Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Samer takler diskriminering best

Samer som blir diskriminert på grunn av sin etniske bakgrunn, rapporterer om færre symptomer på angst og depresjon enn kvener og nordmenn som blir diskriminert.

Annons:


En forklaring kan være at samer ikke tar diskriminering så personlig som de to andre gruppene.

De foreløpige resultatene kommer frem i en ennå upublisert studie som doktorgradsstipendiat Ketil Lenert Hansen ved Senter for samisk helseforskning - Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø - har gjennomført i samiske områder blant samer, kvener og etniske nordmenn.

Studien viser blant annet at diskriminering og mobbing ikke påvirker samers egenrapporterte mentale helse i samme grad som hos kvener og nordmenn.

Nordmenn dårligst ut
Hansen forteller at hver syvende til tiende mannlige og kvinnelige deltaker (10,2-13,6 prosent) i de tre samegruppene - samisk bakgrunn 1, 2 og 3 - opplever at diskrimineringen har gått ut over den psykiske helsen i form av problemer som økt nivå av angst- og depresjonssymptomer. Kvinnene med samisk bakgrunn 2 skiller seg litt fra de andre samene, ved at de reagerer på diskriminering og mobbing med et litt høyere mentalt stressnivå (19,5 prosent).

Tilsvarende rapporterer hver femte mannlige kven (19,4 prosent) og mannlige etiske nordmann (19,1 prosent) om slike problemer. Mest psykiske problemer som følge av etnisk diskriminering og mobbing har kvenske kvinner (27,6 prosent) og etnisk-norske kvinner (29,9 prosent).

Skamfølelse
- At samer rapporterer om lavere mentalt stressnivå, kan ha sammenheng med at de er vant til å bli diskriminert som gruppe. De opplever nok ikke diskrimineringen så personlig som de andre folkeslagene. Samer kan ha et bedre kollektivt vern mot diskriminering gjennom sosialiseringen, der foreldrene har lært sin barn at samer blir utsatt for rasisme og diskriminering, er Hansens forklaring.

- Kan den lave egenrapporterte andelen av angst og depresjon hos diskriminerte samer skyldes enda sterkere skamfølelse for slik sykdom enn blant kvener og nordmenn?

- Ja, det er klart at psykiske problemer er knyttet til stor skam og synd innenfor samisk kultur. Bakgrunnen for dette ligger i den samiske oppfatningen av hvordan mennesker rammes av sykdom og lidelser. I den førkristne samiske religionen fortelles det at når noen ble syk, ble dette oppfattet som en konsekvens av at onde krefter var ute etter sjelen eller livet deres, og at noen hadde «satt ondt på dem». Med innføringen av kristendommen ble skillet mellom det onde og gode enda klarere presisert. Mye tyder på at sporene etter samenes opprinnelige religion, sammen med kristendommen, fortsatt lever i harmoni innenfor det samiske samfunn, svarer Hansen.

Samekvinner søker sjelden hjelp
Studien viser også at kvinner fra det samisk-språklige forvaltningsområdet i kommunene Kautokeino, Karasjok, Nesseby, Porsanger, Kåfjord og Tana, der familien har snakket samisk i tre generasjoner (samisk bakgrunn 1), søker mindre hjelp for psykiske problemer enn kvinner med svakere samebakgrunn (samisk bakgrunn 2 og 3) og kvenske og norske kvinner. Blant menn er det knapt forskjeller, heller ikke etniske.

- Hva kan være årsaken til at samekvinnene i de seks kommunene søker mindre hjelp enn de andre kvinnene?

- Det er ikke tradisjon blant samer å snakke om psykiske problemer, og de lar derfor slike problemer bli innen familien. Det kan også ha å gjøre med det religiøst forankrede begrepet «Det onde øret», som gjør at mange samer tror man blir sykere av å snakke om sykdom, også somatisk. Sykdom blir sett på som straff fordi man har gjort noe galt, noe som innebærer at sykdom er skambelagt. Men det kan selvfølgelig også ha å gjøre med lang avstand til psykisk helsevern eller rett og slett kommunikasjonsproblemer i møtet med legen. På grunn av språkvansker kan mange samer ha problemer med å få frem hva som feiler dem. Dette kan medføre at de ikke blir henvist videre, svarer Hansen.

Mentalt stress femdoblet
Studien viser også - de tre folkegruppene sett under ett - at det mentale stressnivået i form av angst og depresjon er fem ganger høyere hos dem som ofte er diskriminert eller mobbet enn hos etniske nordmenn.

Mest angst og depresjon har kvinner og menn som ofte blir diskriminert eller mobbet. Blant disse kvinnene har nesten 30 prosent et høyt mentalt stressnivå, mens i tilsvarende gruppe blant menn rapporterer vel 20 prosent om mentale problemer. Det mentale stressnivået avtar med graden av diskriminering og mobbing.

- Men når vi sammenligner de tre folkeslagene, ser vi altså at samene reagerer med lavest mentalt stressnivå i form av angst og depresjon - og det til tross for at de er mest utsatt for diskriminering og mobbing, sier Ketil Lenert Hansen. 

Kan skyldes kulturreisning
Antropolog Vigdis Stordahl, leder av forsknings- og utviklingsavdelingen ved Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS), er uenig med Ketil Lenert Hansen, som hevder at samene takler diskriminering best fordi de er vant til det.

Hun mener dette resultatet snarere kan settes i sammenheng med hva som har skjedd blant samene de siste ti årene. - Det har vært en samisk kulturreisning og bevisstgjøring blant samene som, i motsetning til kvenene, har organisert seg sterkere og fått en rekke nye institusjoner. Resultatet av dette kan være at de plasserer ansvaret for diskriminering og mobbing utenfor seg selv og det enkelte individ, sier hun.

- Kan du forklare dette nærmere?

- Kvenene er ikke så mange og har heller ikke så god institusjonell støtte som samene. Flere av de nye samiske institusjonene, som for øvrig er etablert her i indre Finnmark, kan bidra til et kollektivt vern, blant annet ved at samiske politikere rykker ut ved overtramp og forsvarer samene offentlig. Jeg tror nok at dette kan ha bidratt til at samene ikke tar mobbing og diskriminering så mye innover seg som de to andre gruppene, svarer Stordahl. Hun har arbeidet mye med identitetsproblematikk blant samer, og har en doktorgrad om samer i den moderne verden.

Del av Saminor-studien

Som ledd i sitt doktorgradsarbeid i samfunnsmedisin har stipendiat og pedagog Ketil Lenert Hansen ved Senter for samisk helseforskning på Medisinsk fakultet ved Universitetet i Tromsø gjennomført en større studie blant samer, kvener og etniske nordmenn.

Studien er gjennomført i samiske områder i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag. Doktorgradsarbeidet hans, som er en del av den store samiske helse- og levekårsundersøkelsen (SAMINOR), har resultert i to publiserte artikler så langt.

Fra den tredje studien om diskriminering, mobbing og mental helse, som omtales her, har Hansen så langt bare foreløpige resultater å vise til. I denne studien deltok 13.703 personer. Deltakerne besvarte spørsmål om diskriminering, mobbing og mental helse - derav 33,8 prosent samer, 7,5 prosent kvener og 58,7 prosent etniske nordmenn. 

Gruppert etter bakgrunn

Deltakerne i Saminor-studien ble delt i tre grupper, etter graden av samisk bakgrunn.

Samisk bakgrunn 1:
- Deltakerne og deres foreldre og besteforeldre snakker/har snakket samisk hjemme.
- 98 prosent sier at deres bakgrunn er samisk og 94 prosent oppfattet seg som samer.

Samisk bakgrunn 2:
- Minst to av besteforeldrene snakker/snakket samisk.
- 61 prosent sier at deres bakgrunn er samisk og 42 prosent oppfatter seg som samer.

Samisk bakgrunn 3:
- Minimum ett samisk kjennetegn: Deltakeren har samisk bakgrunn/snakker samisk/føler seg som same/en av foreldrene eller besteforeldrene snakker eller snakket samisk/minimum en av foreldrene hadde samisk bakgrunn.
-l 43 prosent sier at deres bakgrunn er samisk, og 26 prosent oppfatter seg som samer.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!