Møter motstand hos helseforetakene

De regionale helseforetakene vil ikke dele forskningsmidler med universitetene.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

- Fremstillingen om at dette er en «skjermet pott» som er forbeholdt en liten gruppe i helseforetakene, er fullstendig feil. Mange forskere er ansatt både i helseforetak og ved universitet, og har dermed mulighet til å søke. Det er også utmerket godt mulig å ha samarbeidsprosjekter mellom universitet og helseforetak, hvor klinikere i helseforetakene forankrer søknadene. En stor del av våre midler går til slike samarbeidsprosjekter, sier fagdirektør Baard-Christian Schem i Helse Vest.
Se også: Krever tilgang til millionpott
Vil ikke sponse akademia
Han mener helseforetakene disponerer midlene på en god måte.
- RHF-ene har etter harde omstillinger blitt i stand til å bevilge betydelige summer av egne lommer, utover de øremerkede tilskuddene fra HOD. Dette er ikke midler som kan sendes ut av RHF-ene for å finansiere universitetene. Det får de gjøre selv.
Schem peker på at forskning er en av sykehusets pålagte oppgaver. - Hvis midlene tas ut av vårt system, blir oppgaven vanskeligere å oppfylle. Forskningsaktivitet er utover egen verdi også et virkemiddel for utvikling av våre organisasjoner for å gi pasientene god behandling, sier Schem.
- Hard konkurranse
Om lag halvparten av de øremerkede forskningsmidlene tilfaller Helse Sør-Øst. Forskningssjef Øystein Krüger i Helse Sør-Øst mener det er en misforståelse at dette er «kvoterte» midler.
- Realiteten er at det er en hard konkurranse om disse midlene. I de siste søknadsrundene har vi mottatt 500-600 søknader, og bare i overkant av 20 prosent fikk tilslag. Mesteparten av midlene går til prosjekter ved Oslo universitetssykehus, og forskningen holder veldig høy kvalitet, sier Krüger, som er skeptisk til å gi universitetene institusjonell søknadsadgang.
- Det ville i så fall være naturlig at personer som arbeider ved helseforetakene, får adgang til å søke universitetsmidler.
Også Jan Norum, fagdirektør i Helse Nord, vil beholde dagens ordning.
- Overskriften for oss er kvalitet og relevans i forhold til virksomheten vår, det vil si at vi ønsker klinisk pasientnær forskning. Dersom universitetene får direkte tilgang til midlene, vil mer av pengene gå til basalforskning, og i mindre grad komme klinikken og pasientene til gode, mener Norum.
Helse Midt strammer inn
Helse Midt-Norge har hatt den mest liberale praksisen på hvem som kan søke de øremerkede forskningsmidlene. Etter å ha tatt imot søknader fra NTNU, velger de nå å stramme inn.
- Vi har etter hvert lagt klare begrensninger på at søknadene skal ha relevans for sektoren, og at det skal være et formalisert samarbeid med et helseforetak. Nå oppfordrer vi spesielt alle våre egne helseforetak om å søke forskningsmidler, sier Henrik A. Sandbu, konstituert fagdirektør i Helse Midt-Norge.
- Hvorfor er dere mer restriktive?
- Vi har fått opp forskerkompetansen i egne foretak. Vi arbeider også bedre og mer effektivt i hverdagen for å kunne sette av egne midler til forskning, i tillegg til de øremerkede midlene. I og med at disse pengene avsettes fra sykehusene, er det riktig å føre dem tilbake til sykehusene - og ikke inn i akademia, sier Sandbu.
Tema: HelseOmsorg21, Dagens Medisin 01/2014

Powered by Labrador CMS