- Det tar ekstremt lang tid

RADIUMHOSPITALET, OSLO: Det nye systemet for nasjonal vurdering av nye metoder ble tatt i bruk i fjor høst, men foreløpig er ingen metodevurderinger av legemidler ferdig.   

- Dette må skje raskere i respekt for pasientene. De leser i media om nye medikamenter, men kan risikere at det tar nesten to år fra Alfaradin (Xofigo) er godkjent i Norge til det kommer inn handlingsprogrammet. Det er ekstremt lang tid, sier Andreas Stensvold, overlege ved Radiumhospitalet og nestleder i Norsk onkologisk forening.

Statens legemiddelverk har seks måneder på seg til å gjennomføre en metodevurdering etter at de har mottatt nødvendig informasjon fra produsenten.

Svarteper-spill
- Det er ikke bestemt hvor lang tid det skal ta fra vi melder inn et medikament til Bestilleforum bestemmer om det skal gjøres en vurdering. Det er heller ingen tidsfrist for avgjørelse etter at metodevurderingen til SLV er ferdig, sier Stensvold.

Han mener det bør settes flere tidsfrister.

- Det flyter ut slik det er i dag, sier Stensvold, som mener det nye systemet kan bli et «svarteper-spill».

- Det kan bidra til at den politiske ledelsen ikke tar stilling. Byråkratene ønsker heller ikke å ta stilling og dette skyves ned på fagfolkene, sier Stensvold, som ønsker en bredere debatt om helseprioriteringer.

- Vi må ta tørre å ta den etiske diskusjonen om hva vi skal bruke pengene på.

- Modig klargjøring
Ifølge Stensvold har Helsedirektoratet i et brev klargjor at leger kan bruke medikamenter som er under metodevurdering for enkelte pasienter.

- Det er en modig klargjøring fra direktoratet at vi har mulighet til å ta i bruk medikamentet mens vi venter på en avklaring. Det gjør vi i dag etter å ha drøftet saken med kolleger. Vi klinikere må være sannferdige ved å bruke medikamentene på de riktige pasientene. Vi skal ikke kjøre det ut til alle prostatapasienter, men til visse undergrupper, sier Stensvold.

Stensvold sier utviklingen for prostatakreftpasienter har vært «fantastisk» de siste årene, både når det gjelder medikamenter og operasjonsmuligheter.

Kjennetegn ved de nye prostatakreftlegemidlene er at de gir «snillere» bivirkninger og økt overlevelse, men uten å helbrede. Mange av medikamentene er dyre.

0,1 prosent til nye kreftlegemidler
- Ja, det koster penger. Men bruker vi så ekstremt mye på nye kreftmedisiner? Av det offentlige helsebudsjettet bruker vi seks prosent på legemidler. 0,7 prosent av dette er kreftmedisiner, mens 0,1 er nye kreftlegemidler, minner Stensvold om.

I snitt gir de nye medisinene 4-5 måneder i overlevelsesgevinst.

- Vi skal ikke bare tenke på måneder, men også på hvordan pasientene har det i disse månedene.

- Vi må være stolte
Stensvold mener janteloven i Norge står i veien for at vi gleder oss over legemiddelsuksesser.

- Vi skal være stolt av hva vi gjør i Norge. Vi hører hele tiden at vi er passe gode. På Radiumhospitalet burde vi hatt en banner hvor det står «Radium-233/Alfaradin - laget her», sier Stensvold.

I dag lever cirka 30.000 med prostatakreft, mens 100.000 familiemedlemmer rammet. De neste tjue årene er det forventet en kraftig økning på 59 prosent i antall prostatakrefttilfeller.

Dødeligheten i Skandinavia er høy sammenlignet med andre land, noe Stensvold mener blant annet har sammenheng med genetikk.