Vil tilby pakkeforløp innen folkehelse

Venstre ser for seg mulige pakkeforløp blant annet innen tobakk og alkohol.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

SLUTTEHJELP: Et pakkeforløp innen folkehelse kan også omfatte røykeslutthjelp, foreslår Venstre og Kjetil Kjenseth.

Det er Kjetil Kjenseth, Venstres helsepolitiske talsperson og saksordfører for folkehelsemeldingen «Mestring og muligheter», som foreslår mulige pakkeforløp innen fysisk aktivitet, ernæring, tobakk og alkohol.
For kronikere
Videre ønsker de at forløpene er målrettet mot potensielle kronikere med tanke på å forebygge bivirkninger av diabetes, Kols og hjertekar-lidelser.
Folkehelsemeldingen skal vedtas i Stortinget nå i vår.
 – Jeg vil ha pakkeforløp inn som et begrep og en metodikk også innen folkehelse og endring av levevaner, sier Kjenseth til Dagens Medisin.
Ønsker konkret satsing
Han savner noen konkrete satsinger i regi av helsesektoren selv.
– Vi ser tilløpene til pakkeforløp og forebyggingspakker i det arbeidet som Frisklivssentralene driver. Men nå står vi ved en korsvei i satsingen på Frisklivssentraler, sier Kjenseth. Enten må vi betydelig opp i kapasitet og kvalitet – eller omorganisere helt.
Kjenseth og Venstre vil ha en tydeligere nasjonal satsing på utvikling av pakkeforløpene – der Frisklivssentralene er tenkt som lokale iverksettere.
0,9 ansatte per Frisklivssentral
– Jeg er grunnleggende positiv til Frisklivssentralene som aktør i folkehelsearbeidet. Men det betinger at kapasiteten og tverrfagligheten styrkes betydelig, sier Ketil Kjenseth. Det sier seg selv at 0,9 ansatte per Frisklivssentral ikke er nok til å sørge for nødvendige endringer i livsstil og helsetilstand, sier han.
Kjenseth og Venstre ser for seg flere måter å styrke Frisklivssentralene på, uten at det kreves et mye større antall, blant annet nye oppgaver og mer samlokalisering.
– I framtida kan en godt se for seg også samlokaliseringer av Frisklivssentraler, AMK-sentraler, helsestasjon og - eller spesialiserte kommunale rehabiliteringstilbud og hvor private aktører driver deler av tilbudet etter avtale med kommunen, sier han.
 – Pasientorganisasjonene og frivillige organisasjoner må trekkes sterkere inn og Frisklivssentralene må utvide åpningstidene. Barn og unge må tydeliggjøres som en målgruppe for Frisklivssentralene, sier Kjenseth.
– I tillegg må velferdsteknologi innarbeides som metode for oppfølging, egenmestring og lavterskeltiltak og finansieringen må bli mer aktør- og profesjonsnøytral.
Vil ha handlingsplan
Kjenseth vil ha med seg komiteen på at det må utarbeides en handlingsplan for Frisklivssentraler 2020 – slik en vil at de skal være i de nye kommunene og den nye primæromsorgstjenesten.
På oppdrag for Venstres stortingsgruppe i forbindelse med Folkehelsemeldingen og Oppgavemeldingen for nye kommuner - som begge går i Stortinget nå - har Stortingets utredningsseksjon sett på statusen for Frisklivssentralene: 

  • I dag har 223 av 428 kommuner Frisklivssentral.
  • I snitt utgjør antall årsverk per sentral 0,9 årsverk og det er svært liten tverrfaglighet.
  • I Folkehelsemeldingen er det beskrevet en ambisjon om at Frisklivssentralene skal videreutvikles for å fremme fysisk og psykisk helse, forebygge og mestre sykdom.


"Dugnader"
– Noe som ligner et pakkeforløp innen folkehelse er dugnaden som Kreftforeningen, fastleger og hudleger gjør med å oppfordre om føflekk-sjekk, Apotekene som informerer om solbeskyttelse og dels staten som også bidrar noe med forbyggende informasjon. Ved å «pakke» og organisere dette enda bedre, kan vi få my mer effekt ut av slike pakker og kampanjer, sier Kjenseth.
– Tilsvarende er det gjort et utviklingsarbeid på røykeslutt og ernæring. Men staten må samordne sine bidrag mer, målrette finansieringen og vi må organisere den lokale innsatsen bedre.

Powered by Labrador CMS