Manglende norsk pandemiberedskap

Bjørg Marit Andersen, dr.med. professor i hygiene og smittevern, spesialist i medisinsk mikrobiologi
STATEN GRANSKER STATEN. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har evaluert tiltak i forbindelse med pandemisk influensa (AH1N1), 2009. Inntrykket av rapporten er at «Staten gransker Staten». Verken DSB eller Pandemiplanen sier noe om hvordan forhindre smittespredning i sykehus og andre institusjoner de tre-fire første månedene av en pandemi/alvorlig epidemi, før andre effektive midler er tilgjengelige.
Helsemyndighetene postulerte en dødelighet av svineinfluensaen som på Spanskesykens tid, uten hensyn til dagens muligheter for smittevern. Den nasjonale beredskapsplanen for pandemisk influensa manglet råd om forebyggende tiltak. - Bruk av munnbind var ikke nødvendig og hadde ingen effekt, snarere tvert imot, sa myndighetene. Neste dag bestilte de 15 millioner munnbind av ukjent kvalitet. Dette er kontaktsmitte, ble det sagt: Vask hendene og du holder deg frisk! Reis på ferie til «influensaland» slik at vi får importert viruset fortere og i enda større mengder. La viruset besøke alle gamle, syke og skrøpelige.
Troen på antivirale midler gikk over da apotekene ble tømt. Midlene var mindre effektive, vel kjent fra tidligere epidemier.
FEILINFORMERT Befolkning. Pandemien var på retur da Pandemrix-vaksinen endelig kom på banen i oktober-november 2009. Norske helsemyndigheter feilinformerte om vaksinen: Den var like ufarlig som en «vanlig sesonginfluensavaksine», den var «effektiv», og det var «uetisk av helsepersonell ikke å la seg vaksinere».
Det lot seg ikke skjule at norske helsemyndigheter allerede i 2008 hadde valgt bort en «ren influensavaksine» uten uheldige tilleggsstoffer som adjuvans og kvikksølv - for barn, ungdom, gravide, eggallergikere etc. (Celvapan fra Baxter). Dette er fremdeles en pinlig og ubesvart sak. Om det var økonomiske bindinger mellom Pandemrix-produsenten og norske helsemyndigheter som skapte et så ensporet og lite gjennomtenkt valg av vaksine, bør undersøkes.
Nøytrale instanser bør foreta dette arbeidet. Hvorfor ble det ikke i 2008 bestilt influensavaksiner uten tilsettingsstoffer?
IKKE GOD NOK BESKYTTELSE. Influensavaksiner forebygger ikke influensa, smittespredning, komplikasjoner eller sykehusinnleggelser hos friske voksne personer og har heller ikke noen dokumentert overbevisende infeksjonsforebyggende effekt på eldre (Jefferson et al, Cochrane Reviews, 2009-2010). Vaksinerte personer kan bli smittet igjen - og smitte andre. Vaksinen har muligens en halv dags reduksjon av sykefravær. Risikoreduksjonen i en befolkning er fra fire prosent hos uvaksinerte til én prosent av vaksinerte når vaksinen matcher det sirkulerende virus. Inaktivert vaksine forårsaker lokale bivirkninger og en estimert 1,6 tilleggstilfeller av en nevrologisk sykdom som Guillain-Barré Syndrom per million vaksinasjoner. De «beste studieresultater» ble publisert av firma med egne salgsinteresser.
Cochrane-studien konkluderer med at man må legge større vekt på smitteverntiltak siden vaksinen ikke har sikker beskyttende effekt.
KLÆR SOM LOMMETØRKLE. Det ble fra Helsedirektoratet/Folkehelseinstituttet tidlig informert om at munnbind ikke beskyttet mot influensavirus - og at munnbind ikke var nødvendig ved stell av influensasyk pasient. Likevel bestilte de 15 millioner munnbind, og litt senere 11 millioner til.
Selv om munnbindet «ikke hadde effekt», laget myndighetene rutiner for bruk av munnbind i stell/behandling av influenssyke pasienter i helseinstitusjoner. I tillegg fokuserte de sterkt på å hoste/nyse i albuekroken ved mangel på tørkepapir. Dette førte til at en mengde mennesker; barn og voksne, inkludert helsepersonell - fremdeles - benytter klærne som lommetørkle.
Den uheldige «hostehygienen» kan øke risiko for smittespredning og alvorlig sykdom (Andersen, J Hosp Infection, 2010).
NEKTET SMITTEVERNUTSTYR. Det er særlig viktig under en alvorlig epidemi å beskytte helsepersonell mot smitte og alvorlig sykdom. Det er også viktig å hindre smittespredning mellom personell og pasienter og å sikre tilstrekkelig antall ikke-smittet personell til å drifte sykehus, sykehjem og hjemmesykepleien.
Likevel ble sykehuspersonell nektet tilgang til bruk av relevant og sikkert smittevernutstyr som åndedrettsvern, som beskytter mot innånding av virus. Selv om åndedrettsvern ble brukt av en rekke land i EU og i USA mot luftsmitte ved influensa. Norske helsemyndigheter hevdet at åndedrettsvern var svært dyrt og at influensavirus bare var kontaktsmitte-/dråpesmitte på armlengdes avstand fra pasienten - det var god nok beskyttelse med vanlig munnbind. De var mer opptatt av innkjøp av dyre respiratorer og annet pasientutstyr for flere hundre millioner til influensasyke pasienter enn å hindre smittespredning i miljøet ved innkjøp av adekvat smittevernutstyr. Det er litt for sent når man står der med mye dyrt utstyr og ingen som kan behandle det - fordi alle ansatte er influensasyke.
LUFTBÅREN VIRUS. En rekke gamle og nye publikasjoner viser til overlevelse av influensaviruset som luftbårne partikler i flere timer, særlig ved tørt innemiljø (Schaffer et al, Arch Virol, 1976). Nylig er det påvist luftbåren pandemisk influensa A-virus ved helsesenter, barnehager og på fly (Yang et al, J Royal Soc Interface, 2011). I snitt var det 16.000 viruspartikler per kubikkmeter luft. 80 prosent av partiklene var så små at de kan holde seg «flytende» i mange timer og nå ned i menneskers luftveier.
Smittevernutstyr som tilbys personell i kontakt med influensasyke personer, må derfor gi adekvat beskyttelse mot innånding av virus via luftveier og invasjon via slimhinner. Dette ble motarbeidet av helsemyndighetene under pandemien.
NY PLAN NØDVENDIG. Dersom svineinfluensaen hadde vært en mer alvorlig, dødelig sykdom (ved SARS døde 10 prosent), ville norske helsemyndigheters håndtering av pandemien ha blitt en katastrofe - fordi viktige smitteverntiltak ikke ble gjennomført fra starten av. Under svineinfluensaen ble relevant og viktig personlig beskyttelsesutstyr, som åndedrettsvern, holdt tilbake av norske helsemyndigheter. Det ble innført en ny «hostehygiene» som kunne medføre økt risiko for smittespredning og alvorlig sykdom.
Det norske «vaksinasjonsforsøket» endte med at en stor del av den norske befolkingen ble, nærmest i panikk, vaksinert på nedadgående pandemi med en dårlig vaksine - med trolig liten effekt og mulige alvorlige langtidseffekter. Verken Den nasjonale pandemiplanen eller Pandemikomiteen virket forebyggende på pandemien, snarere tvert imot.
En ny nasjonal beredskapsplan må etableres for alvorlige, smittsomme epidemier, og pandemikomiteen bør tilføres personell med smittevernkunnskap.
Debatt, Dagens Medisin 04/2011