RÅDSLO: Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre ba 11. april om innspill til sine ti sykehusgrep og fikk i klare ordelag høre hva direktør Anne Kjersti Befring (t.h.) i Legeforeningen og Sykepleierforbundets leder Eli Gunhild By ( i midten) mener. Foto: Vidar Sandnes

Støre fikk høre hva han må gjøre

Store investeringer bør skilles ut fra driften, og det bør lages en investeringsplan for å sikre at sykehusene har nok driftsressurser. Pasienttilbudet kan dessuten styrkes gjennom bedre oppgavefordeling mellom profesjonene.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Dette var blant forbedringspunktene som helsestatsråd Jonas Gahr Støre fikk høre, da han 11. april inviterte «sykehusfagforeningene» – og Norsk Pasientforening – til å komme med innspill til de ti sykehusgrepene som han for første gang lanserte 30. januar under et felles møte for de fire regionale helseforetakene.

Dagens Medisin var til stede i torsdagens rådslagingsmøte, som startet med at Støre redegjorde for status for sine ti grep som skal gjøre sykehusene bedre.

Alle som uttalte seg, støttet ham i arbeidet med å ta tak i disse områdene, men de fleste benyttet anledningen til å peke på forbedringspunkter som de mener at statsråden må ta tak i.

Dette gjelder ikke minst punktene om lengre åpningstider, en heltidskultur, bedre oppgavefordeling mellom ansatte og god ledelse.

Les hva Støre mener: – Drift og investeringer hører sammen

– Økonomien hindret ventetidstiltakLegeforeningens direktør Anne Kjersti Befring var raskt ute, da statsråden ba om innspill. Hun viste til tilbakemeldinger som Legeforeningen hadde fått under et møte dagen før med de foretakstillitsvalgte ved Vestre Viken, Oslo universitetssykehus (OUS) og Akershus universitetssykehus (Ahus).

– Det er altfor lang ventetid til øyeblikkelig hjelp ved Ahus, og kapasiteten ble økt for å få unna køene. Dette ble stoppet på grunn av økonomien, påpekte hun.

Vil skille ut de store investeringene
På vegne av Legeforeningen tok Befring til orde for å skille de store sykehusinvesteringer fra driften og lage en egen investeringsplan for å sikre nok ressurser til pasientrettede aktiviteter. Hun stilte også spørsmål ved om helseforetakene fortsatt skal ha ansvaret for sykehusbygg.

– På denne måten får vi et ryddigere system, som også gir større forutsigbarhet for driften og mer langsiktighet for investeringene. I dag er det slik at investeringene går utover driften, uttalte Befring.

Positive til en annen oppgavedelingLegeforeningens representant var også opptatt av punktet om bedre oppgavedeling mellom ansatte. Det var også Guro Birkeland, leder av Norsk Pasientforening, og forbundsleder Eli Gunhild By i Norsk Sykepleierforbund.

– Det bør foretas en gjennomgang av hvor det trengs for eksempel en sykepleier og en lege, uttalte Guro Birkeland (bildet), som mente at bedre oppgavedeling mellom profesjonene vil komme pasientene til gode.

Også Befring og Legeforeningen stiller seg positiv til punktet om bedre oppgavedeling mellom ansatte. Hun påpekte at dette skjer hele tiden – og det bør det – ikke minst på grunn av utviklingen av ny kompetanse og teknologi.

– Legeforeningen er opptatt av hvordan man kan avlaste legene for unødvendige oppgaver, som å lete etter utstyr og pasienter, uttalte hun.

– Prinsipper bør ligge til grunnEli Gunhild By foreslo at det bør etableres noen overordnede prinsipper som ligger til grunn for endret oppgavedeling mellom yrkesgrupper, for å hindre motstand fra enkeltpersoner eller profesjoner. Slike prinsipper kan si noe om for eksempel pasientsikkerhet og faglig kvalitet.

– Det er viktig at vi klarer å være overordnet, og ikke går rett på konkrete tiltak, sier By til Dagens Medisin etter møtet.

Hun viser til et dokument som ble delt ut under møtet, der det foreslås å etablere en fagutdanning som operasjonstekniker og å utvide arbeidsoppgavene til radiografene for å fjerne flaskehalser, redusere ventetid og effektivisere pasientbehandlingen.

– Støre begynner i feil ende
– Dette er å begynne i feil ende, mener By.

– En helseminister bør ikke si noe om det, men snarere hvilke krav som skal settes til pasientbehandlingen. Deretter må det være opp til de ansatte og ledelsen på det enkelte sykehus å finne de konkrete løsningene.

Ifølge forbundslederen bør helsemyndighetene kun gi føringer i slike spørsmål.

– Vi må ha prosesser rundt dette. Målet må være at pasientene skal få bedre, mer effektiv og ikke minst riktig behandling. Det må gjøres planlagt og ut ifra kriterier som legger pasientsikkerheten til grunn. Oppgavedeling må ikke være et mål i seg selv, men det må være en del av strategiske virkemidler som ledd i et systematisk arbeid for å bedre pasientbehandlingen. Slike prosesser må være transparente, og de må evalueres, sier hun også til Dagens Medisin.

– En heltidsjobb å gjøre
Eli Gunhild By var også spesielt opptatt av retten til å arbeide i hel stilling, og at man må se på tiltak utover de generelle som er avtalt mellom for eksempel fagforeningene og den kommunale arbeidsgiverorganisasjonen KS. Her er ett av punkene at arbeidsgiver skal lyse ut hele stillinger.

– Også vi har en jobb å gjøre, ikke minst fordi mange av våre medlemmer ønsker å arbeide deltid. Dette er ikke gjort på en dag, men er et evighetsarbeid, mener hun.

LYTTER: Helsestatsråd Jonas Gahr Støre lyttet til hva representantene for fagforeningene og Norsk Pasientforening hadde å si om hans ti sykehusgrep, etter at han hadde orientert om status for hvert enkelt punkt. Innspillene gikk ikke minst på lengre åpningstider, en heltidskultur, bedre oppgavefordeling mellom ansatte og god ledelse. Alle foto: Vidar Sandnes.

Powered by Labrador CMS