Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde
– «24-timers hjerneslagberedskap» er ikke en realitet overalt, sier nevrolog Christian G. Lund. Foto: Rune Thorstein

Pakkeforløp for hjerneslag innføres neste år

Fra neste år innføres pakkeforløp for hjerneslagbehandling.

Publisert: 2015-02-27 — 06.00 (Oppdatert: 2015-05-08 — 14.44)
Denne artikkelen er over seks år gammel.

Helsedirektoratet (Hdir) har akkurat gått i gang med å lage pakkeforløp for hjerneslag i forbindelse med revisjon av retningslinjene på området. Dette forteller seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen i direktoratets avdeling for rehabilitering og sjeldne sykdommer.

Forløpstider
Forløpet skal lages etter modell fra pakkeforløpene for kreft.

– Men hjerneslag er mer blålysmedisin: Pakkeforløp vil ha en misjon etter akutt behandling, men må rigges litt annerledes enn det man gjør med kreft i dag. Her vil for eksempel monitorering av forløpstider være viktig, sier Andreassen.

– Vi har en klar formening om at forløpet på hjerneslag blir mindre og mindre standardisert – og dårligere desto lengre ut i forløpet man kommer. Hvis pakkeforløp kan bidra til en mer strømlinjeformet behandling med mest mulig like forløpstider, er det bra, sier Andreassen.

Ser mot Danmark
Nevrolog Christian G. Lund ved OUS Rikshospitalet sier Norge bør legge seg opp mot de europeiske retningslinjene for organisering av hjernslagbehandling.

– Der definerer man to typer hjerneslagenheter: Den primære slagenheten og den regionale enheten, sist nevnte på universitetssykehuset. Den primære slagenheten har døgnkontinuerlig vaktberedskap for akutt slagbehandling og radiologisk diagnostikk, altså CT med angiografi som minimum. Den regionale slagenheten må ha døgntilgang til CT, MR og ultralyd av hjernekar samt til kateterbasert trombektomi, såkalt proppfisking i hjernen. Det må tilstrebes en best mulig pasientflyt mellom disse nivåene, sier Lund.

Han viser til at Danmark ganske nylig har endret sin slagbehandling på nasjonalt nivå. Færre danske sykehus enn før tar nå imot akutte hjerneslagpasienter.

– Men pasientene er klare vinnere, i og med at både fagligheten og sluttresultatene av behandlingen er klart bedret.

«Papir-beredskap»
I Norge har hjerneslagfeltet aldri vært gjenstand for noen overordnet planlegging eller organisering.

 – I dag er organiseringen og pasientbehandlingen rundt om i landet veldig heterogen, og en del sykehus har nok konseptet «24-timers hjerneslagberedskap» mer på papiret enn i realiteten, noe som jo åpenbart ikke er bra for den akutt syke hjernen. Hjerneslagfeltet trenger en lignende organiseringsmodell som andre akuttmedisinske tilstander som hjerteinfarkt og traumer, sier Lund.

Pakkeforløpene er forventet å skulle innføres neste år, ifølge Helsedirektoratet.

Relaterte saker
Ny metode forebygger slag hos flimmerpasienter

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!