Vil tvangsinnlegge «plagsomme» personer

TRONDHEIM: Mange av disse pasientene utfører i dag mindre lovbrudd og er for syke til å bli fengslet, men lovbruddene er for små til at de blir dømt til behandling.
Psykiater og overlege Karl Heinrik Melle ved Brøset regionale sikkerhetsavdeling i Trondheim er sterkt imot å innføre en særreaksjon i lovverket for «de plagsomme», som utfører mindre lovbrudd og har psykiske lidelser. Det har den siste tiden vært vurdert å dømme disse personene til tvungent psykisk helsevern.
Ansvarsfraskrivelse
I en rapport som kom ut i år, har en vurdering av denne særreaksjonen blitt gjort av en utredningsgruppe, Mæland-utvalget, som ble oppnevnt av Justis- og politidepartementet.
- Helsemyndighetene synes å være så redde for å utsette psykiatriske pasienter for tvang at de heller vil at domstolene skal ta ansvaret for å dømme disse pasientene til psykiatrisk behandling. Men det er en ansvarsfraskrivelse. En psykotisk pasient av denne typen bør holdes utenfor domstolene. Dette er helsesystemets ansvar, hevder Melle.
Flere tvangsinnleggelser
Helsevesenet bør ta ansvar for å legge inn disse pasientene med tvang. - Jeg mener disse pasientene har rett til et behandlingstilbud, og ikke må bli gjort til forbrytere, sier han.
I dag har ikke psykiatrien rett til å tvangsinnlegge med mindre pasienten er til fare for seg selv og andre, eller ut fra et behandlingsperspektiv.
- Hvis en pasient er tvangsinnlagt med hjemmel i forverringsalternativet i behandlingskriteriet, har vi ikke rett til å holde på vedkommende lenge, slik loven fortolkes i dag. Og det tar tid før vi ser resultater av behandlingen, sier Melle.
Forebyggende tvang
Han mener tvangsbehandling ikke nødvendigvis først må tas i bruk når vedkommende har gjort et lovbrudd.
- Tvang kan fungere forebyggende. Staten har en plikt til å forebygge istedenfor å vente til pasientene begår lovbrudd. Da har det skjedd en krenkelse, både av pasientene og ofrene, påpeker Melle.
Baktung psykiatri
Han mener at dersom samfunnet av ideologiske grunner velger å behandle alle pasienter likt for å ivareta de friskestes autonomi, ofrer man en gruppe av de sykeste, mest behandlingstrengende pasientene.
- Det å prøve frivillighet, brukes ofte for å unngå å ta ansvar for aggressive, voldelige og rusede personer som dermed blir gående til de er så syke at de legges inn akutt, og tvang etableres. Dette er en baktung psykiatri, mener Melle.
I Danmark har 2000 personer blitt idømt tvungent psykisk helsevern fra 2002 til 2006, i Norge er det vel 100 personer. I Danmark gir man sjelden en ren frifinnelsesdom, men treffer bestemmelser om andre foranstaltninger. 

- En misforståelse ikke å tvangsinnlegge

Randi Rosenqvist, leder av Den rettsmedisinske kommisjon, påpeker at det er et politisk press for å løse situasjonen der psykisk syke utfører gjentatte lovbrudd.

- Justisdepartementet skal nå lage en høringsuttalelse som omhandler denne gruppen, sier Randi Rosenqvist.
Sørgelig
Hun mener også at disse personene heller bør tvangsinnlegges av helsevesenet enn å bli dømt til tvungent psykisk helsevern.
- Jeg mener det er en misforståelse at man tolker loven dit hen at disse personene ikke kan tvangsinnlegges. Hvis de er så syke at de kan dømmes til tvungent psykisk helsevern av en domstol, kan de også innlegges sivilt. Det er sørgelig hvis det må anlegges straffesak. Man kunne ha gitt pasientene og omverdenen tilstrekkelig sikkerhet innen helsevernloven, sier hun.
Forunderlig
- Tør ikke politikerne ta diskusjonen om bruk av mer tvang?
- Det forundrer meg hvor opptatt Helsedepartementet er av å redusere tvang - samtidig som de er svært opptatt av å løse problemet med de plagsomme, sier Rosenqvist.
Hun påpeker at mange av disse pasientene trenger mange års oppfølging.
- De må få hjelp av helsevesenet over lang tid - i dag er det ofte slik at de holdes tvangsinnlagt til de er rusfrie. Deretter skrives de ut og får beskjed om å komme til time på DPS-et om 14 dager.
Naturligvis dukker de mange ganger ikke opp til den timen. Hvis en person er så syk at vedkommende kan tvangsinnlegges, bør behandlingen være så langvarig at personen blir merkbart bedre og i stand til selv å følge opp videre tilbud, sier Rosenqvist.
Sivil løsning - eller dom?
Mæland-utvalget foreslo i sin rapport en to måneders lang tvangsinnleggelse for de plagsomme, for å utrede hvilket behov de hadde.
- Det ble ikke sagt noe om det skulle være en sivil innleggelse, eller en dom, sier Rosenqvist.
Høring før jul
Ifølge Justisdepartementet sendes saken ut på høring før jul.
Justisdepartementet jobber sammen med helsedepartementet nå om å utforme et høringsbrev som er basert på rapporten fra Mæland-utvalget.
Hva høringsbrevet vil inneholde, vil forvaltningen foreløpig ikke si noe om.
- Jeg kan ikke si om vi vil komme med et direkte forslag til hva man skal gjøre med denne gruppen, som faller mellom to stoler. Men justisministeren har tidligere uttalt at vi ønsker å gjøre noe for å tette dette rommet, sier avdelingsdirektør Marianne Vollan i Justisdepartementet.

Psykotiske uten tilbud

Psykiater Karl Heinrik Melle mener at opptrappingsplanen i psykiatrien - sammen med endringene i Psykisk helsevernlov - har ført til at flere psykotiske pasienter mangler et tilbud.

Psykiater og overlege Karl Heinrik Melle ved Brøset regionale sikkerhetsavdeling i Trondheim påpeker at endringene har vært positive for majoriteten av pasientene, men ikke for alle.
Flere lovbrudd
- Institusjonene er bygd ned, og de distriktspsykiatriske sentrene (DPS-ene) skal ha ansvaret for pasientene. Men DPS-ene har for lite ressurser til å ta godt vare på dem. Dette viser seg blant annet ved at psykiatriske pasienter har gått fra å ha mindre rusproblemer enn befolkningen ellers, til å ha mer rusproblemer. Tidligere var de innlagt på institusjoner, og dermed ble rusproblemene holdt i sjakk, sier Melle.
- Nå øker faren for lovbrudd og voldsepisoder fordi flere psykotiske pasienter går rundt uten tilbud, legger han til.
Begrenset mulighet
Melle er imidlertid ikke imot opptrappingsplanen - i teorien.
- Nedbyggingen av psykiatriske sykehus er positiv, og endringene i lovgivningen er positive for de fleste. Jeg er for økt frihet og medbestemmelse, men for en ikke så liten subpopulasjon med kroniske problemer slår det negativt ut. DPS-ene har en begrenset mulighet til å ivareta disse pasientene, sier han.

Dagens Medisin 34/08