Forventer folkehelsegrep:
Dette mener helsepolitikere om reklamepress mot barn
Snart legger regjeringen frem sin stortingsmelding om folkehelse. Flere har tatt til orde for en 18-årsgrense på reklame for usunn mat og drikke. Helsepolitikerne mener noe må gjøres for å beskytte barn og unges helse, men er uenige om hva.
En litteraturgjennomgang bestilt av Verdens helseorganisasjon (WHO), som inkluderte totalt 96 studier og ble publisert i tidsskriftet JAMA Pediatrics i fjor, viser sammenheng mellom mengde reklame for usunn mat og drikke og forbruk.
Og som Dagens Medisin skrev nylig, tar flere helseaktører til orde for en 18-årsgrense på reklame for usunn mat og drikke for å beskytte barn og unges helse.
– Nå må politikerne gjøre det vi vet virker, som er å regulere reklame. Det er helt uakseptabelt at vi har overlatt til matvarebransjen å gjøre det selv, sa generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Mina Gerhardsen, til Dagens Medisin tidligere denne måneden.
Opererer med 13-årsgrense
I 2012 kom Stoltenberg II-regjeringen med et forslag om regulering av markedsføring av usunn mat og drikke som er rettet mot barn under 18 år. Året etter kom regjeringen med et revidert forslag, hvor den fortsatt la opp til et lovforbud, men da var forslaget endret til å omfatte barn under 15 år. Det ble imidlertid lagt i skuffen, mens bransjen fikk på plass en selvreguleringsordning med Matvarebransjens Faglige Utvalg (MFU) som selvdømmeorgan.
I MFU-ordningen er aldersgrensen for beskyttelse mot markedsføring satt til 13 år.
Dagens Medisin har stilt helsepolitikere fra alle partiene i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget spørsmål om regulering av reklame for usunn mat og drikke rettet mot barn, og hvilke forventninger de har til folkehelsemeldingen som legges frem i slutten av mars, når det gjelder forebygging av overvekt og fedme hos barn og unge.
FrP: – Opplysning og kunnskap er det aller viktigste
– Mener Frp at dagens selvreguleringsordning fungerer godt nok?
– Jeg mener vi politikere skal være svært forsiktig med å vedta sensur av reklame og markedsføring. Mat og drikke er selvfølgelig helt lovlig, uavhengig av om det er sunt eller ikke. Samtidig er det umulig å trekke grensen ved hva som er sunt og usunt. Jeg tror det viktigste vi gjør overfor barn og unge er å opplyse dem om hvor viktig sunn mat og aktivitet er for helsen, svarer Bård Hoksrud som er helsepolitisk talsperson for Frp.
– Er det tilstrekkelig med 13-årsgrense på reklame for usunn mat og drikke?
– Jeg mener det. Det er utrolig vanskelig å regulere dette, fordi det er vanskelig å tyde hvem reklamen er rettet til. Barn og unge vil bli eksponert for reklame for hurtigmat, til tross for at den ikke er rettet mot dem. Derfor mener jeg det er viktig med god opplæring og kunnskap om sunne vaner, mat og aktivitet til barn og unge.
– Bør reklame for usunn mat og drikke rettet mot barn under 18 år forbys?
– Vi skal være veldig forsiktig med å forby reklame. Samtidig er det vanskelig å regulere om en reklame er rettet mot en på 16 år eller 18 år. Eksponeringen vil være til stede uansett, og derfor er gode kunnskapsgrunnlag for unge viktige, slik at de kan ta godt begrunnede valg.
– Hvilke forventninger har du til folkehelsemeldingen når det gjelder forebygging av overvekt og fedme hos barn og unge?
– Overvekt og fedme har utviklet seg til å bli en av våre største helseutfordringer. Det er viktig at det tas tak i, men jeg tror man gjør seg selv en bjørnetjeneste om man innfører et reklameforbud, klapper seg selv på skuldra, og tenker at jobben er gjort. Her handler det om å sørge for at folk gjør de beste valgene for seg selv, og da er opplysning og kunnskap det aller viktigste, svarer Hoksrud.
Ap: – Viktig å gjøre noe med den ugreie markedsføringen
Cecilie Myrseth som sitter i komiteen for Arbeiderpartiet, sier hun ikke kan si så mye om dette før regjeringens folkehelsemelding kommer. Hun svarer ikke på spørsmålene, men kommer med en kort kommentar:
– Det er viktig å gjøre noe med den ugreie markedsføringen rettet mot barn og unge. For Arbeiderpartiet er arbeidet med å sikre at alle kan leve gode og helsefremmende liv, og ta grep mot de sosiale og ulike forskjellene – også i helse, veldig viktig og hovedmålet med vår folkehelsepolitikk, sier Myrseth.
– Nå er regjeringens folkehelsemelding rett rundt hjørnet, noe jeg ser frem til. Da vil nok disse temaene bidra til mange spennende debatter fremover, som jeg ser frem til å delta i, legger hun til.
Høyre: – Barn og unge påvirkes til å ta usunne valg
Også Høyre vil vente med å ta stilling til en eventuell endring i regulering av slik markedsføring rettet mot barn og unge, til etter at folkehelsemeldingen er lagt frem.
– Høyre mener at inaktivitet og fedme er folkehelseutfordringer vi må gjøre mer for å forebygge. Vi kommer til å avvente regjeringens fremleggelse av folkehelsemeldingen før vi tar stilling til nye grep som gjelder markedsføring av usunne matvarer til barn og unge. Det er uheldig at markedsføring påvirker barn og unge til å ta usunne valg, sier Erlend Svardal Bøe som har ansvar for folkehelse i Høyre.
Han viser til at Høyre i regjering tok flere grep for å bidra til bedre helsevalg blant barn og unge.
– Vi innførte folkehelse og livsmestring som et tverrfaglig tema i skolen, og vi inngikk en intensjonsavtale for et sunnere kosthold med matvarebransjen. Samarbeidet med matvarebransjen har gitt gode resultater.
For noen uker siden publiserte Fafo en evaluering av samarbeidet som viser at eksisterende produkter i matbutikkene har fått en gradvis reduksjon av salt, fett og sukker.
– Høyre vil videreføre dette samarbeidet for å gjøre det enklere for folk å velge sunt, sier Bøe.
Rødt: – Det er behov for å se på regelverket
Rødt mener dagens selvreguleringsordning ikke fungerer godt nok.
– Både de store selskapene som selger matvarer og dagligvarekjedene har økonomisk gevinst av at vi blir fristet til matvarer som smaker godt, men ikke alltid er det beste valget for helsen vår. Før du og jeg går inn i butikken, er en rekke valg allerede tatt for oss: hvor varene står, hvilke varer som er i øyehøyde, hvilke varer som er ved kassen, størrelsen på forpakningene og slike ting, sier Rødts representant i komiteen Seher Aydar.
– I dag gjøres de valgene med mål om å tjene mest mulig penger for dagligvarekjedene og matprodusentene. Det er dessverre ikke alltid det samme som å tilrettelegge for gode helsevalg, legger hun til.
– Er det tilstrekkelig med 13-årsgrense på reklame for usunn mat og drikke? Bør reklame for usunn mat og drikke rettet mot barn under 18 år forbys?
– I utgangspunktet er dette regelverk som er vanskelig både å utforme og håndheve. Veldig mye av den reklamen som er rettet mot voksne sees også av barn. Så kommer det viktige spørsmål som hva er sunn og usunn mat, hva avgjør om en reklame er rettet mot barn eller mot voksne? Jeg tror det er behov for å se på regelverket, men er usikker på hvordan vi best innretter det, svarer Aydar.
– Hvilke forventninger har du til folkehelsemeldingen når det gjelder forebygging av overvekt og fedme hos barn og unge?
– God folkehelsepolitikk må anerkjenne at vi har ulike utgangspunkt. Vi vet at forskjeller i økonomi gir forskjeller i helse. Det handler om at de med lav inntekt ofte jobber i mer belastende yrker, at det å ha dårlig økonomi gir bekymringer og en dårligere bosituasjon. Derfor er mye av den viktigste folkehelsepolitikken vi kan gjøre, politikk som utjevner forskjeller: som å heve minstesatsene på stønader, sørge for lavere egenandeler på helsehjelp, gjøre tannlege til en del av egenandelsordninger.
– Jeg forventer at regjeringen tar med seg folkehelsen også inn i andre politikkområder. Også håper jeg vi slipper en debatt som individualiserer helse. Nye tall viser at en lavinntektsfamilie må bruke en betydelig større andel av inntekten sin dersom de skal kunne spise etter kostrådene sammenlignet med en familie med høyere inntekt. Samtidig har de med høyest inntekt råd til å kjøpe seg hjelp med helsa hvis de trenger det. Det må politikken ta inn over seg.
– Viktige folkehelsegrep vil være å fjerne momsen på norsk frukt og grønt slik Rødt har foreslått, eller å sørge for at alle barn og unge har råd til å være med på en idrett.
KrF: – Må regulere de stedene barn og unge utsettes for reklame
KrFs helsepolitiske talsperson Olaug Bollestad tar til orde for et overordnet regelverk for å regulere stedene barn og unge blir utsatt for reklame.
– Selvreguleringsordningen er et viktig aspekt, men kanskje viktigere er nye informasjons- og reklamekanaler som for eksempel TikTok, hvor vi ser at godteri, boller og søtsaker trender. Jeg mener regjeringen må vurdere et overordnet lovverk som må regulere de stedene barn og unge beveger seg og blir utsatt for reklame, som sosiale medier, sier hun.
– Det er åpenbart viktig å sørge for at barn og unge ikke utsettes for slik målrettet reklame. Riktig mat har stor påvirkning for barns utvikling. Her mener jeg både myndigheter og store techselskaper vær være seg sitt ansvar bevisst.
– Jeg håper også at influensere er seg sitt ansvar bevisst og ikke reklamerer for godteri.
Bollestad sier videre at hun forventer at regjeringen i folkehelsemeldingen kommer med klare anbefalinger og tiltak som gjør det enklere for enkeltmennesker å ta gode valg for sin helse.
– Jeg håper regjeringen i folkehelsemeldingen kommer med tiltak som gjør det lettere for helsemyndighetene og dagligvarebransjen å muliggjøre sunne matvalg for alle. I en tid med økende matvarepriser og generell dyrtid er det viktig at staten bidrar til at alle har muligheten til å velge sunne alternativer.
Pasientfokus: – Tror aldersgrensen er for lav
– Mener Pasientfokus at dagens selvreguleringsordning fungerer godt nok?
– Det kan se ut til at dagens ordning med selvregulering fungerer for noen aktører, men kanskje ikke alle, og kanskje ikke i stor nok grad, svarer Irene Ojala som representerer Pasientfokus i komiteen.
– Jeg har inntrykk av at mange aktører er bevisste og mer varsomme i møte med barn. Samtidig ser vi jo mange aktører som ikke er varsomme overfor barn. Barn og unge er ofte veldig åpne og mottakelige for reklame, og kanskje ikke veldig bevisste på at det de utsettes for, er sterkt kjøpepress og sterke markedskrefter.
– Er det tilstrekkelig med 13-årsgrense på reklame for usunn mat og drikke?
– Jeg tror aldersgrensen er for lav. Barn er barn til 18 år. Unge over 13 år er nok vel så utsatt her som de under 13 år, om ikke mer utsatt.
– Bør reklame for usunn mat og drikke rettet mot barn under 18 år forbys?
– Det er jo ganske naturlig at forskingen viser sammenheng mellom mengde reklame for usunn mat og drikke og forbruk. Jeg synes det er et godt argument for at Stortinget bør regulere reklame mot barn og unge mer enn i dag.
– Hvilke forventninger har du til folkehelsemeldingen når det gjelder forebygging av overvekt og fedme hos barn og unge?
– Jeg er spent på hva regjeringen skriver om hvordan det kan bli mer fysisk aktivitet i skolen. Alle barn er på skolen, det er en viktig fellesarena. Ikke alle barn går på masse idrett og aktiviteter, og ikke alle barn har foreldre som lærer dem å være aktive, og det kan og bør ikke Stortinget vedta at de gjør heller. Men hvis alle barn i skoletiden får gått på turer og lærer å bli glad i å bevege seg og være ute i naturen, har skolen gjort en stor og viktig jobb, svarer Ojala.
– Det er også viktig at barn og unge – og foreldrene – får god kunnskap om kosthold. Det er ofte utfordrende å gi kunnskap om kropp og kosthold på en sunn og god måte. Unge utsettes for mange myter og mye brutalt kroppspress, og mange bruker kunnskap om kalorier og næring til usunn slanking og spiseforstyrrelser. Det kan være like alvorlig som utvikling av overvekt. Barn og unge kan også være overvektige i perioder uten at det betyr at de bør utsettes for sterke korrigeringer. Uansett er kunnskap om hva som er bra for kroppen helt avgjørende, og her er både foreldrene og skolen viktige.
– Og så tror jeg det er viktig å se på samfunnets ansvar her, det er ikke bare individets ansvar å forebygge fedme. Det må være mye i omgivelsene våre som preger utviklingen. Det tror jeg vi trenger mer kunnskap om, sier Irene Ojala.
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har ikke svart på Dagens Medisins gjentatte henvendelser.
