Foretaksreformen trenger mer nyanser enn kritikerne legger til grunn

Debattinnlegget «Foretaksreformen – da systemet begynte å forme lederne» reiser et viktig spørsmål: Belønner dagens styringsmodell ledere som er mer opptatt av økonomi enn av faglig kvalitet og pasientsikkerhet? Kritikken treffer en bekymring mange deler, men etter min vurdering beskriver den ikke utviklingen vi ser i dagens spesialisthelsetjeneste.

Det er liten tvil om at økonomi og aktivitet lenge har vært de mest synlige styringsparameterne i helsevesenet. Men det betyr ikke at foretaksmodellen nødvendigvis utvikler ledere som setter budsjett foran pasienter. Tvert imot har en viktig utvikling de siste årene vært å gi ledelse og styrer bedre verktøy for å følge kvalitet, pasientsikkerhet og medisinske resultater – på samme systematiske måte som økonomi følges opp.

Utfordringen har nemlig ikke vært mangel på økonomiske data. Utfordringen har vært mangel på lett tilgjengelig og sammenlignbar styringsinformasjon om kvalitet og kliniske resultater.

De kliniske spørsmålene må løftes inn i styrerommet

Derfor har vi i Helse Sør-Øst RHF, sammen med fagmiljøer og nasjonale aktører, utviklet et klinisk dashbord som samler indikatorer for kvalitet, pasientsikkerhet samt forbruksrater av helsetjenester. Formålet er enkelt: Å flytte flere av de viktige kliniske spørsmålene inn i styrerommet.

Gir vi befolkningen likeverdige helsetjenester? Hvor finner vi uønsket variasjon? Er det tegn til over- eller underbehandling? Hvordan utvikler pasientsikkerheten seg? Har enkelte sykehus bedre resultater som andre kan lære av?

Dette er i dag spørsmål som diskuteres systematisk i oppfølgingen av helseforetakene i Helse Sør-Øst. Dersom et sykehus skiller seg ut med høy dødelighet, svakere behandlingsresultater eller uventede forbruksrater, blir dette gjenstand for analyser og dialog mellom fagledelse, administrerende direktør, styreleder og regionalt helseforetak. Tilsvarende brukes gode resultater som grunnlag for læring og forbedring.

Dette er vanskelig å forene med påstanden om at ledere primært vurderes på økonomi alene.

Hvordan unngå en ensidig debatt?

Jeg er enig i at tillit, faglig integritet og etiske refleksjoner er grunnleggende verdier i helsetjenesten. Men løsningen er ikke å sette økonomi og kvalitet opp mot hverandre som motpoler. God ledelse handler om å balansere begge deler. Helsevesenet forvalter betydelige offentlige ressurser, og vi har et ansvar for å bruke dem på en måte som gir størst mulig helsegevinst for pasientene.

Nettopp derfor trenger vi styringsinformasjon som viser både hva vi oppnår og hvordan ressursene brukes.

Foretaksreformen kan og bør diskuteres. Ingen styringsmodell er perfekt. Men debatten blir fattigere dersom vi overser den betydelige utviklingen som har skjedd innen kvalitetsstyring og pasientsikkerhet. Det sentrale spørsmålet er ikke om ledere skal være opptatt av økonomi eller kvalitet. Spørsmålet er hvordan vi sikrer at begge perspektivene inngår i beslutningene.

Min erfaring er at norske sykehusstyrer og helseledere i økende grad etterspør nettopp dokumentasjon på kvalitet, pasientsikkerhet, overlevelse, variasjon og pasientnytte. Det er en utvikling som fortjener oppmerksomhet.

Foretaksmodellen bør vurderes på grunnlag av hvordan den faktisk utvikler seg – ikke bare hvordan den en gang ble oppfattet. Når kvalitet og pasientsikkerhet i stadig større grad løftes inn i styringsdialogen, er det et tegn på at systemet ikke bare måler det som er lett å telle, men også det som betyr mest for pasientene. Det er vanskelig å se dette som noe annet enn en styrke.

Ingen oppgitte interessekonflikter