E-pasienten ønsker helsevesenet velkommen etter

Mange kloke hoder tenker nytt for kommende generasjoner - både pasientkunder, helsepersonell, byråkrater og utviklere. La oss finne en arena der vi kan snakke sammen og samle den kollektive intelligens.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Maria Gjerpe, helseblogger og lege
NÅR PASIENTEN selv deltar, har kunnskap og innsikt får vi gode helseprosesser. Dette er selvsagt, likevel er dette et verktøy som både er lite brukt og understøttet. Er det mulig å dyrke et slikt verktøy gjennom bruk av nye kommunikasjonskanaler?
Den typiske rollen helsepersonell har hatt, er den paternalistiske, hvor pasienter har blitt fortalt hva som er best for dem. En slik rolle er i ferd med å endres i dette nye medielandskapet. Vi trenger nye legeroller.
De fleste av oss kommer til å ha bruk for helsetjenester over tid dersom vi lever lenge nok. Vi betaler vår skatt med glede og vi forhåndsbetaler en tjeneste vi vet vi kommer til å ha nytte av - som kunder. I fremtiden vil vi snakke om pasientkunder, likeverdige partnerskap og om borgere i relasjon til helsetjenester.
KUNNSKAPSKILDER. Vi har forventninger til både tilgjengelighet og medbestemmelse. Gjennnom mange år har pasientkunder hatt enkel tilgang til mange kunnskapskilder om helse og sykdom, og de har hatt dem utenfor de offentlige helsekanaler.
Små, bærbare datamaskiner, lesebrett, mobiler - og en godt utbygd internett-tilgang - gjør at vi kan hente informasjon der vi er, når vi ønsker det. Mange tar i bruk sosiale medieplattformer og elektroniske verktøy. Det gjør vi selvsagt også når vi blir syke. Internett har nå blitt en viktig informasjonskilde og helsestøtte.
HVA ER E-PASIENTER? Morgendagens pasienter går foran. De ønsker sine behandlere og sitt helsevesen velkommen etter. De går foran i bruk av sosial medier og store nettverk som kommunikasjonskanal, til å innhente ønsket informasjon og til å debattere og drive helsepolitisk interessearbeid. Dette representerer en maktforskyving og en påvirkningskraft. Hva vil denne utviklingen bringe for fremtiden?
Pasientkunder mener noe, de har kunnskap og dermed makt. De er innstilt på, og kapable til, likeverdige partnerskap med sine behandlere. Vi kan kalle dem pasientkunder og vi kan kalle dem e-pasienter - «empowered patients»: E-pasienter anser seg som eksperten på seg selv. De er oss, vanlige, skattebetalende, orienterte borgere med behov for helsetjenester i en periode.
HELSE 2.0. Dette begrepet har vokst frem i dette feltet over tid. Helse 2.0 er egentlig ikke noe nytt og fremmed. Det handler først og fremst om at vi dyrker det vi tror på: Styrke lege og pasientrelasjonen og et godt samarbeid på tvers mellom ulike faggrupper. Vi snakker mye om det som skaper rammer rundt fremtidens helsevesen; helseteknologien.
Likevel representerer teknologien bare verktøy som støtter og fasiliterer kjernen; innovasjon, samarbeid, samhandling og likeverdige partnerskap. Fremtidens pasientkunder er gamle, de er langtidssyke - og teknologikompetente. Kan helsebyråkrater se for seg at når pasienter og helsepersonell gjør noe av samhandlingsjobben utenfor fysiske lokaler, fører dette til at syke holder seg friskere og lever lengre? Kan det være at vi får færre innleggelser og mindre behov for sykehus enn vi har beregnet for fremtiden?
KANALER. Mange med helsebakgrunn jeg holder foredrag og kurs for, er skeptisk til de nye kommunikasjonskanalene. Sosiale medier er rett og slett bare en samlebetegnelse for en type kommunikasjonskanal på nett der innholdet lages av brukerne. Fremfor å være unnvikende og tilbakeholdne, skal vi heller konsentrere oss om hvordan vi skal bruke de ulike kommunikasjonsplattformene som utgangspunkt for flerdimensjonal kunnskapsformidling, for pasientkontakt og for helsedebatt.
Internett har kommet for å bli. De sosiale medieplattformene er her. Pasienter er e-pasienter og pasientkunder. Folk snakker om sine erfaringer med helsevesenet, legen, om sykehuset, om helsesenteret med hverandre, og de gjør det i det åpne rom, på internett. Spørsmålet er ikke hvorvidt helsesektoren og helsepersonell trenger å delta - men på hvilken måte vi skal delta på.
MANGLENDE VISJON. Med samhandlingsreformen satses det på informasjonsteknologi som et godt verktøy for å ha toveis kontakt med brukerne av helsetjenestene. Å ta i bruk sosiale medier som en kommunikasjonsplattform, er et godt verktøy. Om ikke lenge fører utviklingen til at den som ikke allerede er deltaker, blir tvunget. Som kjent er det mye bedre å være forberedt enn uforberedt.
Fremtidens helsevesen er allerede i støpeskjeen. Vi mangler en helthetlig visjon for Helse 2.0. Den lages ikke på et skrivebord, i enerom. Det finnes mange kloke hoder som tenker nytt for kommende generasjoner. De kloke hodene består både av pasientkunder, helsepersonell, byråkrater og utviklere. La oss finne en arena der vi kan snakke sammen og samle den kollektive intelligens.
Oppgitte interessekonflikter: Forfatteren har sin egen blogg; Marias Metode. Hun har vært langtidssyk og skriver bok om temaet Helse 2.0. Hun skal også holde foredrag om emnet på en stor konferanse om helse og IT i Oslo 1. november.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 18/2012

Powered by Labrador CMS