Spår valgkamp om fastleger

- Fastlegeforskriften har synliggjort dårlige holdninger til fastlegene i Helse- og omsorgsdepartementet, sier Ole Rikard Haavet, fastlege og forsker - i samtale med leder av Allmennlegeforeningen Trond Egil Hansen og fastlege Shima Rafey, i regi av Dagens Medisin.
Manglende respekt
På spørsmål om hvordan Haavet begrunner påstanden sin, svarer han som følger:
- Fastlegene selv er som kjent ikke blitt tatt med på råd når forskriften ble utformet, og departementet har oversett og overkjørt faglige råd fra andre som kjenner rammene for fastlegenes arbeid. Dette synes jeg er veldig overraskende. For det er ikke tvil om at fastlegene har stor støtte hos brukerne. Når befolkningen fem år på rad meget tydelig gir uttrykk for tilfredshet med denne delen av helsetjenesten, demonstrerer forslaget til forskrift til syvende og sist en manglende respekt for innbyggerne, sier Haavet.
- Forslaget til fastlegeforskrift gir inntrykk av en formynderstat hvor folk ikke vet sitt beste, tilføyer han.
Valgkamptema
Haavet tror at fastlegeforskriften, i månedene som kommer, lett kan bli tema i opptakten til stortingsvalgkampen: - Jeg tror at regjeringen mister oppslutning på grunn av sine holdninger til fastlegene. Jeg treffer pasienter som har et langvarig forhold til partiene i regjering. De sier at «vi forstår ikke hva regjeringen holder på med», sier Haavet, som suppleres av fagforeningsleder Trond Egil Hansen:
- Regjeringen sier jo at den støtter fastlegene og dagens fastlegeordning. Likevel legger den frem et forslag til en forskrift som i realiteten vil ødelegge ordningen, hvis den blir vedtatt. Det handler om en kompetansesvikt i HOD. Forslaget er utarbeidet med - sannsynligvis - gode intensjoner, men uten å forstå hvordan det man faktisk foreslår, virker i praksis, sier Hansen.
Lederen av Allmennlegeforeningen sier Legeforeningen er i «dialog», og at man nå blir lyttet til av departementet.
- Vi vet imidlertid ikke hvordan forskriften blir. Jeg er trygg på at det vil bli gjort vesentlige endringer i den endelige forskriften. Men om endringene er store nok? Det er det umulig å mene noe sikkert om på nåværende tidspunkt, sier Hansen.  
Møter og tidsbruk
Shima Rafey mener utgangspunktet for en bedre fastlegeordning må utvikles ut ifra styrkene til de ulike yrkesgruppene i helsetjenesten:
- Jeg kan gjøre en best mulig jobb på mitt kontor i relasjon til en pasient ved å diagnostisere, behandle og følge opp vedkommende. Min viktigste jobb er med pasienten og ikke i møter. Det er lite effektiv tidsbruk, sier Rafey, som suppleres av Haavet:
- Vi er villige til å delta på møter der det er hensiktsmessig. Vi må ofte velge mellom å behandle seks pasienter på kontoret eller sitte i et møte. Noen ganger kan det være riktig å delta i et møte eller arbeide med forebyggende helsearbeid utenfor kontoret. En del av vår tid tror jeg også fastlegene er innstilt på å bruke utenfor kontoret. Det sentrale er at denne tidsbruken er meningsfull. Det mange fastleger opplever, er at vi sitter på møter det ikke kommer noe ut av, sier Haavet.
Prioritering
- Dette dreier seg om prioritering: Ikke bare fastlegenes rett, men også plikt til å prioritere hvor man gjør best mulig nytte for pasientene. Det handler om hvilke pasienter som skal tas inn og i hvilken rekkefølge, hvor lang tid den enkelte skal få hos legen og hvor lang tid fastlegen skal bruke på møter: Alt dette må inngå i en prioritering, sier Hansen.
Kravene i fastlegeforskriften oppleves som en slags mistillit, mener Shima Rafey:
- At vi som fastleger ikke får muligheten til å prioritere, opplever jeg som en mangel på tillit. Jeg kan faktisk gjøre jobben min, sier hun.
Rekruttering
Lederen i Allmennlegeforeningen frykter for rekrutteringen:
- Etter at forslaget til fastlegeforskrift kom, har rekrutteringen til fastlegeyrket nesten stoppet helt opp. Hvordan våre yngre kolleger - ikke minst medisinstudenter som er i ferd med å velge karrierevei - opplever den endelige forskriften, blir avgjørende for hvordan tjenesten utvikler seg i årene fremover. Hvordan rekrutteringen skal komme i gang igjen, er et spørsmål det er viktig å stille seg, sier Hansen. 

- Dårlige holdninger: Tvert mot!
- Jeg vil avvise at det er dårlige holdninger til fastlegene. Tvert i mot! Fastlegene gjør en veldig viktig og god jobb og vi er opptatt av å videreføre fastlegeordningen. Den har vært en suksess, men det er fortsatt rom for ytterligere å forbedre ordningen. Derfor reviderer vi fastlegeforskriften, for å gjøre en god ordning enda bedre. Jeg vil igjen vise til at vi har en god dialog med Legeforeningen om fastlegeforskriften, sier statssekretær Ragnhild Mathisen i HOD.
Tema: Allmennlegen, Dagens Medisin 12/2012