Foto:

- Sykehuskonflikt lå bak etableringen av Helse Sør-Øst

- Konflikten mellom Ullevål og Rikshospitalet var årsak til at Helse Øst og Helse Sør ble slått sammen, avdekker Anne Kari Lande Hasle.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Anne Kari Lande Hasle

Har nylig sluttet som departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Som spesialrådgiver leder hun arbeidet med departementets hundreårsjubileum, følger helseregisterprosjektet og arbeider med lengre åpningstider i sykehus - ett av statsråd Jonas Gahr Støres ti sykehusgrep.Hun startet i den sentrale statsforvaltningen som førstesekretær i Helsedirektoratet og konsulent i Sosialdepartementet. Hun ble senere byråsjef i Forbruker- og administrasjonsdepartementet, før hun begynte i Justisdepartementet som regjeringens spesialrådgiver i narkotikaspørsmål.Lande Hasle var departementsråd i Barne- og familiedepartementet og direktør på forskningsinstituttet Nova før hun i 1999 ble departementsråd i HOD. 67-åringen er i tenkeboksen for hva hun skal gjøre fra høsten, da avtalen som spesialrådgiver går ut.

Hun karakteriserer sin rolle som departementsråd gjennom tretten år som «en grå eminense - og helseministerens beste rådgiver».
Den 12. januar overlot departementsråd Anne Kari Lande Hasle det øverste administrative ansvaret for Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) til tidligere helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. Han rykket opp til det som anses som den mektigste administrative stillingen i Helse-Norge.
Siden har hun som spesialrådgiver prøvd å redusere arbeidsinnsatsen til en ett hundre prosents stilling, noe hun er i ferd med å klare.
Langvarig sykehuskonflikt
Som departementsråd har Anne Kari Lande Hasle holdt en lav profil utad, men nå letter hun på sløret i noen av sakene, der hun har spilt en sentral rolle som premissleverandør for statsråden. Blant dem var sykehusreformen fra 1. januar 2002. Den resulterte i fem regionale helseforetak og senere sammenslåingen av Helse Øst og Helse Sør fra 1. juni 2007.
- Helse Øst og Helse Sør ble slått sammen på grunn av konflikten mellom Ullevål og Rikshospitalet, sier den tidligere departementsråden når hun tar imot Dagens Medisin i departementets nye lokaler, R6, i Oslo sentrum.
Hun bruker sterke ord når hun omtaler konflikten mellom leger som arbeidet innen samme fagfelt ved de to sykehusene. - Det hadde vært et årelangt konfliktforhold mellom de to institusjonene, noe som hadde resultert i en veldig uhensiktsmessig måte å drive store virksomheter på.
Strid om retningslinjer
Lande Hasle illustrerer den faglige konflikten mellom sykehusene ved å trekke frem et arbeid med å utarbeide felles faglige retningslinjer ved samme sykdom.
- Mange var uenig i det, minnes hun.
- Var det andre problemer som var knyttet til sammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst?
- Ja, et annet problem med fortsatt to regioner og ett fusjonert Oslo-sykehus, var at den ene regionen da ikke ville få et universitetssykehus. Med to regioner ville vi fått krav om at også den andre regionen burde ha et universitetssykehus.
«Vi måtte rydde»
Den avgåtte departementsråden trekker linjen tilbake til 1997. Situasjonen med de mange Oslo-sykehusene var fortsatt uløst da daværende helseminister Gudmund Hernes, i stortingsmelding nr. 37 (1997-1998), foreslo å regionalisere de fylkeskommunale sykehusene. - Stortingsmeldingen opprettholdt regiongrensen mellom Rikshospitalet og Ullevål. Det ble forutsatt samarbeid, men vi klarte ikke å løse det - og arbeidet brøt sammen.
Anne Kari Lande Hasle hopper fem år frem i tid, til 1. januar 2002, da helseforetaksreformen og omorganiseringen av den sentrale, statlige helseforvaltningen trådte i kraft. Da vedtok Stortinget å opprette Sosial- og helsedirektoratet, som fikk overført oppgaver og personell fra blant andre Helsetilsynet.
Etter høylytte protester, ikke minst fra Kreftregisteret og Bioteknologinemnda, unnlot Stortinget å flytte disse to enhetene til Folkehelseinstituttet, mens andre ble en del av det store instituttet.
- Omorganiseringen av den statlige helseforvaltningen var en nødvendig forutsetning for at staten kunne overta sykehusene fra samme tidspunkt. Vi måtte rydde, ellers ville det blitt for tungt å ta over sykehusene.
- Et politisk ansvar
- Statsråd Jonas Gahr Støre uttalte under Arbeiderpartiets landsmøte nylig at Helse Sør-Øst er for stort, og at han vil gå inn for å splitte helseregionen. Har Oslo universitetssykehus nå gjort jobben sin?
- Støre åpner for en annen type tenking. Dette er en naturlig del av politikken, svarer Lande Hasle.
- Dersom det blir en deling igjen, er det vel naturlig at Helse Øst består av Sykehuset Innlandet, Akershus universitetssykehus og Oslo universitetssykehus - og Helse Sør av de andre sykehusene?
- Hvordan dette i så fall blir, vet jeg ikke, men jeg har jo hatt mange tanker om det, svarer spesialrådgiveren, som understreker at slike avgjørelser er et ansvar for den til enhver tid sittende politiske ledelse.
«Skal være en grå eminense»
Nettopp her er vi ved kjernen til at Anne Kari Lande Hasle har vært nesten fraværende i mediebildet.
- Har du vært en grå eminense?
- Ja, det skal en departementsråd også være. Departementsråden sitter lengre enn en statsråd, og må ikke være synlig i mediene. Hvis du blir mer kjent enn statsråden, tar du oppmerksomheten vekk fra vedkommende. Men jeg har vært kjent nok innen helsesektoren til at jeg har blitt invitert til å stå på talerstolen i ulike sammenhenger når det har passet seg, og i departementet har jeg vært veldig aktiv.
Hun forteller at hun har lagt vekt på å være statsrådens beste rådgiver. - Som departementsråd skal jeg kunne alt om alle saker og være orientert om det som rører seg. Det har også vært min rolle å ha den overordnede kontakten med andre departementer, ikke minst Finansdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Arbeidsdepartementet.
Leder og organisator
Spesialrådgiveren forteller at hun i sine tretten år i departementet har vært opptatt av ledelse, organisering og styring. I 1999, da hun ble departementsråd i HOD, så hun raskt at forvaltningen, med sine 36 rapporterende enheter, hadde en uhensiktsmessig organisering.
- Da Tøre Tønne ble helseminister i den første Stoltenberg-regjeringen, oppdaget jeg at vi tenkte likt. Vi var skjønt enige om at organiseringen var det glade vanvidd, og jeg fikk derfor de nødvendige fullmakter. Etter dette ble departementet dessuten delt i en helse- og en sosialdel.
I dag arbeider hun i et departement som blant annet har egne avdelinger for kommunehelse, spesialisthelsetjeneste og en eieravdeling for sykehusene. Hun mener denne organiseringen har vært hensiktsmessig i lys av blant annet samhandlingsreformen, som hun påpeker stimulerer kommunene til å bygge opp egne tilbud som motvirker at pasienter blir liggende i sykehus lengre enn nødvendig.
Tønne og Høybråten
Som departementsråd har Anne Kari Lande Hasle arbeidet under elleve statsråder.
- Hvem har du vært mest fornøyd med?
- Jeg elsker den statsråden jeg til enhver tid har, men noen har jeg jo jobbet lengre med enn andre.
- Hvis du likevel skulle velge?
- Da måtte det bli Tore Tønne, som ga støtet til den store omorganiseringen av den statlige helseforvaltningen og sykehusene. Han hadde den nødvendige kraft til å kombinere politikk og omorganisering, og så tenkte vi likt i slike spørsmål. Men jeg vil også trekke frem Dagfinn Høybråten, som fikk ansvaret for å gjennomføre helseforetaksreformen til tross for at KrF hadde stemt imot den i Stortinget.
Skifte kan være befriende
- Hvordan er det å skifte fra en statsråd fra et parti til en annen?
- Vi har laget prosedyrer for dette. Stabssjefen følger den gamle ut, mens vi andre har fullt fokus på den nye. I løpet av ett døgn er alt snudd. Det er viktig at dette blir en god opplevelse for både den gamle og den nye.
- Hvordan opplever du et slikt skifte?
- Det kan jo være befriende å legge vekk vanskelige saker og starte med blanke ark, innrømmer Anne Kari Lande Hasle.
Fra høsten ser hun frem til å bruke mer tid på familien - for hun legger ikke skjul på at hun har hatt en jobb som har krevd at hun har vært disponibel 24 timer i døgnet syv dager i uka i tretten år.
Dagens Medisin 10/2013

Powered by Labrador CMS