Omskjærings-forsvar på dypt vann

Omskjæring er overlagt - og irreversibel skading av kjønnsorganet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Lars Johan Materstvedt, professor i filosofi ved NTNU. Tilkjent professorkompetanse i medisinsk etikk
MIN GAMLE studiekamerat Ole Frithjof Norheim fra Universitetet i Bergen, lege og professor i medisinsk etikk, avlegger meg en visitt i en kommentarartikkel i Dagens Medisin (19/2013).
Her har han fått det for seg at jeg er ekstrem i omskjæringsdebatten: «Den ellers så nøkterne filosofen Lars Johan Materstvedt har kanskje gått lengst, da han i Morgenbladet (18. oktober 2013) påpekte at det er «påfallende at en liberal rettsstat som den norske, som holder individuelle rettigheter høyt, ikke har forbudt denne formen for lemlesting».
Vel, barneombudet har jo gått like «langt». Hun er, så vidt jeg kan bedømme, en nøktern dame.
INGEN PRIVATSAK. Norheim spør: «Skal vi som et liberalt samfunn forby alt vi ikke liker hos dem som har andre levevaner, en annen kultur - eller en annen religion enn oss?» Svaret på dette retoriske spørsmålet er selvsagt «nei». Det er vel ingen andre enn Taliban som ønsker å «forby alt vi ikke liker?». Men hva har «liker» med saken å gjøre? Her snakker vi om retten til kroppslig integritet.
Han skriver også: «I en liberal rettstat bør vi spørre: Hvor går grensen for statlige inngrep i folks privatliv?». Et helt betimelig spørsmål generelt. Svaret i denne saken spesielt: Grensen går ved mutilering av uskyldige, noe som slett ikke er en «privatsak».
OVERLAGT. Norheim sidestiller omskjæring «med å sette hull i ørene på små barn». Dette minner om Aftenpostens lederartikkel 20. oktober., som presterer å sammenligne omskjæring med at norske barn får fluor for å styrke tennene. I samme avis sammenligner Espen Ottosen og Torstein Husby (19.10-2013). omskjæring med terrengsykling, og sistnevnte er endog kirurg.
Joda, småunger kan slå seg stygt på sykkel. Men hensikten med syklingen er ikke at barn skal skade seg. Omskjæring er overlagt - og irreversibel skading av kjønnsorganet.
EN TAPT SAK? Erna Solberg bruker samme «logikken» i forsøket på å forsvare proffboksing: Folk blir skadet på slalåmski, også. Ja visst, men du setter ikke utfor med det mål at du skal knekke beina på veien ned. I boksing uten hodebeskyttelse er selve målet å knekke den andre, primært ved påført hode- og hjerneskade.
Når de som forsvarer penisødeleggelse må ty til nevnte analogislutninger, gir det håp om at de fronter en tapt sak, og at vårt modige barneombud, barnelege Anne Lindboe etter hvert vil vinne frem i sin kamp for et forbud. At både hun og jeg, ifølge Norheim, dermed fortjener ekstremiststempelet, kan vi nok leve godt med.
Selv vil jeg i denne sammenhengen «gå så langt» som å si: Mange takk for den ærefulle karakteristikken, Ole Frithjof.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 20/2013

Powered by Labrador CMS