Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Overbehandling

Helse har blitt vår tids Gud. Det gir status å delta i maratonløp og ta merke i Birkebeineren. God helse er et konkurransefortrinn - både sosialt og i arbeidslivet.

Publisert: 2013-02-21 — 13.46 (Oppdatert: 2015-05-09 — 09.55)

Trening har utviklet seg til en besettelse for mange. Bedriftsledere i 50-årene kjører ikke lenger BMW og måler pondus i lystige lag. De kjører intervaller og måler pulsen. 

PER FUGELLI , professor i sosialmedisin, evner bedre enn de fleste å sette ord på tidsånden. Han mener det «usunne har blitt vår tids synd». De ti bud er byttet ut medienes livsstilsråd om lavkarbo og «quick fix», påpeker professoren.

Ordet helse kommer opprinnelig fra det gammelnorske ordet «heil» - som betyr hel. Kropp er også ånd og følelser, understreker Fugelli. God helse skjer nødvendigvis ikke som fysisk trening, men er en aktivitet som oppstår i samhandling med andre mennesker. Mange nordmenn bekymrer seg for mye: Man burde leve mer - og kjenne mindre etter - er budskapet fra sosialmedisineren.

AT FOLK holder seg i form, er selvsagt bra - både for den enkelte og for samfunnet. Men spørsmålet er om helse er overfokusert i vår tid?

Gunnar Bovim, påtroppende rektor ved NTNU, har reflektert rundt dette i sin spalte i Dagens Medisin. Han har etterlyst en debatt om grenser for helse. «God helse er å kunne leve et godt liv», har Bovim påpekt i en kommentar - og konkludert: «Et godt liv leves heldigvis som regel på andre arenaer enn i helsetjenesten». Eller som helseminister Jonas Gahr Støre har uttalt flere ganger: Det er ikke et mål i seg selv at flest mulig får behandling på sykehus.

DENNE typen argumenter kan lett tolkes i en retning av en bagatellisering, eller fokusdreining, bort fra de store utfordringene som finnes i helsetjenesten, særlig innen spesialisthelsetjenesten.

Man skal ikke utelukke at det iblant også brukes slik av enkelte ledere i norsk helsetjeneste. Men det bør være mulig å ha flere tanker i hodet samtidig.

PROFESSOR Olav Helge Førde ved Universitetet i Tromsø og Senter for Klinisk Dokumentasjon og Evaluering kaster en brannfakkel inn i diskusjonen om overbehandling i norsk helsetjeneste: Det er «naivt å tro at det er sykelighet som styrer forbruket av helsetjenester», mener Førde. Hans eksempler på forskjeller i operasjoner mellom ulike sykehus er interessante - og verdt å diskutere.

Ny teknologi og nye medikamenter kan være med på å forklare en del av overbehandlingen. Samtidig er variasjoner i medisinsk skjønn og at tilbud skaper forbruk, de viktigste årsakene til at den norske befolkning får ulike helsetilbud, ifølge Førde.

I DEBATTEN om etterspørselsdrevet helse og overbehandling har Bent Høie, lederen av helse- og omsorgskomiteen, et åpenbart poeng når han påpeker viktigheten av at folk får svar på usikkerhet rundt mulig sykdom. Dette kan - i det store bildet - bidra til overbehandling.  Men for den enkelte kan en ekstra konsultasjon, eller diagnostisering, erstatte frykt og usikkerhet om egen eller et familiemedlems helsetilstand. Det er helsegevinst å vite at man ikke er syk.

Det er bortimot umulig å gi svar på hva som er riktig nivå for henvisning i enhver situasjon. Den beste måten å sikre likeverdig behandling på, er når fagmiljøene samler seg om hva som er kvalitativ god behandling - og etablerer retningslinjer, nasjonale standarder og felles handlingsprogrammer.

Leder, Dagens Medisin 04/2013

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

DM Pharma Digital

Fastlegeleder kritiserer departement-utspill

GAVEFORSTERKNINGSORDNINGEN AVVIKLET

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!