Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Høyere selvmordsrisiko blant veterinærer

Veterinærer har fire ganger så høy sannsynlighet som den øvrige befolkningen for å dø i selvmord, hevder en nypublisert studie.

Publisert: 2010-04-06 — 09.43 (Oppdatert: 2015-05-21 — 16.09)
Denne artikkelen er over syv år gammel.

BODØ: I tillegg har veterinærer rundt dobbelt så høy sannsynlighet som annet helsepersonell for å dø av selvmord – sammenlignet med andre dødsårsaker, hevder en britisk studie som nylig ble publisert i Veterinary Record.

Lite miljø
– Veterinærmiljøet i Norge er lite, og jeg kjenner selv til få eksempler i min bransje, sier veterinær og eier Linda Bakken Bøe ved Dyrlegene Bodø.

– Når det er sagt, er hvert selvmord ett for mye, og det er derfor viktig at en slik studie tas på alvor, sier Bøe.

Tilgang på medikamenter
Hun legger til at smitteeffekten er godt kjent.

– Dette kan være en av grunnene til at akkurat jeg ikke opplever problemet som stort. Bakgrunnen til at flere velger  ikke å leve lenger, er felles for mange yrkesgrupper. Det kan likevel hende at den gode tilgangen på sikre medikamenter samt bred kjennskap til effekten, senker terskelen ytterligere. Det kan også hende at andelen som lykkes i et selvmordsforsøk, er høyere enn i andre bransjer, sier Bøe.

Kjennskap til dødshjelp
Funnene kan også overføres til andre industriland, ifølge forskerne.

De mener årsaken blant annet ligger i veterinærers kjennskap til dødshjelp hos dyr, og såkalt selvmordssmitte som følge av å bli eksponert for selvmord blant kolleger.

Komplisert samspill
Forfatterne av studien har analysert publisert forskning på selvmordsfare blant veterinærer og andre yrkesgrupper i forhold til befolkningen generelt, i et forsøk på å finne mulige årsaker til tallene.

De fant at det er et komplisert samspill av ulike faktorer gjennom en veterinærkarriere. Dette inkluderer personlighetstrekk som planmessighet, perfeksjonisme og angst; alle kjente risikofaktorer for suicidal adferd.

Faglig og sosialt isolerte
Strukturen i veterinærpraksisen innebærer lange arbeidsdager, høye psykologiske krav og lite ledelsesmessig støtte. Høye forventninger fra kunden er også potensielle risikofaktorer.

Mange veterinærer jobber i privat praksis og er ofte både faglig og sosialt isolerte, noe som kan gjøre dem mer sårbare for depresjon og selvmord, viser forskningen.

Veterinærer har også enkel tilgang til potensielt dødelige medikamenter fordi medisinene vanligvis er lagret i praksisens lokaler. Videre har veterinærer kunnskap om hvordan de kan bruke den til å ta sitt eget liv.

Økonomisk faktor
– Vi føler kanskje ofte at fagfeltet er for bredt; Vårt felt inneholder mange forskjellige dyrearter, med helt spesifikke behov. Vi må av og til utføre kirurgiske inngrep vi aldri har sett utført, kanskje uten anestesipersonell eller assistent. I mange tilfeller finnes det ingen å konferere med eller å henvise til. I tillegg til selvjustis er det også en økende tendens til at kunden vet hva som kan forventes i en optimal situasjon, og flere og flere opplever juridiske etterspill. 

– Vi kan heller ikke se bort fra den økonomiske faktoren. Mange veterinærer har enkeltmannsforetak eller små AS, og et godt rykte kan være avgjørende, sier Linda Bakken Bøe.

Les studien: Veterinary surgeons and suicide: a structured review of possible influences on increased risk

Barbiturater
Ifølge studien brukte minst halvparten av mannlige dyrleger som tok sitt eget liv mellom 1982 og 1996 i England og Wales, barbiturater.

Bevisst forgiftning er den vanligste selvmordsmetoden for både mannlige og kvinnelige veterinærer, og står for mellom 80 og 90 prosent av disse selvmordene.

Studien viser at mannlige veterinærer har nesten fire ganger så stor risiko for å ta sitt eget liv ved forgiftning som menn i den øvrige befolkningen som dør av selvmord.

Kvinnelige veterinærer har dobbelt så stor sannsynlighet for å gjøre dette som kvinner i den øvrige befolkningen.

Mer akseptabelt
Holdninger til liv og død kan også spille en rolle i den høye forekomsten av selvmord blant veterinærer.

Rutinemessig involvering i avliving av husdyr eller slakting av dyr, og direkte eller indirekte eksponering for selvmordet til jevnaldrende innenfor et lite fag, kan gjøre det mer akseptabelt for dem å ta sitt eget liv, antyder studien.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!