushetsbelagt.
MENTALE TEKNIKKER. I kurset undervises det i mentale teknikker for blant annet å påvirke kroppens autonome og immunologiske stressrespons. Jeg lærte å lytte til kroppens signaler på en nyttig måte, samtidig som jeg lærte å unngå å fortolke kroppens signaler. Noen ganger kan vi tro vi er sultne, mens kroppen egentlig er tørst. Det kan kjennes riktig å bli liggende ved ryggsmerter, mens kroppen har best av bevegelse. Vi kan føle for å kle av oss hvis vi holder på å fryse i hjel.
I dag har jeg sluttet å stresse med fysiske signaler og spiller på lag med kroppen, istedenfor å overkjøre den gjennom å ignorere symptomer og presse meg, selv om hodet mitt har lyst til å gjøre akkurat det.
AKTIVT SPRÅK. Vi lærer å bruke en konkret teknikk, som blant annet handler om å sette seg selv i en god sinnstilstand og påvirke fysiologien. Det finnes ingen riktig eller gal måte å gjøre dette på. Det handler om å gå fra en tilstand til en annen, som er noe helt annet enn å ta seg sammen, presse seg og tenke positivt.
I LP bruker vi et aktivt språk der ordet «gjør», inngår. Ordet er valgt for å minne deltakerne på at de kan påvirke egne tanker, følelser og kroppslige reaksjoner. Det betyr ikke at noen er skyld i egne utfordringer eller problemer, ei heller at de skaper sykdom eller symptomer.
EGENINNSATS. Jobben til deltakerne starter altså i etterkant. Jeg bruker fortsatt det jeg lærte i 2007, men ikke lenger på samme måte.
Min egen vei var som følger: Da jeg gikk til kursets første dag, var jeg full av forventning. Fire timer senere ringte jeg barna mine og sa jeg var «frisk». Det betyr ikke at jeg var som før jeg ble syk, eller at alle symptomene var borte, men jeg hadde fått en ny innsikt, en slags aha-opplevelse, der jeg forsto at jeg kunne påvirke meg selv og symptomene mine.
Resten handlet om egeninnsats. Det viktigste var kanskje at jeg endret en sentral virkelighetsoppfatning om symptomene mine, som gjorde at jeg gikk fra en hjelpeløs tilstand til en posisjon der jeg selv kunne gjøre noe.
SNUOPERASJON. Etter kurset var kapasiteten min liten, selv om lysten på livet var veldig stor. Jeg hadde tidvis svingende symptomer og påfølgende frustrasjon og fortvilelse. Dette skjedde flere ganger, og er en naturlig del av læringsprosessen. De første ukene hadde jeg derfor mer enn nok med å gjøre enkle ting som å vaske klær, lufte hunden og lage mat.
Etter et par måneder var jeg derimot så bra at jeg begynte å studere på deltid. I tiden som fulgte hadde jeg flere mindre tilbakesteg, og jeg ser på kurset som en snuoperasjon.
Perioden etterpå kaller jeg rekonvalesens, opptrening og rehabilitering.
DEN TREDJE DAGEN. En viktig del av kurset skjer på den tredje dagen. Da oppfordres deltakerne til å ta kontakt med instruktøren hvis de får psykiske eller fysiske plager, slik som ved små tilbakefall. Det å ta kontakt med instruktør, kan være avgjørende for veien videre.
Den opprinnelige kursmodellen omfattet en fastsatt samtale etter kurs sammen med oppfordringen om å ta kontakt ved behov. Noen av deltakerne har hatt større utfordringer enn andre, og de har hatt mulighet til tett oppfølging.
OPPFØLGING. Konklusjonen etter de første måneders drift i 2008 var likevel at en del av deltakerne trengte mer enn den ene samtalen. De siste fem–seks årene har alle som ønsker, fått jevnlig oppfølging i flere måneder etter kurs. Dette gjøres gjennom én til én-samtaler, og er inkludert i kursavgiften.
Etter kurs oppfordres deltakerne til å fokusere på relasjoner som vil hjelpe dem til å opprettholde motivasjonen.
KVALITETSSIKRING. Vi anbefaler ikke at kursdeltakere trener andre i metoden, på samme måte som man ikke kvalifiserer til å undervise i dykking selv om man har tatt dykkersertifikat. LP-instruktører er underlagt en intern kvalitetskontroll, men jeg har også jevnlig hatt med fastleger, psykologer og psykiatere som observatører. Dette for å sikre at informasjonen som gis, holder høy standard og ikke strider mot relevant fagkunnskap.
Min tidligere kollega og jeg gjorde et kvalitetssikringstiltak gjennom selvrapportering fra de 226 deltakerne som gikk på kurs hos oss i 2008. De ble kontaktet av eksterne personer fire måneder og fjorten måneder i etterkant av kurs.
196 personer valgte å delta i undersøkelsen. De ble spurt om livskvalitet på en skala fra 1–10, hvor 10 var optimal livskvalitet. De oppga i gjennomsnitt 3,1 ved kursstart og 7,5 etter fire måneder – og 7,1 etter 14 måneder. Denne evalueringen sier kun noe om det totale antallet kursdeltakeres erfaring. Dette innebærer at ni av ti deltakere anbefaler kurset også etter 14 måneder, men vi skulle gjerne ha sett at alle kursdeltakerne våre gjorde dette.
FORSKNING. Norske forskningsmiljøer fattet raskt interesse for LP og det har vært planlagt studier siden 2008. Den første kvalitative studien ble publisert i begynnelsen av 2012, der syv av ni ungdommer med diagnosen CFS/ME fortalte at de ble friske eller bedre i etterkant av kurs. To hadde ingen effekt, og én av dem var skuffet og lei og opplevde derfor situasjonen som verre.
Den andre studien ble publisert litt senere, og den sier noe om opplevelse både hos dem som hadde utbytte av kurset, og dem som ikke hadde det. Tre faktorer skiller deltakerne i de to gruppene; I hvilken grad de hadde en tillitsrelasjon til sin instruktør, i hvilken grad de erfarte å få ny innsikt og forståelse, og i hvilken grad de klarte å ta i bruk metodene fra kurset.
Det er ikke utført noen effektstudie på LP, men det ventes publisering av en randomisert kontrollert studie i England: SMILE study. I Norge tok Folkehelseinstituttet over forskningsballen i 2012 og har nå inngått et samarbeid med forskningsinstitusjonen Uni Helse. Finansieringen av en planlagt studie er ikke avklart ennå.
TRENING. Lightning Process er et treningsprogram. Som ved alle typer trening kreves indre motivasjon, rett kunnskap, rett forståelse og egeninnsats.
Ikke alle klarer å ta de gode valgene, meg selv inkludert. Sånn er det å være menneske.
Interessekonflikter:
Som Lightning Process-instruktør har artikkelforfatteren holdt foredrag og konferanser, og hun har skrevet boken «Vekk meg når det er over».

Powered by Labrador CMS