Hvordan sikrer vi at generalistkompetansen verdsettes?

Andreas Moan tar i sitt innlegg opp en svært viktig problemstilling: behovet for generalistkompetanse både i små og store sykehus, ikke minst blant sykepleiere. Det er derfor en god grunn til å minne om at noen av løsningene han etterlyser allerede finnes.

For det første har det eksistert spesialistgodkjenning for avanserte kliniske allmennsykepleiere i Norge (generalister) siden 2020. Denne spesialistgodkjenningen var den første for sykepleiere og var i utgangspunktet et politisk satsningsområde for å styrke kompetansen i kommunehelsetjenesten, men det har i etterkant vist seg at det er behov for denne kompetansen også i spesialisthelsetjenesten. Ordningen med spesialistgodkjenning for allmennsykepleierne er nettopp et forsøk på å løfte, tydeliggjøre og verdsette bred klinisk og systematisk kompetanse hos sykepleiere – i tillegg til de mer spesialiserte områdene.

Reel faglig karrierevei

For det andre: Som svar på sykehusenes behov for både breddekompetanse og økte karriere- og utviklingsmuligheter på sengepost, har Lovisenberg diakonale høgskole, i tett samarbeid med sykehusene i Helse Sør-Øst-regionen, utviklet videreutdanning i klinisk sykepleie med fem fordypningsområder. Denne utdanningen er bygget for å styrke den kliniske generalistkompetansen, samtidig som sykepleiere kan fordype seg i ulike problemstillinger knyttet til bestemte pasientgrupper. Videreutdanning i klinisk sykepleie kan bygges videre til en mastergrad i allmennsykepleie, slik at sykepleiere på sengepost får en reell faglig karrierevei uten å måtte forlate avdelingen til fordel for mer spesialiserte funksjoner.

Det er derfor viktig at debatten om «riktig kompetanse» ikke bare handler om å etablere nye ordninger, men også om å ta i bruk og verdsette det som allerede finnes. Skal vi beholde sykepleiere der pasientene er – på sengepostene og i kommunene, de brede kliniske funksjonene – må generalistkompetanse anerkjennes faglig - og også lønnes deretter.

Regjeringens forslag om spesialistgodkjenning innen anestesi, barn, intensiv, operasjon, kreft, helsesykepleie, jordmorfaget og psykisk helse, rus og avhengighet er viktig. Men samtidig må vi ikke glemme at generalisten allerede er definert og godkjent som spesialist, og at det finnes utdanningsløp som er utviklet nettopp for å styrke denne kompetansen i sykehusene. Spørsmålet blir da: Hvordan sikrer vi at denne kompetansen faktisk tas i bruk, og at generalistkompetanse verdsettes, – både i faglige strukturer og i lønnssystemene?

Ingen oppgitte interessekonflikter.