Senaborter er ekstreme tilfeller

På grunn av faren for at kvinnene vil kunne kjenne seg igjen, vil ikke lederen av sentral abortklagenemnd, professor Britt-Ingjerd Nesheim, si noe om hvilken årsak som ligger til grunn i de ni senaborter nemnda innvilget etter 22. svangerskapsuke. Generelt sier hun at slike aborter skjer svært sjelden og utgjør ekstreme tilfeller.
– Aborter som foretas etter 22. svangerskapsuke blir innvilget utfra svært alvorlige grunner og er forbundet med tragiske omstendigheter, sier Nesheim til Dagens Medisin.
Endret praksis
Etter Helsedirektoratets vurdering har nemndas praksis om å innvilge senabort etter 22. svangerskapsuke vært i strid med loven, og nemnda har nå endret sin praksis i tråd med direktoratets juridiske vurderinger.
Etter det Dagens Medisin vet, til skal brudd på straffeloven, som blant annet omfatter incest og voldtekt, ha vært argumenter som er lagt til grunn ved ett eller flere av de ti tilfellene. Men heller ikke direktoratet vil si noe mer om grunnene til senabortene.

– Vi kjenner ikke begrunnelsen i hvert enkelt tilfelle. Helsedirektoratet har ikke vurdert alle enkeltsakene fra klagenemda – så vi vet ikke indikasjonene på dem. Helsedirektoratet fastslår at det ikke skal innvilges abort på grunn av kvinnens fysiske og psykiske helse, livssituasjon eller på grunn av forhold som rammes av straffeloven, som incest og voldtekt, etter at fosteret er 22 fullgåtte uker, sier Larsen til Dagens Medisin.

Den seneste i uke 23
Nemnda har totalt innvilget ni aborter mellom 22. og 23. uke og en abort mellom 23. og 24. uke i perioden 15.februar 2010 til 1.desember 2011, ifølge Helsedirektoratet.
I den siste abortstatistikken fra Folkehelseinstituttet, som gjelder aborter foretatt i 2010, er det rapportert syv utførte aborter etter 22. uke det året.

Den seneste aborten som sentral abortklagenemnd  har innvilget ble gjennomført i svangerskapsuke 23.
– Det var en svært spesielt sterk grunn til å innvilge denne kvinnen abort, sier Nesheim.
Hun viser til at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har gitt en veiledende frist for senaborter, som har vært uke 22.
– Siden dette har vært en veiledende frist, har vi ikke tolket dette som en absolutt grense, kommenterer Nesheim.
Somler med undersøkelser
– Hvorfor har det ikke vært mulig å få gjennomført alle senaborter før 22. uke?
– Det er ulike grunner til det. Noen kommer sent, enten fordi de ikke har skjønt at de var gravide, eller fordi det er blitt somlet med nødvendige undersøkelser som kunne bekrefte hvor langt kvinnen var kommet i svangerskapet. Noen har fått en uke på å tenke seg, og så har det gått litt lengre tid før de klart å ta beslutning.

– Nå som det er satt en absolutt grense på 22. uke, vil det da være noen som kommer for sent?
– Det vil aldri kunne unngås helt. Det kan bli færre hvis vi sørger for at det ikke er ventetid på undersøkelser og at saksbehandlingen går fort i alle ledd.
– Ser du det etisk vanskelige ved å innvilge abort i 23. uke samtidig som legene vil forsøke å redde et prematurt barn født i 23. svangerskapsuke?
– Aborter er alltid etisk vanskelig. Det skal veies mellom hensynet til fosterets liv og morens liv og skjebne. Jo lenger ut i svangerskapet, desto vanskeligere, og desto sterkere må grunnene være. Grensen for hvor tidlig i svangerskapet nyfødtmedisinerne forsøker å redde et prematurt barn, har stadig krøpet nedover. Når den nærmer seg grensen for aborter, er det klart at det oppstår et etisk dilemma, svarer Nesheim.