Forskriver mer av dyre kreftmedisiner

Fra og med i år ble finansieringsansvaret for de fem kreftlegemidlene Zytiga, Zelboraf, Xgeva, Xtandi og Tafinlar overført fra Folketrygden/individuell refusjon til sykehusene.
Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet er det lagt til grunn av samlede kostnader til Zytiga, Zelboraf og Xgeva er på 300 millioner kroner, og at Tafinlar og Xtandi «ikke vil representere merutgifter utover dette, siden de representerer alternativer til henholdsvis Zelboraf og Zytiga, og har tilsvarende pris».
Sykehusenes basisbevilgning er derfor økt med 300 millioner i år for å dekke legemiddelkostnadene.
Zytiga økt med 50 prosent
Tall som Dagens Medisin har fått fra Farmastat, viser en økning for alle de fem kreftlegemidlene som ble overført. Salget frem til 1. april i år, regnet i definerte døgndoser (DDD), viser en økning på 49,9 prosent for Zytiga, 19,3 prosent for Zelboraf og 18,3 prosent for Xgeva.
Omsetningen i kroner for disse fem kreftlegemidlene de tre første månedene i år er på cirka 50,2 millioner. Dersom salget i første kvartal blir det samme også de tre kommende kvartalene, blir omsetningen på i underkant av 201 millioner kroner. Regnestykket er riktignok beheftet med stor usikkerhet.
Kreftleger frykter likevel de økonomiske konsekvensene etter at staten overførte finansieringsansvaret for de dyre kreftlegemidlene til sykehusene.
Dyrt for samfunnet
Professor emerita Sophie D. Fosså sier staten neppe har skjønt hvor mye dette vil koste.
- For eksempel vil pasienter som først har fått abiraterone (Zytiga) - som i utgangspunktet koster rundt 30.000 i måneden - i tillegg trenge hormonsprøyter til 2000 per stykk - pluss medikamenter til å styrke skjelettet som koster rundt 3.000 kroner i måneden. Når det også blir lettere å forskrive de nye medikamentene uten å søke, tror jeg vi vil se at det blir mer forskriving av dem, sier Fosså.
- Bruk av disse medikamentene krever også hyppigere medisinske kontroller, fortrinnsvis hos spesialist fordi vi ikke kjenner godt nok til bivirkningene. Dessuten foreligger det ingen klare medisinske kriterier for når vi skal forskrive dette, og i hvilken rekkefølge - og når vi skal avslutte en behandlingstype. Staten har ikke innsett det store antallet pasienter som kommer inn under denne ordningen. Dette blir dyrt for samfunnet, men behandlingen er hos noen pasienter meget effektiv og bør forskrives til dem som trenger det, sier Fosså.
Kreftlege og professor Steinar Aamdal sier de nå ser an situasjonen: - Vi er nok litt avventende til om sykehusene faktisk får dekket alle kostnadene, eller bare en del av dem.
Faglig vurdering skal avgjøre
En viktig grunn til at helsemyndighetene endret finansieringsordningen, var at de mente ulik finansiering av kreftmedisiner, hvor Folketrygden dekket legemidler i tablettform, kunne føre til forskrivingsvridning. Helsedirektoratet har tidligere trukket frem Zytiga som ett eksempel på et legemiddel hvor det finansielle, ikke det medisinske, var drivende.
Dette har vært noe av bakgrunnen for at sykehusene nå har fått finansieringsansvaret - og er i tråd med Helse- og omsorgsdepartementets ønske om at valg av legemidler skal gjøres på faglig grunnlag og ikke ut fra hvem som får regningen.
Får bedre behandling
NTNU-professor Anders Angelsen har jobbet med prostatakreft i en årrekke og synes økt salg av Zytiga er interessant. Han mener økningen er et tegn på bedre behandling.
- Dette er nok et uttrykk for at legene er flinke til å bruke disse legemidlene og at pasienter med prostatakreft får bedre behandling - og den behandlingen de har krav på. Salgsøkningen reflekterer, foruten indikasjonsutvidelse av Zytiga, at de verktøyene vi har fått, tas mer i bruk, sier Angelsen, som inntil nylig var overlege ved St. Olavs hospital og nå er medisinsk ansvarlig ved Urologiklinikken i Trondheim.
Enklere å forskrive
Leder av Norsk urologisk cancergruppe (NUCG), Andreas Stensvold, tror utvidet indikasjon, som Zytiga fikk i fjor vår, kan ha bidratt til noe av økningen i salget av Zytiga.
- Salgsøkningen skyldes nok også at legene opplever det enklere å forskrive når de ikke må søke om refusjon, og at legene har blitt mer vant til disse medikamentene, sier Stensvold, som er seksjonsleder og overlege ved OUS Radiumhospitalet.
- Tror du det blir mer rettferdig behandling nå etter at sykehusene har finansieringsansvaret, eller vil skjevhetene bli dratt med?
- Man drar nok med seg skjevhetene. Slik jeg har forstått det, føres kostnadene ved tabletter over sykehusets regnskap, mens kjemoterapi fortsatt belastes avdelingsbudsjettene, mener Stensvold.
Dagens Medisin 07/2014